Sonja Henie Ishall

Sonja Henie, en av norgeshistoriens mest berømte idrettsutøvere, har mer enn 50 år etter sin død blitt hedret med egen ishall sentralt i Oslo.

Den nye hallen, som ble tatt i bruk denne uken, ligger på sydsiden av Frogner stadion og sklir flott inn i omgivelsene, med grønt tak og en konstruksjon som minner om et skøyte-egg.

- Sonja Henie Ishall er det første anlegget av sitt slag i bydelen og endelig har kunstløp og kortbane et eget fast sted å være. Vegg i vegg bygges det en flerbrukshall, så sammen med Frognerbadet og Frogner stadion, blir dette et fantastisk idrettsområde for innbyggerne, sier Victoria Marie Evensen (Ap) i en melding.

Denne uka fikk to unge representanter fra Oslo Skøyteklubb vise frem sine ferdigheter på isen for eierskapsbyråd Victoria Marie Evensen og idrettsbyråd Omar Samy Gamal.

- Sonja Henie ishall er det første anlegget av sitt slag i bydelen og endelig har kunstløp og kortbane et eget fast sted å være. Vegg i vegg bygges en flerbrukshall, så sammen med Frognerbadet og Frogner stadion blir dette et fantastisk idrettsområde for innbyggerne. Her blir det både fornuftig flerbruk og gode miljøløsninger er, sier Victoria Marie Evensen (Ap).

- Byrådet satser stort på idrett i hele byen. Det er veldig bra for idretten at vi endelig har fått på plass ishall vest i byen, sier idrettsbyråd Omar Samy Gamal. - Her har idrettskretsen allerede fordelt istid, fortsetter han. - Det blir masse aktivitet for kunstløp, kortbane og rink-bandy som har hatt liten tilgang på ishaller og også hockey får bedre tilbud i vest med dette, sier han.

- Oslo har fått en unik hall med fremtidsretta funksjoner, den glir veldig fint inn i terrenget og respekterer sine historiske omgivelser, sier avdelingsdirektør Merete Hoff i Kultur- og idrettsbygg.

Frie tøyler innenfor strenge grenser
Geir Dyrvik, Sivilarkitekt MNAL og styreleder i Dyrvik arkitekter, forteller Norsk Byggebransje at Sonja Henie Ishall har vært et spennende prosjekt å jobbe med.

-Norconsult hadde et prosjekt tilbake i tid som ble skrinlagt av økonomiske årsaker. Siden vi har en rammeavtale med Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID), ble vi engasjert til å se på det prosjektet med nye øyne og nye forutsetninger.

-Byggherre KID skal ha ros for å gi oss lov til å fritt ta utgangspunkt i forprosjektet, med ganske frie hender, ut fra nye forutsetninger, ler han.

Ellingard Naturstein er Norges ledende natursteinsentreprenør

-Det har vært en lang reguleringsprosess, med mange involverte. Byantikvaren, Frognerparkens venner, Oslo Skøiteklub og bymiljøetaten har alle fått sagt sitt. I tillegg er området veldig detaljert regulert med høyde- og volumgrenser, som var ganske fikserte.

-Vi så tidlig at her lå det spennende muligheter til å utvikle prosjektet på en positiv måte. Det som var veldig morsomt er at vi innledningsvis, basert på enkle skisser, fikk stor støtte fra KID og byggtekniske rådgivere i Rambøll ble raskt begeistret.

-Det skapte tidlig et positivt og godt samarbeid. Også entreprenøren, Håndverkskompaniet, har vært med på notene og samarbeidet har vært meget godt hele veien.

-Jeg kan trygt si at her har det vært en menneskelig drivkraft i hele prosessen.

Vakker konstruksjon og form
-Ideen jeg ville utvikle var en arkitektonisk vakker konstruksjon, med buede former som skaper en eleganse, samtidig som den oppleves spennende innvendig.

-I reguleringsplan var det bestemt at taket skulle være grønt. Her utviklet vi sammen med Rambøll en konstruksjon som spenner fra tennisbanen, ned i bakken og åpner seg mot Frogner stadion.

