Flere av entreprenørene NESO har snakket med, peker på at markedet ikke er modent for endringene som nå planlegges. Fra venstre: Eirik Kivijervi i Kivijervi Entreprenør. Trude Søderholm i Protan Takservice. Berit Tora Sand, daglig leder i Thore Magnussen & Sønn. Karina Krane, Direktør NSO. Kjetil Rønning Hansen i Karstein Kristiansen Entreprenør og daglig leder i Entreprenør Harald Nilsen AS, Halvdan Heggheim.

Sist oppdatert: 23-03-2022

Lovforslag skaper stor bekymring: - Vil slå vekk beina under oss

Entreprenører i Nord-Norge tror ikke myndighetene har skjønt hvordan lovendringen som nå er på høring kan slå ut i distriktene.
 
Nordnorske Entreprenører utrykker oppriktig bekymring, etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet la sitt forslag om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak ut på høring.

Forslaget innebærer at entreprenører som ikke har tariffavtale, ikke lenger vil få mulighet til å leie inn personell. NESO har gjennomført en undersøkelse blant våre 137 medlemmer, og med bakgrunn i denne anslår vi at ca. halvparten i dag er tariffbundet.

En eventuell endring i lovverket vil først og fremst få store konsekvenser for små og mellomstore bedrifter.

- Lovforslaget virker fryktelig lite gjennomtenkt. Det er mer en politisk gimmik enn noe som innføres for å hjelpe bransjen, sier Eirik Kivijervi i Kivijervi Entreprenør i Alta, i en melding. 

- Vi skriker etter fagfolk, og kunne ansatt ti på dagen. Men de finnes ikke, legger han til.

- Vi frykter at dette kan rokke ved hele verdikjeden. Jeg tror mange vil måtte legge seg på et lavere aktivitetsnivå om man ikke kan leie inn personell.

-Det vil bli flere prosjekter man ikke våger å regne på, sier daglig leder Kjetil Rønning Hansen i Karstein Kristiansen Entreprenør i Risøyhamn i Vesterålen.

Administrerende direktør i NESO, Karina Krane, oppsummerer situasjonen slik:

- Det er for lite folk i bransjen i dag, og et forbud mot innleie gjør situasjonen kritisk for byggebransjen.

-Alternativene til innleie er verken gjennomtenkte eller gjennomførbare, og vi mener forslaget også vil gjøre det lettere å drive useriøst. Unntaket for bedrifter som er tariffbundet viser at formålet med forbudet ikke er å begrense innleie, men å få høyere organiseringsgrad, mener Krane.

Dekker inn på toppene
Flere av entreprenørene NESO har snakket med, peker på at markedet ikke er modent for endringene som nå planlegges.

- Man kan ha et mål om at det skal bli mindre innleie, men om dette innføres fra 1. januar 2023, vil ikke mekanismene i markedet ha sjanse til å tilpasse seg, sier Rønning Hansen.

- Vi har ikke så mye innleie selv, men frykter at dette vil få konsekvenser forHalvdan Heggheim, daglig leder i Entreprenør Harald Nilsen AS  andre aktører som vi igjen er avhengige av i kjeden. Dersom underentreprenører får problemer, kan vi også få utfordringer med våre kontraktsforpliktelser.

-Det vil gi en kjedereaksjon, i verste fall en kollaps i hele verdikjeden med den ressursmangelen vi har i bransjen. Dette vil jeg advare sterkt mot, sier Halvdan Heggheim, daglig leder i Entreprenør Harald Nilsen AS i Alta.

- Utfordringene vil forplante seg om vi ikke har nok fagfolk til å ta unna oppdragene.

-Veksten vil gå ned, og da vil vi kunne sysselsette færre i andre stillinger også - som eksempelvis prosjektledere og ingeniører, advarer Kivijervi.

Entreprenørene i nord mener lovforslaget er et klart eksempel på at man rammer en hel bransje, for å få bukt med et problem som i hovedsak er knyttet til en begrenset del av landet.

