Kjent risiko også i Norge
Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at det har vært mellom 250 og 400 ulykker med sprengstoff hvert år i Norge de siste 5 årene. Foto: Pexels
Sist oppdatert: 03-07-2022

Tar ikke problemet på alvor 

Torsdag formiddag, 16 juni gikk det galt på en byggeplass i Gøteborg.

Udetonert sprengstoff smalt under jobb med tunnelbygging. Man tror at en maskin kom i kontakt med udetonert sprengstoff i forbindelse med boring under bakken.

Mannen i 30 årene som ble skadet er ansatt hos en underentreprenør på byggeplassen. Hans tilstand beskrives som alvorlig, men stabil ifølge Sahlgrenska universitetssjukhuset. Saken ble først omtalt av Byggnadsarbetare.

Kjent risiko også i Norge
Gjenglemte forsagere (gjenstående sprengstoff etter avfyring) er en velkjent risk ved byggeplasser, vei og anleggsarbeid. Spesielt der det har vært gravet, boret og sprengt tidligere.

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at det har vært mellom 250 og 400 ulykker med sprengstoff hvert år i Norge de siste 5 årene.

I 2021 så man dessverre en økning i statistikken, det kan skyldes at man hadde er et økt fokus på denne typen avvik, men mørketallene sier ikke tallene noe om.

Gamle eksplosiver i grunnen på norske byggeplasser kan koste entreprenører store summer og i verste fall kan liv gå tapt.

Kjent risiko også i Norge
-Tross at tjenesten har funnes tilgjengelig i mange år, er det allikevel altfor få som benytter seg av muligheten til enkle sikkerhetstiltak som sikrer liv og verdier, sier faglig ansvarlig i AF Decom, Kristoffer Modell. Foto: Catchlight 

Lukter lunta
Vi tok kontakt med hundefører og faglig ansvarlig i AF Decom, Kristoffer Modell. Kan dette også skje i Norge?

-Uten at jeg vil uttale meg om denne konkrete saken, er svaret ja, det kan absolutt skje i Norge.

-Ulykker som dette er med på å belyse problemet, dessverre er det altfor få byggherrer og entreprenører som tar det på alvor.

-Et konkret eksempel herfra er E39 prosjektet der vi tidligere i år fant en større mengde sprengstoff som i tillegg hadde initieringsmiddel (tennere).

-Der skulle de til å begynne å borre nye hull. Det kunne fått fatale konsekvenser hvis ikke dette ble avdekket, forteller Modell.

-Fakta er at ingen elektroniske sensorer kan måle seg med hundenesen, verken i fleksibilitet eller i kapasitet.

-Forsvaret har brukt søkshunder i all tid når det kommer til søk etter mennesker. Når det gjelder søk etter eksplosiver gjennomførte AF Decom første prøveprosjektet i Stålheia allerede i 2011, på oppdrag av Statnett.

-Det er dessverre ingen krav til søk før man iverksetter bygg- og anleggsprosjekter pr i dag.

-Tross at tjenesten har funnes tilgjengelig i mange år, er det allikevel altfor få som benytter seg av muligheten til enkle sikkerhetstiltak som sikrer liv og verdier.

-Heldigvis finnes det seriøse aktører som går foran. Statens Vegvesen, Bane NOR og Nye Veier har det som krav der det har vært sprengt tidligere og det skal gjøres mer arbeid.

-Norge er et land med mye berg og fjell, vi i AF Decom oppfordrer byggherrer og entreprenører til å bruke bakkesøkshund som et ekstra HMS tiltak for å unngå sprengningsulykker. Dette handler om HMS tiltak i prosjekter som krever at man skal borre, pigge og/eller grave.

Hundesøk kan redusere en risiko for anleggsarbeidere og forsterke HMS-arbeidet.
Kilde: Statens vegvesen og Forsvarets forskningsinstitutt

Svensk politi etterforsker ulykken i Sverige som en arbeidsplassulykke. Arbetsmiljöverket, Trafikverket og hovedentreprenør undersøker hendelsen.