Tør ikke være oss selv på jobb

En fersk undersøkelse fra Randstad Norge viser at nesten halvparten av de spurte innrømmer at de ikke føler de kan være åpne om hvem de er på jobben. Det er problematisk og bør tjene som et varsko til norske arbeidsgivere.

Jeg er privilegert. Jeg er en hvit, heterofil mann, som har jobbet hardt, men som aldri har møtt motstand bare på grunn av den jeg er.

I mitt tilfelle har det resultert i at jeg i dag er leder for den norske avdelingen av verdens største HR- og rekrutteringsselskap. Jeg har utallige fordeler fordi jeg tilhører majoriteten, og det erkjenner jeg.

Ifølge Randstads ferske arbeidsgiverundersøkelse identifiserer hele én av tre norske arbeidstakere seg som en minoritet på arbeidsplassen basert på eksempelvis kjønn, seksuell orientering, nasjonalitet, religion eller funksjonshemming.

Dette er en betydelig andel av arbeidsstyrken, mennesker som møter unike utfordringer og har perspektiver som må anerkjennes og verdsettes.

I en stadig mer globalisert verden blir satsing på mangfold og inkludering viktigere for en arbeidsplass som tar mål av seg å være et godt sted å jobbe.

Våre funn viser at selv om minoriteter er mindre kritiske til arbeidsgivere når det gjelder likestillingsarbeid, rapporterer hele 4 av 10 at de har møtt hindre i karriereprogresjonen nettopp på grunn av sin identitet.

Det er også verdt å merke seg at minoritetsmenn opplever dette i større grad enn minoritetskvinner.

Til sammenligning oppgir 20 prosent av majoritetsnordmenn at deres identitet har vært en barriere for deres karriereutvikling.

Selv om diskriminering er ulovlig, vet vi at arbeidslivsdiskriminering forekommer. Det betyr at arbeidsgivere må jobbe proaktivt med holdningsarbeid og gode tiltak for å lykkes med inkludering.

Mangfold og inkludering kommer ikke av seg selv

45 prosent av norske arbeidstakerne sier de holder aspekter ved egen person skjult på jobben.

Kanskje ikke så rart hvis så mange opplever hindre i karriereprogresjonen hvis de er åpne om hvem de er.

Det at mange er ukomfortable med å være seg selv på jobb skaper mistrivsel – noe som også vil påvirke produktivitet og kreativitet.

I disse dager heiser mange virksomheter regnbueflagget, et standpunkt for mangfold og likestilling. Da er det et beklagelig bakteppe at mange fremdeles dysser ned sin identitet på jobb.

Flagging er bra, det er også markeringer av forskjellige høytider eller merkedager som Eid eller Verdensdagen for psykisk helse. men vi trenger også bedrifter som erkjenner at mangfold og trivsel på arbeidsplassen ikke kommer av seg selv, og som jobber målrettet med inkluderingsarbeid som reduserer diskriminering på arbeidsplassen.

Høye forventninger til ledelsen

Norske arbeidstakere har høye forventninger til hvordan arbeidsplassen prioriterer arbeidet med mangfold og inkludering.

Halvparten sier de ser en mangfoldig arbeidsstyrke som viktig. Samme antall prioriterer en mangfoldig ledelse høyt.

For at arbeidsgivere skal tiltrekke seg og beholde de beste og klokeste hodene, må de være bevisst disse utfordringene og iverksette effektive tiltak for å fremme en inkluderende kultur.

Det innebærer å skape et miljø der alle føler de kan være seg selv, med like muligheter for alle, uavhengig av identitet.

I en tid hvor arbeidstakere har blitt mer bevisste på sine og arbeidsplassens verdier, vil virksomheter som ikke prioriterer disse aspektene miste attraktive kandidater til mer progressive konkurrenter.

Mangfold skaper en rikere arbeidsplass med et bredere spekter av perspektiver, noe som igjen kan føre til økt innovasjon og problemløsning.

Mangfoldige team er beviselig mer kreative og effektive, noe som gir en betydelig konkurransefordel.

Når vi i tillegg vet at kunder, partnere og investorer i økende grad ser på selskapenes verdier og samfunnsansvar som viktige faktorer i sine beslutningsprosesser, kan virksomheter ikke bare styrke sitt omdømme og resultater, men også oppfylle sitt samfunnsansvar på en meningsfull måte gjennom å jobbe målrettet og strategisk med inkludering.

Jeg startet med å si at jeg er privilegert. At jeg erkjenner dette betyr også at jeg erkjenner at diskriminering og utenforskap i arbeidslivet finnes.

Denne erkjennelsen er viktig for at man skal kunne gå fra ord til handling. Ikke bare fordi det er rett å gjøre, men også fordi det er det smarteste for fremtidens arbeidsplass.