Espen Slette, avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Foto: Nkom.
Sist oppdatert: 01-10-2025 Pressemelding
KI-vekst uten regulering bekymrer nordmenn
7 av 10 nordmenn ønsker strenge regler for hvordan kunstig intelligens skal kunne brukes.
- Vi skal beskytte brukerne, uten å kvele muligheter for innovasjon, sier Nkom.
Syv av ti nordmenn ønsker strengere lover for bruk av kunstig intelligens (AI). Det viser en ny undersøkelse fra Nkom via Respons Analyse. Befolkningen ser AI som et kraftig verktøy, men etterspør klar regulering for å beskytte brukere uten å kvele innovasjon.
Vil ha AI regler for både enkeltpersoner og selskaper
Et flertall av nordmenn er enig i at «Det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens kan brukes av enkeltpersoner og selskaper».
Det viser en ny undersøkelse fra Respons Analyse, utført på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Kun 8 prosent er uenig med flertallet.
- Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter AI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko.
- Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom.
Ifølge undersøkelsen er det flere kvinner enn menn (7 prosentpoeng flere) og flere over 55 år (74%) som ønsker seg strenge regler.
Lager KI-sandkasse for innovasjon
Onsdag denne uken utløper høringsfristen for den nye loven om kunstig intelligens (EUs «AI act»). Nkom har fått tilsynsansvaret for praktiseringen av regelverket.
De nye reglene stiller ulike krav til tiltak, avhengig av hvilken risikokategori bruken av KI tilhører.
- Vi skal sørge for å balansere muligheten for innovasjon for næringslivet med trygghet for brukerne.
- Sammen med KI-Norge skal vi sørge for opprettelsen av en regulatorisk KI-sandkasse, hvor bedrifter kan teste ut nye løsninger i trygge miljøer, før de slippes på markedet.
- Det kan bidra til at man unngår å måtte trekke løsningene tilbake senere, på grunn av høy risiko ved bruk, sier Slette.
Mange etterlyser mer regulering
Også i det offentlige er etterspørselen etter regulering av den digitale omstillingen høy.
Hele 95 prosent av Kommune-Norge ønsker tydeligere ledelse fra regjeringen og staten i den digitale omstillingen, viser rapporten «IT i praksis».
- Å bygge tillit til kunstig intelligens gjøres gjennom å sikre ansvarlig bruk og minimere risiko.
- Da forbrenningsmotoren ble tatt i bruk i kjøretøy, ble det fort et behov for trafikkregler. Det samme gjelder nå for bruken av KI, sier Slette.
Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av Nkom. Tallene er hentet fra en landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført 19.–30. juni 2025 blant 1 062 personer over 18 år.
Dataene er vektet på kjønn, alder og region for å sikre at resultatene speiler befolkningen.
Spørsmålet som ble stilt respondentene var:
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand «Det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes av enkeltpersoner og selskaper».
Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål, på en med en skala fra 1 til 5, der 1 var «svært uenig» og 6 var «svært enig», samt et nøytralt alternativ («vet ikke»).
Til sammen 70% (avrundet fra 69,6%) svarte at de var «enig» (33%) eller «svært enig» (36%) i påstanden.
Feilmarginen er på minst ±5 prosentpoeng, som betyr at vi med 95 % sikkerhet kan si at forskjellene vi rapporterer er reelle.
Spørsmål og svar om nordmenns forhold til KI
Hvor mange nordmenn ønsker strengere regler for AI?
Undersøkelsen viser at 7 av 10 nordmenn mener at kunstig intelligens bør reguleres strengere. Dette gjelder både bruk av AI i selskaper og privatpersoners anvendelse. Befolkningen ønsker lover som beskytter mot misbruk, men som samtidig ikke hindrer innovasjon og utvikling av nye løsninger.
Hvem har gjennomført undersøkelsen?
Undersøkelsen er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Den bygger på et representativt utvalg av befolkningen i Norge og gir innsikt i hvordan folk oppfatter både risiko, og muligheter ved kunstig intelligens i samfunnet.
Hva er hovedargumentet for strengere regulering?
Hovedargumentet for strengere regulering er å beskytte mot risiko knyttet til kunstig intelligens. Respondentene peker på faren for feilbeslutninger, overvåkning og misbruk av data. De ønsker samtidig at reguleringen balanseres slik at innovasjon og ansvarlig teknologibruk fremdeles kan vokse.
Gjelder ønsket om regulering både private og selskaper?
Ja, funnene viser at folk ønsker regler som gjelder både selskaper og privatpersoner. Målet er å sikre at alle som utvikler eller bruker kunstig intelligens har et tydelig ansvar for å følge lovverk, beskytte brukere og bidra til trygg bruk av teknologien i ulike situasjoner.
Hva gjør myndighetene med resultatet av undersøkelsen?
Nkom arbeider med forslag til et nytt regelverk for kunstig intelligens i Norge, og planlegger å få et tydeligere tilsynsansvar. Tiltakene kan inkludere strengere lover og testordninger, som KI-sandkasser, hvor bedrifter får prøve ut løsninger under kontrollerte forhold.
Er det forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen?
Ja, kvinner er mer positive til strengere regulering enn menn, med en forskjell på rundt syv prosentpoeng. Også aldersforskjeller er tydelige, hvor eldre aldersgrupper viser større støtte til regulering, mens yngre er mer opptatt av innovasjon og muligheter med kunstig intelligens.
Opinionen er tydelig: nordmenn vil ha kontroll over AI-bruken.
Når regulering balanseres med innovasjon, kan fremtidens AI-løsninger vokse med tillit. Denne debatten blir viktig for offentlig politikk, næringsliv og teknologiutvikling framover.