-At vi fortsatt, i 2022, skal diskutere et tema som kvinne garderober og toaletter på en arbeidsplass er bare tullete. Her har vi fått endring, nå er det handling og gjennomføring som skal til. Telekommunikasjonsmontør Heidi Lie. Foto: Privat

Ikke minoritet, men normalitet

Telekommunikasjonsmontør Heidi Lie i Bergen er en energibunt av de sjeldne. Hun er første kvinne i Norge med fagbrev innen telekommunikasjon og har et brennende engasjement for at flere kvinner skal velge verdens beste bransje.

Er du født med kabelkutter i hånda?

-Nei absolutt ikke, ler hun. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg ville bli når jeg gikk på ungdomsskolen. Mamma er utdannet lærer og pappa mekaniker. Jeg følte nok på at «alle» forventet at jeg skulle gå videre på allmennfag, men det var det eneste jeg var sikker på at jeg ikke skulle.

-Jeg var litt skolelei. Misforstå meg rett, jeg var ikke lei av å lære, men lei av alt det akademiske og firkantede. Jeg savnet praktiske fag og mer praktisk tilnærming til lærdom.

-Mange jenter valgte helse, men for meg som besvimer bare med tanken på blod var det utelukket. Derimot hadde jeg en liten drøm om å bli skipselektriker. En venn av familien jobbet på skip og kom alltid hjem med spennende historier som pirret min nysgjerrighet.

-Tilfeldigheter gjorde at jeg pratet med søsteren til en venninne, som da gikk på automasjon. Takket være henne tenkte jeg: «Ka søren, klart eg prøve!»

-At jeg landet på elektro er så tilfeldig som det kunne blitt, men jeg har aldri angret!

Første kvinne i Norge
-Jeg tilhører årskullet som kom først ut av videregående etter reform -94. Vi var nesten litt forsøkskaniner vil jeg si, og vi var innom mange ulike fag underveis.

-Jeg havnet i lære hos Telenor og hadde en fantastisk læretid. Av 70 lærlinger i Norge var jeg eneste jenta og ble den første damen i Norge som tok fagbrev i telekommunikasjon.

-Det var en utrolig fin tid, helt fram til lavkonjunktur og nedbemanningen kom i stor skala. Uten å gå i detalj ble det mye styr både i bedriften og i bransjen for øvrig. Det gikk ut over motivasjon og jeg kjente meg ferdig med teknisk sektor.

-Jeg stiftet familie, fikk to barn og valgte å jobbe innen skole, SFO og barnehage en periode. Det var veldig greit, men ikke helt meg.

-Det endte med at jeg takket ja til et vikariat hos Telenor Senter for Nettutbygging og da kjente jeg: jeg skal tilbake til yrke og fag!

-Jeg havnet i lære hos Telenor og hadde en fantastisk læretid. Av 70 lærlinger i Norge var jeg eneste jenta og ble den første damen i Norge som tok fagbrev i telekommunikasjon. Foto: Sørlie Media 

-Etter noen runder med oppkjøp endte bedriften min hos Bravida og ringen var sluttet. Å her er jeg fortsatt, 15 år etter og stortrives, ler hun.

Hva er forskjellen på en elektriker og en telekommunikasjonsmontør?

-Veldig kort fortalt ligger forklaringen i svak- og sterk strøm. Elektrikerne fikser stikkontakten og vi leverer WiFien.

-Jeg og mine kolleger jobber bl.a med fiber, tele og data, innen sikkerhet og brann. Vi liker oss like godt i stolper som i grøfta med kabel arbeid. Du finner oss i dataskap eller kanskje vi fikser ny brann sentral, for både privat og næringssektoren.

Du har et engasjement langt over gjennomsnittet for fag, kjønnsbalanse og mangfold. Tillitsvalgt i EL og IT Forbundet, leder av Montørjentene og svært aktiv i sosiale medier.

Yrkesstolthet, energi, frustrasjon og optimisme går hånd i hånd, fortell…

-Mitt største ønske er at bransjen skal våkne og se verdien av mangfold i alle ledd! At vi som kvinner ikke skal være en minoritet, men en normalitet. Vi er gode fagfolk som bidrar med kunnskap, arbeidsvilje og yrkesstolthet.

-For en bransje som vil være teknisk i forkant, som vil vokse gjennom innovasjon, som tenker bærekraft og samfunnsansvar er det på høy tid at alle våkner.

-Menn og kvinner, fra lærlinger til toppledere - om alle kjenner seg velkommen, inkludert og akseptert vil bransjen vokse, både internt og eksternt. For oss som elsker spenning finnes det ikke bedre plass å jobbe i enn elektrobransjen.

Med egen erfaring av utdanning som kvinne innen et mannsdominert yrke på 80-tallet, er det trist å konstatere hvor mye som slett ikke har endret seg. Hvor trykker skoen?

-Det er heldigvis mange menn som er positive til kvinner i bransjen. Største utfordringen er ledere som ikke har våknet og som ikke våger å åpne opp for mangfold.

