- Søndagens jordskjelv er isolert sett en begrenset hendelse, men som indikator er den mer interessant, sier Per Haakon Lomsdalen, CEO i Spir Group. Foto: Julia Naglestad.
Sist oppdatert: 27-04-2026 Pressemelding
Jordskjelvet bør vekke debatt om vedlikehold og risiko
Jordskjelvet på Østlandet søndag 26. april var moderat, med en styrke på omtrent 3,6 og det er så langt ikke meldt om skader. Likevel kan hendelsen fungere som en påminnelse om at mange norske bygg står i et mer sammensatt risikobilde enn før, der vedlikehold, alder, fukt og klimaendringer over tid kan påvirke robustheten.
Per Haakon Lomsdalen, CEO i Spir Group, mener at søndagens jordskjelv på Østlandet er en påminner om sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen.
Hendelsen bør fungere som en katalysator for bedre bruk av eksisterende data for å sikre norske hjem mot økt belastning.
Interessant indikator
Da det buldret på Østlandet, burde flere enn geologene lytte. Selv om søndagens jordskjelv med en styrke på rundt 3 foreløpig ikke har rapportert skader, mener Per Haakon Lomsdalen, CEO i Spir Group at drønnet bør tas på alvor.
Ikke på grunn av rystelsene i seg selv, men på grunn av hva de synliggjør.
- Søndagens jordskjelv er isolert sett en begrenset hendelse, men som indikator er den mer interessant.
- Den minner oss om at også i Norge påvirkes bygg og eiendom av et sammensatt risikobilde.
- Forståelsen av dette bildet vil i økende grad være avgjørende for både sikkerhet, verdiforvaltning og fremtidig utvikling, sier Lomsdalen.
Eldre bygg tåler mindre i et endret klima
Store deler av den norske boligmassen ble reist i etterkrigstiden, særlig mellom 1945 og 1975.
Tilstandsrapporter og faglige vurderinger har over tid avdekket et økende omfang av avvik knyttet til konstruksjon, fundament, og fasade på disse bygningene.
Samtidig ser vi endringer i ytre påvirkning som økt nedbør, mer fukt og hyppigere temperaturvariasjoner.
- Det er summen av dette som er utfordringen.
- Det handler ikke nødvendigvis om enkeltstående hendelser, men hvordan ulike belastninger, små og store virker over tid på bygg som i utgangspunktet ikke var dimensjonert for dagens klimabelastning, forklarer Lomsdalen.
Lærdom fra Gjerdrum: Fra dokumentasjon til beslutning
Lomsdalen peker på at utfordringen for norsk beredskap og eiendomsforvaltning ikke er mangel på kunnskap, men hvordan innsikten benyttes.
Han viser til at Gjerdrum- utvalget pekte på at relevant kunnskap om risiko i stor grad var tilgjengelig, men for fragmentert til å bli omgjort til operative beslutninger.
- Den observasjonen har overføringsverdi. Innenfor bygningsmasse og eiendom sitter vi i dag også på betydelig innsikt, men uten nødvendigvis å ha etablert gode nok mekanismer for å sammenstille, analysere, og anvende den på tvers av aktører og beslutningsnivåer, sier Lomsdalen.
Dette reiser i følge Lomsdalen tre kritiske spørsmål for fremtiden:
- Hvordan vurderer vi den samlede belastningen på eksisterende bygg?
- Hvordan prioriteres vedlikehold og rehabilitering når avvik er kjent?
- I hvilken grad brukes tilgjengelig data som beslutningsgrunnlag, og ikke bare som dokumentasjon?
Etterlyser helhetlig innsats
Lomsdalen understreker at løsningen for å sikre fremtidens bygningsmasse ikke primært ligger i å samle inn mer data, men i å aktivere kunnskapen som allerede finnes.
- Utfordringen fremover er å bruke den kunnskapen vi allerede har på en mer helhetlig og operativ måte.
- Det er nødvendig for å møte et stadig mer komplekst risikobilde, avslutter Per Haakon Lomsdalen, CEO i Spir Group
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Dette er særlig relevant for eldre bygg, ikke fordi alle bygg fra etterkrigstiden nødvendigvis er svake, men fordi Norge har en stor og sammensatt bygningsmasse som krever løpende kunnskap, vedlikehold og vurdering.
SSBs statistikk viser hvor omfattende den norske bygningsmassen er, mens fag- og forvaltningskilder peker på at naturfare og teknisk tilstand må forstås i sammenheng.