Saken som nå er avgjort i Høyesterett, gjelder en prosjektleder som var ansatt i et entreprenørselskap fra april 2020 til selskapet gikk konkurs i oktober 2021. I denne perioden ledet han flere totalentrepriser, hvorav ett prosjekt med en verdi på nærmere 100 millioner kroner inkludert tilleggsarbeider. Et annet prosjekt hadde en verdi på rundt 60 millioner kroner. Illustrasjonsfoto: AI-generert.
Sist oppdatert: 20-10-2026 Norsk Byggebransje
Høyesterettsdom kan utfordre overtidspraksis i bygg
Høyesterett slår fast at en prosjektleder ikke hadde særlig uavhengig stilling. Nå ber MEF entreprenørene gjennomgå bruken av unntaket.
Han ledet opptil fem byggeprosjekter samtidig, med ansvar for økonomi, fremdrift, underentreprenører og HMS. Arbeidsgiveren bestemte ikke når han skulle møte på jobb.
Likevel slo Høyesterett fast at prosjektlederens stilling ikke var særlig uavhengig. Maskinentreprenørenes Forbund at virksomhetene bør gjennomgå sin praksis.
Kort oppsummert:
- Høyesterett slo 14. oktober 2026 fast at en prosjektleder i et entreprenørselskap ikke hadde særlig uavhengig stilling.
- Stor frihet og omfattende lederansvar var ikke tilstrekkelig, fordi prosjektlederen manglet reell kontroll over arbeidsmengden og arbeidstiden.
- Også fremdriftsplaner, byggherrekrav og andre ytre rammevilkår skal tas med i vurderingen.
- MEF mener dommen kan få stor betydning for bygg- og anleggsbransjen, og anbefaler arbeidsgivere å gjennomgå bruken av unntaket.
- Dommen kan få økonomiske konsekvenser, men gir ikke prosjektledere automatisk rett til overtidsbetaling.
Ledet byggeprosjekter til nær 100 millioner
Saken som nå er avgjort i Høyesterett, gjelder en prosjektleder som var ansatt i et entreprenørselskap fra april 2020 til selskapet gikk konkurs i oktober 2021.
I denne perioden ledet han flere totalentrepriser, hvorav ett prosjekt med en verdi på nærmere 100 millioner kroner inkludert tilleggsarbeider. Et annet prosjekt hadde en verdi på rundt 60 millioner kroner.
Arbeidet omfattet økonomi, fremdriftsplanlegging, koordinering av underentreprenører, byggherrekontakt, endringsarbeider og HMS.
Prosjektlederen hadde stor frihet til å prioritere oppgavene og organisere egen arbeidsdag. Tidligere daglig leder forklarte retten at han ikke la seg opp i hvor eller når prosjektlederen møtte på jobb.
Arbeidsavtalen fastsatte en arbeidsuke på 40 timer, samtidig som normal overtid skulle være inkludert i lønnen.
Det ble ikke utbetalt særskilt overtidstillegg.
Etter konkursen krevde prosjektlederen overtidsbetaling, men fikk avslag fra Nav Lønnsgaranti. Han rettet deretter et personlig erstatningskrav mot selskapets tidligere daglige leder, som også var styreleder og hovedaksjonær.
Både tingretten og lagmannsretten ga arbeidsgiversiden medhold. Høyesterett kom imidlertid til en annen konklusjon om stillingens uavhengighet.
Stor frihet er ikke nødvendigvis stor uavhengighet
Det sentrale spørsmålet var om prosjektlederen hadde en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd.
Bestemmelsen gjør det mulig å unnta enkelte arbeidstakere fra store deler av lovens arbeidstidsregler, blant annet bestemmelsene om overtidsbetaling.
Høyesterett understreker at dette er et snevert unntak. Det er ikke tilstrekkelig å ha fleksibel arbeidstid, omfattende ansvar eller stor selvstendighet i hvordan arbeidsoppgavene utføres.