-Det kan handle om usikkerhet og/eller redsel, men altfor ofte er holdningen: Hvorfor forandre på noe som funker?

-Jeg tror mange er ubevisst i sine handlinger, for det er trygt og godt med status quo. Men da blir vi stående på stedet hvil, mens andre bransjer suser forbi oss og sikrer rekruttering til sine fag. Det har ikke elektrobransjen råd til.

-Skal vi heve status på yrket må vi ha slutt på feilinformasjon

-Vi må også slutte å prate ned egne fag, spesielt overfor ungdommen. Lite provoserer meg så mye som dårlige rådgivere i skolen. Det gjelder slett ikke alle, la meg understreke det, men det er et betydelig problem.

-Yrkesfag er absolutt ingen dårlig utvei. Det bør aldri være et andrevalg eller noe man blir anbefalt om man er skolelei eller har en eller annen diagnose.

-Tvert imot, gjennom yrkesfag har du all verdens karrieremuligheter. Det er på tide vi snakker oss selv opp, sørger for at ungdommen får god, ærlig og riktig informasjon om yrkesfag.

-Et eksempel er påstanden om at du må være supergod i matte for å velge elektro. Det stemmer ikke!

Jeg har uendelig mange eksempler på elektrikere som ikke var god i matte på skolen, men som på elektrolinjen blomstrer og får toppkarakterer - fordi man plutselig ser og forstår hvorfor! Har du en interesse for noe, ja da lærer du.

Hva gjøres, hva bør gjøres?

-«Alle» vil, men få får det til. De fleste er enige i at de ønsker en jevn fordeling av kvinner og menn på arbeidsplassen, utfordringen er å gå fra ord til handling.

-Skal vi få en endring, må vi våge å trå inn i det usikre, litt utenfor komfortsonen. Kvinner og menn er ikke like, med bedre kjønnsbalanse vil arbeidsmiljøet forandre seg - nøkkelen til suksess ligger i kommunikasjon, respekt og tiltro til hverandre.

-Vi må lytte og lære, på tvers av kjønn, alder og oppvekst. Vi må legge bort prestisjen og se muligheten til å utvikles og lære av hverandre. Finne en balanse hvor alle er trygge på arbeidsplassen, og med sine kolleger på en naturlig måte.

-God kommunikasjon er vanskelig, men jeg bruker å si tenk på hvordan du har det hjemme. I en familie må vi snakke sammen, våge å være uenige, tørre å gi beskjed om noe ikke oppleves greit og vokse i samspill.

Heidi Lie har et engasjement langt over gjennomsnittet for fag, kjønnsbalanse og mangfold. Tillitsvalgt i EL og IT Forbundet, leder av Montørjentene og svært aktiv i sosiale medier.Yrkesstolthet, energi, frustrasjon og optimisme går hånd i hånd. Foto: Sørlie Media

Snu fokus
-Mange tror at byggenæringen har kommet lengre enn det som er realiteten. Vi kommer ikke langt bare med å ønske, nå er det på tide å gjennomføre.

-At vi fortsatt, i 2022, skal diskutere et tema som kvinne garderober og toaletter på en arbeidsplass er bare tullete. Her har vi fått endring, nå er det handling og gjennomføring som skal til.

-Det samme gjelder arbeidstøy, selvfølgelig skal alle ha tilgang til klær og sko som passer. Løsningene finnes, bare fiks det! Det er tragisk at dette fortsatt er et problem.

-Ifølge SSB er det kun ca 4% kvinner i elektrobransjen. I 2021 jublet man for at hele 7% av søkerne til elektro var jenter. Selvfølgelig er det topp, men hva så….

-Kvinner søker seg til utdanningen, men de blir ikke værende. Det må vi gjøre noen med.

-Skal vi lykkes med mangfold i bransjen og på arbeidsplassene må mennesker og kompetanse ivaretas. Kvinner skal bli sett på samme måte som sine mannlige kolleger, de skal ha samme muligheter til videreutdanning, kurser og forfremmelser.

-Vi som representerer 4% av næringen vet at vi som “hun dama” blir mer synlig – helt ufrivillig - på godt og vondt. Det er nok av eksempler på småbarnsforeldre, der arbeidsgivere legger forholdene til rette for levering og henting av barn f.eks.

-Mens den kvinner blir fulgt med argusøyne øynene og får høre at de er mye borte, er det ulikt for menn, bare fordi det er flere av dem.

-Nå setter jeg ting litt på spissen, men det er for å illustrere et poeng og forhåpentligvis påvirke noen til å snu tankene. Altfor mange kvinnelige elektrikere kommer ikke tilbake etter graviditet. Vet du som arbeidsgiver hvorfor?

-Vi må øke bevisstheten og omfavne ulikhetene, ivareta og inkludere mennesker - både kvinner og menn.

-Vi vil alle bli sett, hørt og verdsatt. Der man får trygghet, og tillit gir man også mer.

-Om vi bruker hodet på riktig måte er mulighetene ubegrensede, for fag, yrke, bransje og mennesker, avslutter Lie.