Vi takker hovedentreprenør Håndverkskompaniet og Dyrvik Arkitekter for et godt sammarbeid.
Lasse Kjeve, Ellingard Naturstein AS

-Det kan oppfattes som et grønt landskap, men vi ville at anlegget skulle åpne seg mot aktivitetene på Frogner stadion. Derfor valgte vi mye glass og store flater på denne fasaden.

-Det som er kommentert etterhvert er at konstruksjonen har fått utseende som et skøyte-egg. Det var altså ikke tilsiktet, men vi tar det som et pluss i margen og et tegn på at vi har lykkes.

Sivilarkitekt Torgeir Esmann i Dyrvik arkitekter, du har vært prosjektleder for arkitektfaget i byggefasen. Hvordan har framdrift og samarbeidet vært?

-Fra vår side var det Geir Dyrvik som holdt styringen i første delen av prosessen, før jeg kom inn som fagansvarlig med 2-3 medarbeidere når det ble bygging ble iverksatt i 2018.

-Det er klart at vi er stolte over å få ta del av et prestisjeprosjekt som dette, det har blitt et flott og lavmælt bygg tilpasset landskapet, slik planen var.

-Siden hele Frognerparken er vernet, har mange parter vært involvert før oss og hele prosjektet er tilpasset en krevende reguleringsplan som ble satt før vi kom inn i bildet.

-Det er nettopp reguleringsplanen som har gitt den unike formen. Geir Dyvik har tegnet et mye mer utadvendt bygg, som henvender seg til omgivelsene og er godt tilpasset landskapet.

-Utfordringene har vært grunnarbeidet, som det ofte er i byggeprosjekter. Når de begynte å grave fant de f.eks et gammelt, nedgravd klubbhus. Det ble et fordyrende element, men ble løst uten at det forsinket prosjektet.

-Byggherre KID har gitt oss rammer til å lage et flott bygg og det har vært et bra samarbeid hele veien mellom byggherre, entreprenør, rådgivende ingeniører og underentreprenører.

-Alle er vi stolte av resultatet og glad for at vi var kommet langt før de strengeste restriksjonene ble innført, for dette har vært en trang byggeplass. En forutsetning fra starten har vært at Frogner stadion skulle være i drift under hele byggeperioden.

-Nå er vi i gang med prosjektering av flerbrukshallen som skal bygges under bakken og kobles sammen med ishallen. Der får vi fortsette takket være vår rammeavtale med KID og Rambøll fortsetter som rådgivende ingeniører..

-I tider med hjemmekontor er det spesielt godt å kunne jobbe videre med flotte folk som man allerede samarbeider godt med.

-Byggherre har overtatt bygget og ferdigbefaring er utført med entreprenøren. Selvsagt er det kjedelig at det ikke blir den store åpningen som vi hadde sett fram til, men den som venter på noe godt, avslutter Esmann.

På vårt spørsmål om hvor lenge de har jobbet med prosjektet, kommer det opp at Geir Dyrvik skisse på et tak over hele Frogner stadion allerede på midten av 90-tallet, den gang med 4B arkitekter.

-Den ideen ble nok litt for stor den gang, men det har vært en drøm å gjøre noe mer ut av det. Oslo Skøiteklub er en koselig og engasjert klubb, som har fortjent en fin arena, sier Dyrvik.

-Vi har gjort flere flerbrukshaller tidligere og er vant til nøkterne rammer. Det var det forsåvidt også her, men ishallen ligger på et sted med en symbolverdi utover det vanlige. Derfor ville vi alle bidra til å skape et kvalitetsmessig bygg, arkitektonisk så vel som teknisk og brukervennlig.

-Selv om vi ikke kan arrangere en offisiell åpning har vi fått bare positive ord så langt og tror vi har fått til noe som oppleves positivt.

