Selv om energisikkerhet er et viktig område, er behovet for å tøyle klimaendringene å anse som en ordre. Byggebransjen i Norge og Europa har mye å vurdere i sin respons til kravene som stilles i 2023. Jon Helsingeng, adm. dir. for Eaton Norden. Foto: Eaton Norden​​​​​​​

Fem energitrender for byggebransjen i 2023

Hvilke trender vil forme nærings-, bolig- og industribygningssektoren i 2023? Energi vil være et overordnet tema. 

Energimangelen som dukket opp i Europa etter hvert som etterspørselen tok seg opp etter koronapandemien, ble forsterket av krigen i Ukraina – og førte til en historisk forsyningsklemme.

Resultatet er en vedvarende innsats både nasjonalt og i resten av Europa, for å trygge energisikkerheten.

Konsekvensene kjenner vi alle, de galopperende energiprisene bør motivere både bransje og sluttbrukere til å se etter måter å redusere energibruken på.

Reduksjon av karbonutslipp er også en prioritert oppgave, med FNs COP27-møte i november 2022 som en påminnelse – om det skulle være nødvendig.

Selv om energisikkerhet er et viktig område, er behovet for å tøyle klimaendringene å anse som en ordre. Byggebransjen i Norge og Europa har mye å vurdere i sin respons til kravene som stilles i 2023.

Trend 1: Reduksjon av energibehov

Myndigheter over hele Europa gjør det de kan for å redusere energibehovet og demme opp for virkningene av de høye energiprisene. Den uavhengige tenketanken Bruegel har utarbeidet en land- for-land-oversikt over spekteret av tiltak som er igangsatt: Nasjonale finanspolitiske svar på energikrisen.

For byggeiere er den røde tråden behovet for å forvalte energien forsiktig og på nye måter. I Norge har myndighetene gått høyt ut for å sikre at private boligeiere skjermes for de aller verste virkningene av energikrisen, mens det for næringslivet er så som så med effektive ordninger.

Strategisk bruk av energilagringssystemer vil kunne være et foretrukket alternativ for mange.

Fordelen med energilagring er at bedriften eller huseieren kan lagre energi fra strømnettet som kan konsumeres i de periodene energiprisene er som høyest. De kan også lagre energi fra sine eventuelle fornybarkilder som solenergi, og bruke den når de ønsker.

Dette skiftet i energibruksmønsteret er allerede i gang, men har fått mer fart som en følge av energikrisen og de høye prisene. I løpet av 2023 forventer vi å se økt etterspørsel etter slike energilagringssystemer.

Trend 2: Regulatoriske frister

Tiltak for å redusere energiforbruket er også drevet av regulatoriske tidsfrister. Innsatsen for å levere på disse fristene vil intensiveres i 2023.

EU-landene, som Norge følger tett regulatorisk, har fått i oppgave å iverksette klimapakken «Fit for 55», som skal sikre at landene jobber for å redusere sine netto klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030.

Noen av kravene ble oppjustert i fjor for å understøtte REPowerEU-initiativet. Dette initiativet tar sikte på å gjøre Europa uavhengig av russisk gass og samtidig sette fart på økt energidistribusjon fra fornybar energi.

Trend 3: Elektriske kjøretøy og fornybar energi

Byggeiere blir ofte overrasket når vi snakker om lading av elektriske kjøretøy og fornybar energi i samme setning. For mange er det ikke innlysende hvordan ladeinfrastruktur for elbiler kan øke energieffektiviteten til et bygg, men det er nettopp det som skjer ved en sektorkobling som innebærer å knytte energiproduksjon tettere sammen med energiforbruk – og å utnytte fornybar energi på en mer effektiv måte.

Denne tilnærmingen som vi kaller «Building as a Grid» for kommersiell og industriell eiendom – eller «Home as a Grid» for boligeiendom – gjør bygget om til et energiknutepunkt.

Økt utbredelse av denne trenden hos byggeiere forventes i 2023, i takt med at utfasingsdatoen for bensin- og dieselbiler nærmer seg.

Norge har vært et foregangsland når det gjelder toveislading som gjør at eierne kan selge energi tilbake til nettet – og denne trenden vil bre seg i resten av Europa.

Trend 4: Renovering og oppgradering

Fornyet fokus på renovering vil være et fremtredende trekk i 2023, da bygg- og huseiere ønsker å redusere virkningen av høye energipriser ved å etterisolere og installere solcellepaneler og smarte løsninger for energistyring.

Et ekstra incentiv til renovering og oppgradering vil komme i form av nasjonale forskrifter fra statlige initiativer som EUs reviderte energiytelsesdirektiv (EPBD).

EPDB vil blant annet legge til rette for at landene vektlegger elbillading i både nye og renoverte bygg for å fremskynde overgangen til en helelektrisk bilpark.

I Norge har dette vært et krav i nybygg siden sommeren 2021, og de fleste land forventes å innføre lignende reguleringer hvis de ikke allerede har det.

Trend 5: Bekjempe kompetansemangelen

Elektrokompetanse er en mangelvare over hele Europa. Å utdanne flere som kan installere infrastrukturen som er nødvendig for å gjennomføre energiomstillingen, er prioritert over alt.

I Norge har det lenge vært et fokus på å øke andelen som velger yrkesfag som elektro, og hele sektoren bør vektlegge tiltak som sikrer at den får den arbeidskraften som behøves.

Strategier som vil erstatte fossilt brensel med en energimiks mer rettet mot fornybare kilder vil kreve mye infrastrukturarbeid, og nødvendigvis menneskene og kunnskapen til å utføre det.

Automatisering og mer effektive arbeidsprosesser vil avhjelpe situasjonen fordi det vil gjøre det mulig at færre faglærte oppnår mer på samme tid.