- Vi må bli enda flinkere til å snakke om hva som faktisk virker i praksis. Ikke bare hva vi ønsker å oppnå, sier Guro Steine, konserndirektør for bærekraft, marked og kommunikasjon i GK. Foto: GK
Sist oppdatert: 07-05-2026 Pressemelding
Hva kutter egentlig utslipp i byggenæringen?
Byggenæringen mangler ikke klimamål, men de største utslippskuttene kommer ikke nødvendigvis fra de mest profilerte tiltakene.
GK peker i stedet på det som faktisk ser ut til å virke i praksis: rehabilitering fremfor utskifting, smartere produksjonslogistikk, ombruk av tekniske installasjoner og tiltak som reduserer utslipp i drift og verdikjede.
Den overordnede rammen for dette er GKs egne klimamål fram mot 2030.
Målene er verifisert av Science Based Targets initiative (SBTi), men i møte med prosjekter, kunder og drift er det ikke målene som avgjør. Det er hvilke tiltak som faktisk gir effekt og reduserer utslipp.
- Vi må bli enda flinkere til å snakke om hva som faktisk virker i praksis. Ikke bare hva vi ønsker å oppnå, sier Guro Steine, konserndirektør for bærekraft, marked og kommunikasjon i GK.
Fire effektive grep peker seg ut.
Bruke det som allerede finnes
På Bærum sykehus har GK rehabilitert ventilasjonsanlegget mens sykehuset har vært i full drift. Tretten ventilasjonsaggregater er byttet ut, mens kanalnettet er beholdt.
Tiltaket gir en årlig energibesparelse på rundt tre millioner kilowattimer, det samme som strømforbruket til 150-200 husholdninger og reduserer utslippene med om lag 50 tonn CO₂-ekvivalenter.
Samtidig reduseres driftskostnadene betydelig.
- Rehabilitering blir ofte undervurdert. Mange tenker fortsatt at man må bygge nytt for å få effekt, men i mange tilfeller ligger de største gevinstene i å bruke det som allerede er der, sier Steine.
Kortreist produksjon
På Huseby i Oslo har GK valgt å flytte produksjonen tettere på byggeplassen. I stedet for å prefabrikkere tekniske løsninger i Øst-Europa, er det etablert en egen produksjonshall i nærheten av anlegget.
Her bygges blant annet varme- og kjølesentraler før de transporteres inn i fjellanlegget.
- Når vi flytter produksjonen nærmere prosjektet, reduserer vi transport, får bedre kontroll og kan jobbe mer effektivt.
- Det er et godt eksempel på at bærekraft og lønnsomhet kan gå hånd i hånd, sier Steine.
Tenke nytt om det vi kastet før
Ombruk av tekniske installasjoner kan være et reelt alternativ i flere prosjekter, men det krever nye former for samarbeid i hele verdikjeden.
På Aursmoen skole er ventilasjonskanaler fra Klemetsrud skole brukt på nytt.
Løsninger for å oppgradere eksisterende ventilasjonsaggregater finnes også på markedet og bidrar til å redusere behovet for nye materialer samtidig som levetiden forlenges.
- Mange tekniske installasjoner har lang teknisk levetid, men blir likevel byttet ut altfor tidlig. Når vi vurderer hva som faktisk kan brukes videre, åpner det seg et betydelig potensial, sier Steine.
Ombruk stiller nye krav til planlegging, logistikk og samarbeid, men erfaringene så langt er at både markedet og leverandørene responderer positivt.
Når det mest effektive ikke lenger er det mest spennende
For GK ligger de største utslippene utenfor egen drift. Scope 3-utslippene knyttet til materialer, leverandører og byggenes bruk i driftsfasen, utgjør rundt 98 prosent av det totale klimaavtrykket.
- Det er her de virkelig store utslippene ligger, men det er også her vi er mest avhengige av at flere aktører drar i samme retning, sier Steine.
I praksis handler dette om alt fra mer energieffektive bygg og smartere, behovsstyrt drift, til riktige valg av tekniske løsninger, kuldemedier med lavere klimabelastning og materialer med lavere utslipp.
Samtidig blir bærekraft fortsatt behandlet som en opsjon, og valgt bort når kostnader og fremdrift strammes til.
Hun mener at den største barrieren for å velge mer klima- og miljøvennlige løsninger er en kombinasjon av regelverk, kostnader, kompetanse og risikovilje, og hva som veier tyngst varierer mellom prosjekter, kunder og tekniske valg.
- Det er ikke mangel på muligheter, men særlig kompetanse- og planleggingsbehovet blir ofte undervurdert.
- Samtidig som lave marginer og «tryggest å gjøre som før» gir lav risikovilje og vedlikeholder myten om at bærekraft alltid blir dyrere og mer tidkrevende, sier Steine.
Elektrifisering av bilparken
Elektrifisering av bilparken er ikke lenger et oppsiktsvekkende grep. For GK har det likevel vært blant de mest effektive tiltakene for å redusere direkte utslipp.
Med rundt 1000 servicebiler viser foreløpige beregninger for 2025 en reduksjon på nær 15 prosent, tilsvarende rundt 520 tonn CO₂-ekvivalenter.
Det peker på en utfordring som går igjen i næringen.
- Løsningene som faktisk kutter utslipp, er sjelden de som får mest oppmerksomhet, avslutter Guro Steine.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Det mest interessante i saken er derfor ikke i seg selv, men prioriteringen av tiltak med dokumenterbar effekt. Når GK samtidig beskriver at de største utslippene ligger i scope 3, peker det mot en kjent utfordring i byggenæringen: de virkelig store kuttene avhenger ofte av materialvalg, rehabilitering, leverandørledd og drift, ikke bare av hva selskapene gjør internt.