-Sonja Henie Ishall har en høy standard og er av alle hensyn en helproff arena verdig brukerne i Oslo, men også potensielle som fremtidige arena for NM, OL, EM og VM, avslutter Geir Dyrvik

Satser på idrett og miljø
Sonja Henie Ishall er det andre idrettsbygget Oslo kommune ferdigstiller på få uker. Nylig åpnet de dørene til Nye Jordal Amfi, som var et banebrytende bygg med tanke på miljø. Mange av løsningene fra Jordal Amfi er også å finne på Sonja Henie Ishall.

Bygget holder passivhusstandard, er tilkoblet fjernvarme og klargjort for at overskuddsvarmen fra is-produksjonen skal kunne tilføres Frognerbadet.

Bygget har mosetak, levert av Bergknapp AS, som både isolerer godt og gir naturlig fordrøyning av regnvann. Med sin vakre form, grønne tak og steinfasade levert av Ellingard Naturstein AS, glir hallen flott inn i sine verneverdige omgivelser.

Ønsket å hedre Sonja Henie
Prosessen med ishallen har pågått i mange år og pådrivergruppen med Norges Skøyteforbund i spissen, har alltid ønsket å oppkalle hallen etter Sonja Henie. Lenge var planen at hallen skulle få navnet Frogner Ishall.

Kunstløpskoordinator i Norges Skøyteforbund, Lise Røsto Jensen, forteller Norsk Byggebransje hvorfor det har vært viktig for dem å herde Henie.

- Sonja Henie var ikke bare en stor olympier som vant gull i tre olympiske leker. Hun er også et viden kjent og et stort navn ute i verden, og er en av Norges mest meritterte idrettsutøvere gjennom tidene.

-Frogner stadion var også Sonja Henies hjemmebane og treningsområde, ettersom hun vokste opp like i nærheten. Ved å oppkalle ishallen på Frogner etter Henie, vil man kunne skape enda en turistattraksjon i området.

-Vi har stor grunn til å tro at mange av turistene fra Asia, Europa og Nord-Amerika som i dag besøker Vigelandsparken, også vil ønske å besøke en attraksjon som bærer Sonja Henies navn.

- I Nord-Amerika og Asia er Henie trolig en av Norges mest kjent idrettsutøvere gjennom tidende, forteller president i Norges Skøyteforbund, Mona Adolfsen.

-Sonja Henie har allerede sin egen statue i området, som vil stå like utenfor den nye ishallen. Det er dermed helt naturlig at også hallen bærer hennes navn. Samtidig som man hedrer en stor idrettsutøver, gir man også hallen et personlig preg.

Kunstløp og kortbane får nå en ny arena i Oslo, hva har det å si for sporten og rekrutteringen av nye talenter?
-Sonja Henie Ishall skal være en hovedarena for lek, trening og konkurranse for de mange kunstløperne og kortbaneløperne i Oslo, som hittil har fått for lite halltid i konkurranse med andre idretter i Oslo.

-Spesielt har kunstløp i Oslo-området i mange år måttet begrense rekrutteringen på grunn av manglende hallkapasitet.

- Med Sonja Henie Ishall er grunnlag lagt for vekst i rekrutteringen. Den nye hallen er svært viktig for rekruttering av jenter som utøvere, og kvinner som trenere og ledere, sier Røsto Jensen.

- I tillegg har vi et voksende kortbanemiljø i Oslo. De er ledende i et voksende nasjonalt miljø og det er derfor ekstremt viktig at de får et fast tilholdssted i hallen der de kan utvikle seg videre, påpeker Adolfsen.

Er det planer om internationale arangementer i den nye hallen?
- Nei, dette er først og fremst en trening- og rekrutteringsarena, men den er også passende til nasjonale stevner. Det første nasjonale stevnet blir i mars 2021, når Oslo Skøiteklub og Norges Skøyteforbund arrangerer Norges- og landsmesterskap, forteller Lise Røsto Jensen.

- Vi er veldig fornøyde med at det nå er kommet en ny ishall i Oslo, hele 20 år etter at den forrige ishallen sto klar i hovedstaden. Det er en lys og funksjonell ishall som har ivaretatt ønsker og behov for både kunstløp og kortbane. Det er vi veldig fornøyde med.