I dom HR-2026-2227-A fremhever retten at det er sentralt om arbeidstakeren har «stor fridom til å bestemme omfanget av og tidspunkta for arbeidet».
For prosjektlederen ble denne forskjellen avgjørende.
Han kunne selv bestemme hvordan prosjektene skulle gjennomføres, men hadde begrenset kontroll over hvor mye han måtte arbeide og når arbeidet måtte utføres.
Høyesterett la også vekt på at han flere ganger hadde bedt om avspasering og at han i realiteten ikke kunne avslå arbeidsoppgaver han ble tildelt.
Retten mente at tingretten og lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på prosjektlederens lederoppgaver, og for liten vekt på hans faktiske kontroll over egen arbeidstid.
Byggherrekrav og fremdriftsplaner teller også
Et av dommens viktigste punkter for bygge- og anleggsbransjen handler om hva som i praksis bestemmer arbeidsdagen.
Arbeidsgiversiden argumenterte for at eksterne frister og krav ikke skulle inngå i vurderingen på samme måte som begrensninger arbeidsgiveren selv hadde fastsatt.
Dette avviste Høyesterett.
Ifølge retten må også byggherrekrav, prosjektfrister og andre forhold utenfor virksomhetens direkte kontroll må tas med dersom de begrenser arbeidstakerens mulighet til å bestemme over egen arbeidstid.
Det er dermed ikke tilstrekkelig at arbeidsgiveren lar prosjektlederen styre egen arbeidsdag, dersom fremdriften i prosjektene i realiteten bestemmer hvor mye og når vedkommende må arbeide.
Dette er spesielt relevant i en næring hvor leveransefrister, kontraktsforpliktelser og koordinering mellom ulike fag legger betydelige føringer på arbeidsdagen.
Samtidig presiserer Høyesterett at prosjektarbeid kan organiseres på svært ulike måter. En prosjektstilling faller derfor ikke automatisk utenfor unntak av overtidsbetaling og det må fortsatt foretas en konkret vurdering av den enkelte stilling.
MEF mener bedriftene bør gjennomgå praksisen
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener dommen kan få stor betydning for arbeidsgivere i bygg- og anleggsbransjen.
I en sak publisert 16. oktober trekker organisasjonen særlig frem prosjektledere, anleggsledere, prosjektingeniører og andre nøkkelpersoner.
MEF understreker at stor tillit, fleksibilitet og omfattende ansvar ikke er tilstrekkelig dersom arbeidstakeren i realiteten styres av kravene i prosjektene.
Organisasjonen mener avgjørelsen fra Høyesterett markerer en innstramming av praksisen rundt unntaket for særlig uavhengige stillinger og peker på behovet for at arbeidsgivere gjennomgår hvilke stillinger som er klassifisert på denne måten.
MEF-skolen har også varslet et webinar hvor dommen skal gjennomgås.
Høyesterett har med denne dommen imidlertid ikke endret arbeidsmiljøloven. Retten har gitt en prinsipiell avklaring av hvordan det eksisterende unntaket skal forstås.
Arbeidstilsynet har lenge advart mot praksisen
Selv om dommen er prinsipiell, er problemstillingen langt fra ny.
Allerede i forarbeidene til arbeidsmiljøloven fra 2005 ble det presisert at fleksibel arbeidstid ikke i seg selv er tilstrekkelig for å ha en særlig uavhengig stilling.
Det ble også pekt på at prosjektansatte kan ha stor frihet, men likevel være styrt av forholdene rundt prosjektene.
Høyesterett bygger på disse rettslige utgangspunktene og tydeliggjør hvilken betydning arbeidstakerens faktiske kontroll over arbeidstiden skal ha.
Arbeidstilsynet advarer dessuten om at unntakene for ledende og særlig uavhengige stillinger brukes i større omfang enn det som har vært meningen. Bygg og anlegg er blant bransjene tilsynet uttrykkelig trekker frem.
