Avbildet: Robert Steen og Hilde Sandvik (journalist og konferansier). Lars Mamen (daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn). Bård Johansen (politioverbetjent i Økokrim) Foto: Fair Play Bygg Oslo

Årskonferanse i Fair Play Bygg: – Sats på fagopplæring!

– Lønnstyveri, farlig arbeid, tvangsarbeid, trusler, vold, dødsulykker – det er dessverre mer arbeidslivskriminalitet i næringen vår enn det vi liker å tenke på.

Dette sier Lars Mamen – daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn – i åpningsinnlegget under årskonferansen på Kuben videregående skole i Oslo. Fair Play Bygg jobber for å synliggjøre og bekjempe arbeidslivskriminalitet og avdekke lovbrudd i bransjen.

Mamen sammenligner a-krim med råttenskap og påpeker at vi står foran en stor endring i landet, med bygging av ny industri og modernisering av infrastruktur.

– Men vi kan ikke bygge Norge på råtten flis. Friske bjelker og stendere må brukes i det norske huset. Dersom vi ikke får fjerna råttenskapen fra arbeidslivet, står vi langt dårligere rusta til å gjennomføre noe grønt skifte i Norge. Det er fagfolk som må til, ikke underbetalte, ufaglærte, underkua, utnytta arbeidsfolk.

Mamen understreker at det er mange gode bedrifter i næringen og trekker spesielt fram fagopplæring og lærlingeordningen.

– Lærlingeordning og fagopplæring er verdifullt, og kan brukes som en strategi mot a-krim. Norge trenger fagfolk.

– Gå ut og gjør alle folkeslag til lærlinger i bygg, anlegg og elektrofag! oppfordrer Mamen, som Fair Play Byggs variant av misjonsbefalingen – til applaus fra salen.

Årsrapporten for 2022 blir presentert, og viser at Fair Play Bygg Oslo og omegn sendte inn 225 varsler om a-krim til offentlige etater i fjor. 78 av disse handler om lønnstyveri. 1. januar 2022 ble lønnstyveri innført i straffeloven av Solbergs regjering.

Likevel ser det¨ikke ut som at de kriminelle i arbeidslivet lar seg skremme av straffebudet – lønnstyveri er fortsatt en populær metode for a-krim, og kategorien det varsles mest om.

Oppsøkende svindlere og tvangsarbeid

Mamen trekker også fram varsler om oppsøkende svindlere, og spesielt som et sesongfenomen – hver vår inngår mange huseiere avtaler om billig oppussing, og må betale store kostnader for å rette opp skadene som er påført boligen.

Tuva Syvertsen (fra folkemusikkgruppen Valkyrien Allstars) Foto: Fair Play Bygg Oslo

I disse miljøene er det også sterke indikasjoner på svært grov utnytting av arbeidsfolk, helt på grensen til tvangsarbeid – eller over den.

– Huseierne trenger voksenopplæring, sier Mamen

– Tvangsarbeid er den mest alvorlige formen for a-krim. Her blir mennesker mot sin vilje tvunget til utnyttelse i arbeid. Vi har også sendt inn noen saker om halliknettverk og prostitusjonstjenester, der det var virksomhet i bedrifter knyttet opp mot byggebransjen.

Mamen påpeker at når vi ser for oss tvangsarbeid, tenker vi gjerne på prostitusjon og kvinnelige ofre.

– Hvem skulle trodd at store, sterke bygningsarbeidere også kan bli rammet av tvangsarbeid?

– Når vi bruker begrepet offer, ser vi ikke for oss disse karene her. Men de kan også være et offer og bli utsatt for tvangsarbeid – og med mer krig og uro i Europa må vi nesten regne med at det kommer til å bli et fenomen som ikke blir mindre, men større.

– Byggenæringen har behov for utenlandsk arbeidskraft og vi inviterer arbeidstakere inn i en bransje der vi vet det er stor risiko for a-krim.

– Men vi gir dem ikke de verktøyene de trenger for å løse sakene selv – det blir overlatt til de frivillige i Norge å løse sakene. Kunne det vært rimelig å åpne døren for fri rettshjelp litt mer på gløtt?

Mamen snakker også om farlig arbeid. Arbeidstilsynet presenterte nylig at det var åtte dødsulykker i bygg og anlegg i fjor.

– Det kan vi bokstavelig talt ikke leve med. Her må næringen ta seg sammen. Mange ulykker kan unngås ved bruk av rett utstyr, stillas, fallsikring, god opplæring og bygging av god sikkerhetskultur.

Mamen berømmer politikerne fra både høyre- og venstresiden for å ha forstått alvoret i arbeidslivskriminaliteten. Han skryter også av samarbeidet med Arbeidstilsynet og andre etater:

– Det er tydelig at våre varsler blir prioritert av etatene. Mange av sakene har resultert i kontroll og stans, bøter, innkreving, konkurs, og politiet har også startet etterforskning i visse saker.

– Det viser at Fair Play Byggs virksomhet er et viktig tillegg til etatenes arbeid, sier Mamen.

