Norge ligger langt bak

Digitalisering i byggebransjen kan redusert utslipp med 50 prosent, sørge for 50 prosent raskere prosjektgjennomføring og klimagasskostnad med 33 prosent – tilsvarende 100 milliarder kroner i året.

Likevel henger bransjen langt etter.

– Bygg- og anleggsbransjen ligger langt bak innen digitalisering sammenlignet med andre bransjer. Det er den største muligheten vi har, men også den største utfordringen, sier Lars Zahl, direktør for CC Rental i Ramirent.

I en fersk undersøkelse utført av Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent, oppgir brann av ti personer på arbeidsplassen må være mer digital innen tre år for å være konkurransedyktig.

Det største hindret for digitalisering er ifølge respondentene manglende kunnskap.

Størrelse grad av digitalisering i bransjen kan imidlertid gi svært positive effekter – på flere planer. I en strategiutvikling av Byggenæringens Landsforening i 2017 kalt «Digitalt Veikart», kommer det frem at digitalisering i byggebransjen kan bidra til:

33 prosent kostnadsreduksjon
50 prosent lavere klimagassutslipp
50 prosent raskere prosjektgjennomføring
50 prosent økning i eksport av produkter og tjenester

– Digitalisering i bransjen er helt klart og nødvendig tiltak på veien mot å jobbe mer effektivt og bærekraftig.

– Ved å utnytte innsamlet data kan vi bruke maskiner mer energieffektivt og sørge for bedre planlegging gjennom alle prosjektfasene, sier Guri Bardal, IT- og digitaliseringssjef i Ramirent

Behov for en digital grunnmur

Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforbund, forklarer at det i Norge gjennomfører byggeprosjekter for mellom 500 og 600 milliarder kroner hvert eneste år.

– En kostnadsbesparelse på bare 20 prosent vil tilsvare en innsparing på nærmere 100 milliarder kroner i året. En forutsetning for å ta ut dette potensialet, er at vi investerer i en felles digital grunnmur.

Tvedt mener digitale løsninger er nøkkelen til en bygg- og anleggsbransje som er mer produktiv, mer miljøvennlig og mer lønnsom. Derfor må digitalt verktøy bli en naturlig del av utstyrsparken.

Han trekker frem at myndighetene og det offentlige – som står for omkring 40 prosent av markedet, bør gå foran og realisere en slik, digital grunnmur.

– Det er en fragmentert bransje, så her må myndighetene gå foran og legge til rette for informasjonsutveksling, felles produktdatamaler og standardisering som muliggjør et digitalt skifte.

Felles retningslinjer på tverr av aktører

Samtlige av ekspertene er eneste om at en felles grunnmur er veien å gå for å lykkes.

– Det er vanskelig å hente ut effektene hvis vi ikke har felles retningslinjer på tverr av aktørene.

– Det finnes mange gode, digitale løsninger, men vi trenger å snakke sammen på tverrselskaper, bransjer og verdikjeder, slik at de fungerer sammen og kan øke den totale effektiviteten, forklarer Zahl.

– Hvis det blir satt en standard for hvilken type data som skal hentes ut fra maskiner og utstyr, kan innsikten bli brukt på tverr, uansett produsent og leverandør.

Deretter må det tilrettelegges for økt kunnskap, forståelse og kompetanse blant ansatte.

– Vi trenger folk som kan ta i bruk verktøyene, og aller helst forstå dem såpass godt at de kan være innovative i bruken av dem.

– Utfordringen i bransjen er å få tak i disse menneskene og i tillegg etterutdanne egne ansatte så en er rustet for omstilling, sier Tvedt.

Bardal trekker frem at det også er kostbart – spesielt for små og mellomstore bedrifter.

– Det er kostbart for mange små aktører å investere i digitale verktøy. Det kreves investering i form av tid til opplæring og å sørge for at verktøyene faktisk blir brukt. For mange er dette en satsing det er utfordrende å gjøre lønnsom, sier hun.

Digitalisering er nødvendig for å nå bærekraftsmål

Digitalisering er helt nødvendig på veien mot en mer bærekraftig byggebransje, og målet om at norsk industri som helhet skal være utslippsfri innen 2050.

En tidligere Landsforening utført av Byggenæringens viser at den norske bygg-, anleggs- og eiendomssektoren tilfører 14,7 millioner tonn Co2-utslipp i verden.

Et tall som ifølge målene satt i «Digital Veikart» kunne vært halvert med større grad av digitalisering.

– Ved å hente ut data fra maskiner og utstyr kan en sørge for bedre utnyttelse av utstyr og maskiner. Digitalisering kan sørge for at entreprenører kan planlegge bedre, og hele tiden velge løsninger som er mer bærekraftig, forteller Bardal.

I Ramirent utnytter den digitale teknologien på flere måter – for lønnsomhet, produktivitet og bærekraft.

– Den mest miljøvennlige anleggsmaskinen er den som ikke blir produsert, så utleie og maskindeling er i essens allerede et mer miljøvennlig valg.

– Med RamiShare tar vi delingsøkonomi et steg videre. Med en skreddersydd flåte tilgjengelig for alle aktører på byggeplassen under hele prosjektet, kan redusere klimautslipp og kostnader, og samtidig øke produktiviteten, forteller Zahl.

– Konseptet er utviklet i samarbeid med teknologiselskapet Irdeto. Det bygger på tilgangsstyring av maskinene på flåten gjennom app.

– Entreprenører kan alle booke og benytte maskinene etter behov, og betaler kun for tiden utstyret er i bruk, forklarer han.

På den måten trenger ikke aktører å leie inn maskiner over lengre perioder som kanskje bare er i bruk en kort periode. Dette tar ned kostnadene, men øker også effektiviteten.

En ansatt trenger ikke å vente på levering av maskiner eller utstyr, det er allerede der. Samtidig kuttes klimautslipp med langt mindre transportering av maskiner og utstyr.

Trenger flere kloke hoder og etterutdanning for ansatte i bransjen

For digitalisering av bygg- og anleggsbransjen, er det ifølge Bardal ikke bare snakk om maskinlæring og nye måter å bruke digitale verktøy på.

– Bransjen har en vei å gå når det gjelder digitalisering av administrative oppgaver, som igjen er viktig for produktivitet.

– Kun én av tre i Ramirentrapporten svarer på de bruker digitalt verktøy til tidsføring, HMS-rapportering og e-handel.

En tendens hun mener skyldes mangel på kunnskap, at ansatte ikke ser fordelene ved digitalisering og mangel på løsninger som er gode nok.

– Det er behov for digitale systemer som er komplekse nok, men samtidig brukervennlig nok til at alle aktører tilhørende et stort prosjekt kan samhandle på én digital plattform.

Gode løsninger og flere som tar dem i bruk, kan ifølge Tvedt åpne opp for flere, innovative løsninger som påvirker både lønnsomhet, produktivitet og bærekraft i bransjen.

– En viktig del av innovasjon skjer når en tar i bruk teknologi. Måten én person bruker og forstår et system kan være forskjellig, og det er også en kan videreutvikle enda bedre løsninger.

– For virkelig å sørge for en endring i bransjen, trenger vi flere studieplasser og klokker innen IT, samt nye tilbud om etterutdanning innen digitalisering i bransjen, avsluttes han