- Her ser vi et eksempel på at de vil ha bukt med utfordringer på Østlandet, og så foreslår de en endring som vil være skadelig for bransjen i store deler av vårt langstrakte land, sier Rønning Hansen.

Gjennomgående for hvordan innleie i dag brukes hos NESO-medlemmene vi har snakket med, er at det brukes for å ha dekning på toppene, altså for å ta unna i perioder med stor aktivitet.

- Hos oss justerer vi i dag med innleid personell til toppene vi har på arbeidsmengde. Vi har hatt såpass økt arbeidsomfang de siste årene at det har vært nødvendig.

-Vi klarer ikke å styre når behovene kommer, det er mange faktorer som spiller inn i prosjektene. Noen perioder har vi lite å gjøre, mens andre ganger vil prosjektene komme samtidig, forklarer Rønning Hansen.

- Om en ikke kan leie inn, vil alternativet fort være at man må justere med permitteringer og oppsigelser. Jeg kan ikke skjønne at det skal være bedre enn at innleid personell har en fast ansettelse i et bemanningsbyrå, og kan flyttes på for kortere og lengre perioder ved behov, sier Rønning Hansen.

- Innleie dekker problemet vi har med arbeidskraft. Tas muligheten bort, har vi ikke kapasitet til å utføre alle oppdragene som er der ute.

-Da må vi redusere vår kapasitet – og prosjektene er avhengig av entreprenører. Det blir mindre kamp om oppdragene når man har mindre kapasitet, og prisene vil stige, fastslår Kivijervi.

- Vi har behov for å leie inn betongarbeidere for å ta unna toppene når flere prosjekter overlapper hverandre.

-Det er vanskelig å gardere seg mot dette, og det vil være et dårlig alternativ å la være å regne på anbud for ikke å komme i denne situasjonen, sier Berit Tora Sand, daglig leder i Thore Magnussen & Sønn som er lokalisert på Vestvågøy i Lofoten.

Utfordrende å rekruttere
Rønning Hansen peker også på at rekruttering i seg selv ofte er en stor utfordring i distriktet. Den generelle mangelen på fagfolk og befolkningsutvikling er to av årsakene til dette.

- Mange steder i Nord-Norge er det ikke enkelt å rekruttere folk, uansett hvilken stilling man har å tilby. Hvis man skal kalle en spade for en spade, så bor vi ikke i verdens navle.

-Det er generelt en utfordring å rekruttere fast ansatte fagfolk, og få dem til å bli boende. I dag løses noe av dette problemet også med innleie, sier Rønning Hansen.

For flere aktører har dessuten innleie vært en viktig nøkkel for å lykkes med rekruttering.Daglig leder Kjetil Rønning Hansen i Karstein Kristiansen Entreprenør.

- Vi har vært så heldige at en del av de som har vært her på innleie, i etterkant har søkt seg til fast jobb her. Når de har vært her og erfart at vi har gode arbeidsforhold og at plassen er ok å bo på, er det interessant å komme tilbake. Det hadde neppe skjedd uten utleieperioden først, sier Rønning Hansen.

- Bemanningsbyråene gjør også en svært viktig jobb med screening av kompetanse og egnethet. Det er ikke alle som ønsker å komme hit fra Øst-Europa som egner seg til jobb i norsk bygg- og anleggsbransje, legger Kivijervi til.  

At flere av entreprenørene er avhengig av både innleie og utenlandsk arbeidskraft, er hevet over enhver tvil.

- Dersom det sto norske fagfolk og banket på døra hos oss, ville de fått fast jobb på dagen. Da hadde vi unngått mange kulturelle og språklige utfordringer.

-Men vi er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft i dag for å få jobbene gjort, forteller Trude Søderholm i Protan Takservice i Alta.

Også for dem har innleie vært en viktig inngang til rekruttering av fast ansatte. I dag har hun 12 fast ansatte fra Polen, samt noen fra Litauen.

