REPower EU i Brussel, EUs initiativ for å bli uavhengig av fossilt brensel og overgangen til det grønne skiftet. FOTO: Rolf Iver Mytting Hagemoen/Norsk Varmepumpeforening).

Sist oppdatert: 07-01-2026 Pressemelding 

NOVAP: EU skjerper energikrav – Norge må henge med

Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) støtter fullt ut EUs reviderte bygningsenergidirektiv fra 2024.

Direktivet er et sentralt virkemiddel for å frigjøre kraft til den grønne omstillingen og for å sikre forutsigbare rammevilkår for både næringslivet og boligeiere.

I sitt høringssvar til Energidepartementet understreker NOVAP at Norge må innføre direktivet innen fristen 29. mai 2026.

En vesentlig forsinkelse vil kunne gi betydelige konkurranseulemper for norsk næringsliv, som opererer i et felles nordisk og europeisk marked.

Utdatert regelverk bremser utviklingen

Mens EU har redusert sine klimagassutslipp med om lag 37 prosent siden 1990, har Norge redusert utslippene med om lag 13 prosent i samme periode.

NOVAP peker på at dagens norske energikrav i TEK (byggteknisk forskrift) i stor grad stammer fra 2010, og at den teknologiske utviklingen siden den gang har gjort kravene utdaterte.

- Det er et betydelig potensial for å forbedre energiytelsen i bygg gjennom økt bruk av varmepumper, smarthusteknologi og solceller.

- Analyser fra SINTEF og Skanska viser at energieffektivisering i bygg kan frigjøre om lag 13 TWh innen 2030 og opptil 42 TWh innen 2050.

- Dette er kraft som er nødvendig for videre elektrifisering av industri og transport, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

Nye verktøy for bygg og boligeiere

Direktivet inneholder flere konkrete virkemidler som skal støtte bygningseiere og boligeiere i arbeidet med energieffektivisering og renovering:

• Renoveringspass (artikkel 12): En skreddersydd, digital plan for gradvis renovering av bygning eller bolig til en høy energieffektiv standard
• Felles kontaktpunkter (artikkel 18): Såkalte «one-stop-shops» som tilbyr koordinert teknisk, administrativ og finansiell veiledning gjennom hele renoveringsprosessen
• Minstekrav til energiytelse (artikkel 9): Krav som prioriterer de byggene med lavest energiytelse først, slik at innsatsen rettes mot der energisparepotensialet er størst

Avgjørende for et rettferdig grønt skifte

NOVAP understreker at implementeringen av artikkel 17 er avgjørende for å sikre et rettferdig grønt skifte.

Artikkelen pålegger staten å legge til rette for finansiering og prioritere støttetiltak rettet mot sårbare husholdninger og personer som er rammet av energifattigdom.

I henhold til artikkel 3 i direktivet skal Norge legge frem et utkast til en nasjonal plan for renovering av bygninger innen utgangen av 2025.

NOVAP påpeker at Norge i dag mangler en forpliktende og helhetlig renoveringsplan med konkrete virkemidler, tydelig fremdrift og klar kobling til det vedtatte målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030.

Usikkerhet knyttet til nytt energimerke fra 2026

- Vi er bekymret over at det planlagte norske energimerket for 2026 ikke ser ut til å basere seg på det nye direktivet.

- Dette kan føre til at Norge opprettholder tekniske barrierer og et regelverk som avviker fra resten av Europa, sier Hagemoen.

For å lykkes med den nødvendige renoveringsbølgen må det også sikres at fagarbeidere, rådgivere og prosjekterende har riktig og oppdatert kompetanse, i tråd med kravene i artikkel 26.

Dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne gjennomføre energieffektive tiltak med høy kvalitet og for å realisere målet om en klimanøytral bygningsmasse innen 2050.

Norske boligeiere er ikke direkte regulert av EU-direktivet

Det har vært betydelig feilinformasjon i den offentlige kommunikasjonen om Bygningsenergidirektivet fra 2024, særlig knyttet til hvem direktivets krav retter seg mot.

Direktivets bestemmelser pålegger ikke direkte plikter for norske boligeiere, men stiller krav til norske myndigheter om å fastsette rammer, mål og virkemidler i nasjonal politikk og regelverk.

Hvordan og i hvilken grad kravene påvirker boligeiere, avhenger av nasjonale valg ved gjennomføringen.

Det er derfor viktig å presisere at direktivet gir handlingsrom for nasjonal tilpasning, og at eventuelle forpliktelser for boligeiere følger av nasjonal gjennomføring, ikke direkte av EU-retten.