Blir ikke tatt på alvor

Etter flere foredrag er årskonferansens siste innlegg en samtale om det videre a-krimarbeidet mellom aktører fra næringsliv, journalistikk og politikk.

Aleksandra Czech-Havnerås er fungerende daglig leder ved Frelsesarmeens migrasjonssenter, som har bidratt med 56 tips til Fair Play Bygg Oslo og omegn i 2022. Hun åpner samtalen med en klar tale:

– Jeg kjenner meg igjen i historiene, men ikke i unnskyldningene eller klagene på at det er så lite ressurser. Vi i frivillige organisasjoner har mye mindre ressurser, og har egentlig ikke ansvar for å gjøre denne jobben – vi skal bare supplere.

– Likevel føler jeg at vi hjelper folk som ingen andre vil ta imot og at vi tar på oss en veldig tung jobb.

Hun forteller videre at de har følt seg ignorert av myndighetene.

– Det er bare Lars og Fair Play Bygg som har tatt oss på alvor.

– Vi mangler å bli sett, og vi mangler at myndighetene tar ansvar for arbeidsinnvandrere og integreringspolitikk.

 Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn. Foto: Fair Play Bygg Oslo og omegns

Journalist og konferansier Hilde Sandvik, påpeker det rådgiver Maren Amble Stinessen vektlegger i Fair Play Bygg Oslo og omegn sin årsrapport.

Hun merker en markant forskjell ved at hun blir tatt på mer alvor etter at hun begynte å jobbe i Fair Play Bygg, i forhold til da hun jobbet med de samme problemstillingene i Kirkens bymisjon.

– Hvorfor blir man ikke tatt på alvor? spør Sandvik.

– Jeg vet ikke. Er det fordi vi er “idealister”? Er det fordi det fins strukturelle motsetninger til at folk skal integreres i dette landet? Jeg er lei av denne bruk- og kast-holdningen mot arbeidsinnvandrere.

– Jeg tok denne runden selv for ti år siden, som en utnyttet utenlandsk arbeidstaker, og det var helt forferdelig. Så vær så snill – ta oss på alvor!

For dårlige på inndragning av pengespor

Bård Johansen, politioverbetjent i Økokrim påstår at det er en realitet at kriminalitetsbildet og dets omfang er i rask utvikling og går foran dem hele tiden, samtidig som det ikke fylles på med nok ressurser og midler.

– Vi har ikke vært gode nok på verdi- og gjenstandsinndragning – det er det bare å si.

– Vi har hjemler for å sikre verdier, og kunne og burde ha gjort dette i mye større grad. Det gjelder for hele politiet, og på hele området med økonomisk- eller profittmotivert kriminalitet.

Han mener også at det foreligger et stort problem med tverretatlig informasjonsdeling, og at de må få styrket denne og erkjenne det store forbedringspotensialet.

– Vi må få til et bedre samspill og en utvikling hvor det offentlige tar et klarere, tydeligere og større ansvar for de problemstillingene som Aleksandra peker på når det kommer til hvem vi skal ivareta, og hvordan vi gjør det. Vi må forenes om hvordan vi skal jobbe.

Ønsker offentliggjøring av kriminelle aktører

– Når politiet og Frelsesarmeen snakker, er det nesten to virkelighetsbilder som legges fram, sier Sandvik.

Hun spør Gunnar Thorenfeldt, gravejournalist i Aftenposten, om han kan si noe om hvor han mener bristen ligger?

– Jeg er veldig glad i Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon, men jeg skulle gjerne sett at de ikke var her – mye av dette burde vært knyttet opp til de rettighetene og den hjelpen disse personene burde ha fått.

– Det har vært et problem at paragrafene som ofte brukes i a- krimsaker, ikke gir rettigheter.

Han vil også trekke fram offentlighetsproblematikken og hemmeliggjørelse av navngivelse rundt kriminelle aktører.

I tillegg savner han mer informasjon fra rapportene til a- krimsentrene; blant annet hvor mye penger politiet har inndratt, hvor mange som faktisk får en rettskraftig dom, og hva konsekvensene blir.

– Det jeg tenker disse sakene viser veldig tydelig, er at det er en form for taushetskultur innenfor byggebransjen, og at det som skjer på en byggeplass burde vært en offentlig sak.

– Denne taushetskulturen har vært veldig fordelaktig for de kriminelle – som da lettere kan holde pågående kriminalitet hemmelig.

– Vi mangler altså navn og bilder og å få satt bjeller på katten, sier Sandvik.

– For forbrukerne og samfunnets del, mener jeg at det hadde vært bedre å faktisk få visst om den kriminaliteten som pågår og hvem som bedriver den, og at dette hadde blitt kommunisert ut til det offentlige – det tror jeg hadde vært mye mer skjerpende.

– Jeg har jo hørt flere ganger at folk er reddere for at Einar Haakaas skriver om dem, enn at Arbeidstilsynet kommer på kontroll, sier Thorenfeldt.