- Noen av de som kom til oss via innleie for noen år siden, ønsket å bli. Da ansatte vi dem fast. De har hjulpet oss videre med rekruttering, forklarer Søderholm.

Avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Uten innleie måtte de redusert aktiviteten betydelig. I koronatiden, hvor det har vært ekstra utfordrende å få tak i nok utenlandsk arbeidskraft, anslår hun at de har hatt 3-4000 timer innleie i året. I perioden før korona, anslår hun at de har hatt det dobbelte, og i perioder trippelt av dette. 

- Hvis vi svikter, vil det gi en kjedereaksjon. Det vil gå utover entreprenørene, som har de samme utfordringene som vi har med å få tak i folk, sier Søderholm.

Tidligere i mars skrev Byggenæringens Landsforening (BNL) i en pressemelding at 70 prosent av deres medlemmer i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov, med henvisning til NHOs siste kompetansebarometer.

NAVs bedriftsundersøkelse fra 2021 viser en underdekning på 9000 personer i bygg- og anleggsbransjen.

Samtidig fullfører bare 62,2 prosent av de som velger Bygg- og Anleggsteknikk som studieretning i Videregående skole. I følge konjunkturbarometeret til Sparebank1 Nord-Norge var det i Norge en vekst på 7 prosent i søkingen til bygg- og anleggsfag (VG1) i perioden 2017–2021.

I Nord-Norge sank antall elever som startet på bygg- og anleggsteknikk med 8 prosent i samme periode.

- NESO gjør mye for å utdanne fagarbeidere gjennom vårt fagbrevkurs og NESO Lærlingeskole, men dette utgjør likevel kun en «dråpe i havet» i forhold til etterspurt behov, sier NESO-direktør Krane.

- Det finnes ikke nok personell i det norske markedet til å dekke etterspørselen slik det er i dag. Det er heller ikke kapasitet i Norge til å utdanne nok folk til å dekke inn det gapet vi har, mener Rønning Hansen. Berit Tora Sand, daglig leder i Thore Magnussen & Sønn 

Hos Thore Magnussen & Sønn i Lofoten er det utenlandsk arbeidskraft de har ansatt som betongarbeidere.

- Det finnes ikke betongarbeidere å oppdrive lokalt, bransjen er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Det er vanskelig å få tak i norske fagfolk, og utfordrende å få tak i lærlinger.

-Vi har en stab fast ansatte betongarbeidere fra Polen og Litauen. Noen av dem har fått tilbud om fast jobb etter å ha vært innleid fra bemanningsbyrå, forteller daglig leder Berit Tora Sand.

Rimelig med innleie?
Rønning Hansen tror også en vanlig misoppfatning mange har, er at innleie er rimeligere for bedriftene enn å ha fast ansatte i arbeid.

- Det er en grunnleggende misforståelse. Vi bruker ikke innleie fordi det er billigere, det er ikke billigere! Det koster like mye å leie inn personell, som å lønne våre egne.

-Den kostnadsbiten som noen tror bedriftene driver og utnytter, den er ikke der, slår han fast.

- Vi er forpliktet til å passe på at de som leies inn har samme vilkår som de fast ansatte. Ved lik kompetanse skal de ha lik lønn. Slik er jo regelverket i dag.

-Så vet vi at det finnes noen som tar snarveier og lurer systemet, men da må man heller håndtere det enn å rive vekk grunnlaget for de som håndterer det på en ordentlig måte, sier Eirik Kivijervi.

Han påpeker også at mange av de som jobber hos entreprenørene gjennom innleie, ikke har ønske om å bli fast ansatte.

- De liker å ha turnus, og kunne reise hjem til familie for perioder. Under korona, hvor det var problemer med å reise inn og ut av landet, måtte vi kjøre med samme arbeidstidsordning for de på innleie som de faste – med fri på ettermiddager og i helger.

