I anledning den europeiske arbeidsmiljøuka setter Arbeidstilsynet søkelyset på vanlige misforståelser om psykososialt arbeidsmiljø. Foto: Arbeidstilsynet.
Sist oppdatert: 19-10-2026 Norsk Byggebransje
Når tidspress blir en HMS-risiko på byggeplassen
Tidspress og motstridende krav kan skape HMS-risiko på byggeplassen. Arbeidstilsynet tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for psykososialt arbeidsmiljø.
Når fremdriftsplanen sprekker, kan ansatte i bygg og anlegg bli stående mellom krav til tempo, kvalitet, og sikkerhet.
Arbeidstilsynet advarer mot å gjøre arbeidsmiljøproblemer til et spørsmål om hvor mye den enkelte tåler. Både arbeidsmiljøregelverket og byggherreforskriften stiller krav som er relevante når tidspress skaper risiko.
Kort oppsummert
- Arbeidstilsynet advarer mot å gjøre arbeidsmiljøproblemer til et spørsmål om hvor mye den enkelte ansatte tåler.
- STAMI trekker frem bygg og anlegg som eksempel på hvordan krav til fremdrift, kvalitet og sikkerhet kan komme i konflikt.
- Fra 1. januar 2026 ble eksisterende krav til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere i regelverket.
- Arbeidsgiver skal kartlegge og forebygge relevante psykososiale risikofaktorer i samarbeid med de ansatte.
- Byggherreforskriften stiller også krav til å sette av tilstrekkelig tid til arbeidsoperasjonene i byggeprosjekter som omfattes av forskriften.
Forsinkelser, stramme tidsfrister og endringer i fremdriftsplanen kan skape krevende situasjoner på en byggeplass.
Arbeidet skal gjennomføres effektivt, samtidig som kravene til kvalitet og sikkerhet må ivaretas, men hva skjer når disse hensynene kommer i konflikt og hvem har ansvaret for å håndtere belastningene som kan oppstå?
I en pressemelding 19. oktober 2026 retter Arbeidstilsynet søkelyset på tre vanlige misforståelser om psykososialt arbeidsmiljø. Pressemeldingen kommer i forbindelse med den europeiske arbeidsmiljøuka, som i år retter oppmerksomheten mot forebygging av psykososiale risikoer.
Et sentralt budskap er at virksomhetene må undersøke forholdene som skaper belastninger, fremfor å rette oppmerksomheten utelukkende mot den enkelte arbeidstakers evne til å håndtere dem.
Når fremdrift og sikkerhet trekker i hver sin retning
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har tidligere brukt bygg- og anleggsbransjen som et konkret eksempel på hvordan motstridende krav kan oppstå i arbeidshverdagen.
I en artikkel fra 2018 beskriver instituttet hvordan forsinkelser i et byggeprosjekt kan føre til at ansatte får beskjed om å øke arbeidstempoet, til tross for at det kan bli vanskelig å forene tidsfristene med kravene til kvalitet og sikkerhet.
Slike situasjoner kan skape det arbeidsmiljøforskningen omtaler som rollekonflikter. Det innebærer at arbeidstakeren møter krav eller forventninger som ikke uten videre lar seg oppfylle samtidig.
STAMI understreker at rollekonflikter ikke nødvendigvis skyldes stor arbeidsmengde. Problemet kan også være at forventningene til hvordan arbeidet skal utføres, trekker i forskjellige retninger.
Forskning som STAMI viser til, har identifisert hyppige rollekonflikter som en risikofaktor for både psykiske plager og muskel- og skjelettplager.
Rollekonflikter er også undersøkt som en mulig risikofaktor for sykefravær, men forskningsresultatene om denne sammenhengen er ikke entydige.
Funnene gjelder arbeidslivet generelt og dokumenterer ikke hvor utbredt slike belastninger er i bygg- og anleggsbransjen spesielt.
Arbeidsgiver kan ikke legge hele ansvaret på den ansatte
Arbeidstilsynet viser til at kurs i stressmestring og andre tiltak som skal gjøre medarbeiderne bedre rustet til å håndtere en krevende arbeidshverdag, kan være nyttige.
Samtidig må man ta hensyn til om belastningene skyldes måten arbeidet er organisert på. Stemmer det, må arbeidsgiver også undersøke og håndtere disse forholdene.
- Vi må være forsiktige med å gjøre arbeidsmiljøproblemer til et spørsmål om hvor mye den enkelte tåler, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
For bedrifter i bygg og anlegg er dette relevant når ansatte opplever at oppgaver ikke lar seg gjennomføre innenfor tilgjengelig tid, eller når ulike hensyn gjør det uklart hva som skal prioriteres.
Det kan være nødvendig å vurdere bemanning, arbeidsfordeling, tidsfrister og hvordan beslutninger blir kommunisert.
En situasjon hvor flere ansatte møter de samme utfordringene, bør ikke automatisk behandles som et spørsmål om individuell stressmestring.
Arbeidstilsynet understreker også at den som først melder fra om en belastning, kan gjøre arbeidsgiveren oppmerksom på et problem som gjelder flere.
Byggherren har også ansvar for tidsplanen
Tidspress i byggeprosjekter er ikke bare relevant etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø.
I prosjekter som omfattes av byggherreforskriften, stiller § 5 krav til byggherrens planlegging og oppfølging av sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø (SHA).
Byggherren skal blant annet sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjonene. Vurderingene som ligger til grunn for tidsrammene, skal dokumenteres.
Arbeidstilsynet presiserer i sin kommentar til forskriften at dette skal bidra til å forebygge risikoforhold som følge av tidspress, tidsnød og arbeidsoperasjoner som faller uheldig sammen i tid.