-Da var det flere som sluttet, for de vil ikke gå her å bare «trø» på ettermiddagene. De fleste har livet sitt i hjemlandet, og er ikke interessert i å flytte hit, sier Kivijervi.

Tariff = seriøsitet?
Forslaget om forbud mot innleie gjør unntak for bedrifter som er tariffbundet og har avtale med fagorganisasjon med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer).

- Når man har dette unntaket viser man at det egentlig ikke er innleie som er problemet, men at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke er organisert. Innleie kan således gjøres i fullskala bare man har en tariffavtale, sier Krane.  Administrerende direktør i NESO, Karina Krane.

- Det er ingen sammenheng med behovet for innleie, om bedriften er organisert og har tariffavtale eller ikke. Både organiserte og ikke organiserte bedrifter har behov for arbeidskraft og innleie.

-Arbeidsvilkårene til de innleide blir heller ikke bedre om innleiebedriften skulle ha tariffavtale, så her er det ingen logikk eller sammenheng.

-At den nye regjeringen ønsker flere medlemmer til Fellesforbundet er vel og bra, men slik «tvangsorganisering» gjennom regelverket er verken lov eller formålstjenlig, slår NESO-direktøren fast.

- I vår bransje ligger tarifflønn innbakt i regelverket, gjennom blant annet delvis allmenngjøring av FOB, likebehandlingsprinsippet og gjennom offentlige anbudsregler. Vi er ikke motstandere av tariffavtaler, det er mye positivt med å være organisert. Men det må fortsatt være frivillig, sier Krane.  

Entreprenørene lar seg også provosere av at det tilsynelatende settes et likhetstegn mellom det å ha tariffavtale, og det å være en seriøs aktør i bransjen med lovforslaget.

- Vi mener det er helt feil å sette likhetstegn mellom det å være seriøs, og det å ha tariff. Det trenger ikke å ha noen sammenheng. Når Arbeiderpartiet i utgangspunktet er veldig opptatt av organisasjonsfrihet, blir det et paradoks at bedrifter ikke skal ha mulighet til å velge.

-Det blir vanskelig å skjønne denne tankegangen, mener Rønning Hansen i Karstein Kristiansen Entreprenør.

- Tariff har overhodet ikke noe med seriøsitet å gjøre. Det finnes sikkert useriøse entreprenører som ikke har tariff, men det finnes veldig mange seriøse aktører som ikke har det også. Dette blir veldig søkt.

-Da må de heller kontrollere at bedriftene har systemer som fungerer, og om regelverkene overholdes. Så kan man heller sette inn begrensninger for de som ikke følger lover og regler, sier Eirik Kivijervi.

Flere av medlemmene NESO har vært i kontakt med, mener den grunnleggende rettigheten om avtalefrihet i realiteten forsvinner, om entreprenørene påtvinges å ha tariffavtale for å kunne ha innleie. Flere peker på at de i dag har langt bedre betingelser enn tariff for sine ansatte, og at arbeiderne har lite interesse av å være organisert.

- Vi har ikke sett behovet for å være tariffbundet. Det betyr ikke at vi ikke er seriøse.

-Vi forholder oss til alle lover og regler, og vi er langt over tariff på avlønning, sier Søderholm i Protan Takservice.Trude Søderholm i Protan Takservice. 

- Det kan være at det finnes en god grunn, men da må vi nesten få vite hensikten. Fagforeningene vil få flere medlemmer, men arbeidsforholdene til de som er på innleie vil være de samme om vi er tariffbundet eller ei.

-Reglene sier jo i dag at de på innleie skal ha samme vilkår som de fast ansatte og for at vi skal være konkurransedyktige, må vi over tariff på lønn uansett, sier Søderholm.  

- De som leies inn skal ha samme lønn og rettigheter som de fast ansatte, så om vi er tariffbundet eller ei har ikke noe å si for dette. Vi har en lokal tariffavtale som vi følger, den kom på plass etter anbefaling fra Statens vegvesen.

-Bemanningsbyråene blir jo ikke bedre av at entreprenørene er tariffbundet, sier Sand i Thore Magnussen & Sønn.

- Tariff brukes nå som et pressmiddel, for å få flere til å organisere seg. Mange av våre ansatte ønsker ikke å organisere seg. Det er dyrt, og lønnsavtalen vår gir langt på vei de samme rettighetene som ligger i den sentrale tariffavtalen, sier Sand.

- Slik dette fremstår nå, vil det føre til tvangsorganisering, og man kan jo spørre seg hvem som er tjent med det. Henger dette sammen med medlemsflukt fra de store forbundene fordi arbeidsfolk i Norge generelt har gode vilkår? Vi har i utgangspunktet ikke noe imot å inngå en tariff.

-Vi har hatt fagforbund på besøk her, som har forsøkt å selge seg inn. Men våre ansatte har så gode betingelser at de ikke er interessert i å betale gebyrene for å være organisert, sier Kivijervi.

Rammer alle – ikke bare useriøse
En gjennomgående tilbakemelding fra entreprenørene er at det er behov for at lovverket klargjøres, og at Arbeidstilsynet kobles tettere på både når det gjelder tolking av loven, kompetanseheving og veiledning i enkeltsaker.

En rapport nylig utarbeidet av Proba Samfunnsanalyse på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at få offentlige byggherrer kontrollerer om innleie er lovlig.

- Det er litt falitt når man har et eksisterende regelverk som en ikke klarer å få til å fungere.

-Istedenfor å sørge for at regelverket som allerede ligger der blir etterfulgt, vil man innføre nye regler som får store negative konsekvenser for mange som driver helt legalt, sier Rønning Hansen.

- Vi har opplevd en del opp igjennom årene, når vi har leid inn fra ulike byråer. Det finnes useriøse aktører i bemanningsbransjen, og jeg tror problemet er større på Østlandet - det er vel derfor det strammes inn der først.

Men det som skjer om denne lovendringen gjennomføres, er at man rammer alle, ikke bare de som driver useriøst. De starter i feil ende. De må starte med å følge opp regelverket som allerede ligger der, mener Sand.

- Det må gjøres tilsyn med de som man åpenbart vet jukser, istedenfor å ta en hel bransje som er avhengig av innleie, sier Søderholm.

Hos Thore Magnussen & Sønn AS, har Sand merket seg at det også foreligger forslag om at man kan låne arbeidskraft av andre bedrifter, fremfor innleie.

- I teorien kan det høres fint ut, men i praksis er det forferdelig vanskelig. Det er ingen som har overflødig arbeidskraft, og skal vi låne ut våre folk til konkurrerende bedrifter for at de skal få gjort en jobb som kanskje vi tapte i anbudskonkurranse, spør Sand.

Åpner opp for utenlandske underentreprenører
Flere nevner også at de tror lovforslaget vil føre til at man må sette ut større deler av oppdrag til underentreprenører. Mangelen på arbeidskraft som allerede er høyst gjeldende, vil føre til at utenlandske produksjonsentreprenører blir alternativet.   

- Jeg tror dette vil føre til en utvikling hvor vi vil få flere utenlandskeEirik Kivijervi i Kivijervi Entreprenør  underentreprenører inn på norske byggeplasser.

-Hovedentreprenøren har en påseplikt, men det blir begrenset hva man kan foreta seg når underleverandøren er et eget selskap, sier Kivijervi, og eksemplifiserer:

- Hvilke forhold arbeiderne fra slike underleverandører har vil man ha mindre kontroll på. Jeg tenker på boforhold, HMS-arbeid, reisevilkår – men også økonomisk. Innleide jobber på timer.

-Hva arbeidere hos en ren underleverandør – som er ren produksjonsentreprenør betaler, har vi mindre mulighet til å føre kontroll på.

-De gir ofte en fast pris, og er da veldig låst på hva de får betalt. OM man bruker mer timer, vil det kunne gå ut over de ansatte, mener Kivijervi.