Også fremdriftsplanleggingen skal bidra til at ulike arbeidsoperasjoner kan gjennomføres uten at de skaper fare for arbeidstakerne.
Disse bestemmelsene handler om byggherrens ansvar for SHA i prosjektet.
De er ikke identiske med arbeidsgivers plikter etter reglene om psykososialt arbeidsmiljø, og de fritar heller ikke den enkelte arbeidsgiveren fra eget HMS-ansvar.
Begge regelverkene viser likevel hvorfor tidsplaner og organisering er relevante når virksomhetene skal forebygge risiko i bygg og anlegg.
Tydeligere regler fra 1. januar 2026
Fra 1. januar 2026 ble bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø tydeligere i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.
Ifølge Arbeidstilsynets veiledning innebærer endringene ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og utdyper plikter som allerede gjaldt.
Blant arbeidsmiljøfaktorene som nå omtales tydeligere, er uklare eller motstridende krav og forventninger, arbeidsmengde, og tidspress, støtte og hjelp i arbeidet, samt selvbestemmelse og innflytelse.
Det er samtidig viktig å skille mellom krevende arbeidsforhold og uforsvarlige belastninger.
Det er ikke forbudt å ha det travelt eller møte krevende situasjoner på jobb.
Arbeidsgiver må imidlertid vurdere om belastningene samlet sett er forsvarlige, blant annet ut fra hvor omfattende de er, hvor ofte de oppstår, hvor lenge de varer og hvilke forhold som bidrar til å redusere risikoen.
I forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A, er kravene til kartlegging, risikovurdering og forebyggende tiltak presisert.
Arbeidsgiver skal kartlegge relevante psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort, og lang sikt. Kartleggingen skal tilpasses virksomheten og inngå i det systematiske HMS-arbeidet.
Forskriftens eksempler er ikke en obligatorisk sjekkliste som alle virksomheter må gjennomgå punkt for punkt.
Hvilke forhold som må undersøkes, avhenger av virksomhetens aktiviteter, organisering og risikobilde.
Psykososial risiko hører også hjemme i HMS-arbeidet
Arbeid i høyden, tunge løft, maskiner og andre fysiske risikofaktorer er viktige deler av HMS-arbeidet i bygg og anlegg. Arbeidsmiljøet handler imidlertid også om hvordan arbeidet organiseres, hvilke krav som stilles, og hvilken støtte medarbeiderne får.
Arbeidstilsynet viser til at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager og sykefravær. Det kan også bidra til økt risiko for feil og ulykker.
Dette gjør det relevant å undersøke hvordan ulike arbeidsmiljøfaktorer påvirker hverandre.
Når en fremdriftsplan endres, kan det for eksempel være nødvendig å vurdere om ansatte fortsatt har tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre oppgavene forsvarlig, om prioriteringene er tydelige, og om utfordringer blir meldt videre til dem som kan gjøre noe med situasjonen.
Slike vurderinger bør inngå i det forebyggende arbeidet, fremfor først å komme på dagsordenen når belastningene allerede har ført til problemer.
De ansatte må være med på å finne løsningene
Arbeidsgiver har hovedansvaret for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, men skal ikke kartlegge utfordringene og utvikle tiltak uten å involvere arbeidstakerne.
Forskriften stiller krav om at kartlegging, risikovurdering og nødvendige tiltak gjennomføres i samarbeid med de ansatte og deres representanter.
Verneombudet har en særskilt rolle i å ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker, mens tillitsvalgte også kan være viktige samarbeidspartnere.
For bygg- og anleggsbedrifter kan erfaringene fra håndverkere, fagarbeidere, baser og andre som utfører arbeidet, gi verdifull informasjon om hvordan planlegging, prioriteringer, og samarbeid fungerer i praksis.
Medvirkning innebærer ikke at arbeidsgiveren overfører ansvaret til medarbeiderne, men at deres kunnskap brukes til å forstå risiko og utvikle tiltak som er tilpasset arbeidshverdagen.
Fem spørsmål bedriftene bør stille seg
Med utgangspunkt i Arbeidstilsynets veiledning og STAMIs forskning kan disse spørsmålene være relevante for virksomhetenes HMS-arbeid:
- Motstridende krav: Opplever ansatte at kravene til fremdrift, kvalitet og sikkerhet blir vanskelige å forene?
- Arbeidsmengde: Er bemanning, tidsfrister og tilgjengelige ressurser tilpasset oppgavene som skal utføres?
- Tydelige prioriteringer: Vet medarbeiderne hva som skal prioriteres når fremdriftsplanen endres?
- Støtte i arbeidet: Har ansatte tilgang til nødvendig hjelp og faglig støtte når utfordringer oppstår?
- Medvirkning: Får de som utfører arbeidet, mulighet til å bidra når arbeidsmiljøet kartlegges og tiltak skal vurderes?
Spørsmålene er eksempler på forhold det kan være aktuelt å undersøke, ikke en uttømmende eller obligatorisk sjekkliste.
Arbeidstilsynets hovedbudskap er at virksomhetene må identifisere hva som skaper belastningene og rette tiltakene mot årsakene.
For bygg- og anleggsbransjen innebærer det også å se nærmere på hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres.
En stram fremdriftsplan er ikke i seg selv et brudd på arbeidsmiljøregelverket, men når tidspress og motstridende krav skaper risiko for de ansatte, må de ansvarlige undersøke forholdene og iverksette nødvendige tiltak.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Arbeidsgivere skal forebygge psykososiale belastninger, mens byggherreforskriften stiller egne krav til tidsplanlegging og sikkerhet i byggeprosjekter.