Tilsynet understreker at arbeidsgivere ikke kan bruke unntakene for å spare overtidsutgifter eller unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
Dette dokumenterer ikke at bestemte virksomheter har brutt loven, men det viser at bruken av unntakene lenge har vært en kjent problemstilling, også i byggenæringen.
Kan føre til krav om etterbetalt overtid
Dommen kan også få økonomiske konsekvenser for virksomheter som har unntatt ansatte fra arbeidstidsreglene uten at vilkårene har vært oppfylt.
Arbeidstakere som omfattes av de ordinære reglene, har som hovedregel krav på minst 40 prosent tillegg for lovbestemt overtidsarbeid. I tillegg kan tariffavtaler og individuelle avtaler gi bedre rettigheter.
Dersom ansatte feilaktig har vært unntatt fra reglene, kan det oppstå spørsmål om manglende overtidsbetaling, dokumentasjon av arbeidstid og krav til etterbetaling.
Det betyr likevel ikke at alle ansatte som har vært behandlet som særlig uavhengige, automatisk har penger til gode.
Et eventuelt krav vil blant annet avhenge av hvor mye arbeid som faktisk er utført, hvilke avtaler som gjelder, hvilken betaling som allerede er gitt og om kravet er foreldet eller ikke.
Det er heller ikke slik at enhver avtale om overtid inkludert i fastlønnen er ugyldig.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale et fast lønnstillegg som dekker overtid, forutsatt at det kommer tydelig frem hva som er ordinær lønn og overtidsbetaling, og at lovens krav oppfylles.
Prosjektlederens pengekrav er ikke avgjort
Selv om prosjektlederen fikk medhold i Høyesterett, er den økonomiske tvisten ikke avsluttet.
Retten slo fast at stillingen ikke var særlig uavhengig etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd og opphevet lagmannsrettens dom.
Høyesterett avgjorde derimot ikke om prosjektlederen kunne vært omfattet av lovens separate unntak for ledende stillinger, om lønnsavtalens bestemmelse om overtid var gyldig, eller om tidligere daglig leder er personlig erstatningsansvarlig.
Disse spørsmålene står fortsatt åpne og må avgjøres gjennom videre behandling av saken.
Prosjektlederen ble dog tilkjent 534 228 kroner i sakskostnader for Høyesterett, som den tidligere daglige lederen ble dømt til å betale personlig.
Handler også om arbeidstid og HMS
De mulige økonomiske konsekvensene som ennå ikke er avgjort er også bare én side av problemstillingen.
Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler skal også beskytte arbeidstakere mot uforsvarlig arbeidsbelastning.
Dersom ansatte feilaktig unntas fra reglene, kan det få betydning for både arbeidstid, hvile og arbeidsgiverens kontroll med belastningen.
Også arbeidstakere som lovlig har ledende eller særlig uavhengige stillinger, har krav på en forsvarlig arbeidstidsordning.
Arbeidstilsynet peker på at høy arbeidsbelastning blant annet kan føre til tretthet, redusert funksjonsevne og økt risiko for feil som påvirker sikkerheten på arbeidsplassen.
For byggenæringen gjør dette dommen relevant utover spørsmålet om lønn. Arbeidstid, arbeidsbelastning og sikkerhet henger tett sammen, også for ansatte som ikke selv utfører det fysiske byggearbeidet.
Arbeidsavtalen alene avgjør ikke
Høyesteretts avgjørelse innebærer ikke at prosjektledere, byggeledere eller andre funksjonærer generelt har krav på overtidsbetaling.
Det er heller ikke innført noe nytt forbud mot særlig uavhengige stillinger, men dommen gir virksomheter som benytter unntaket, en tydelig grunn til å kontrollere at klassifiseringen de benytter faktisk samsvarer med arbeidshverdagen.
Hvor stor frihet har den ansatte egentlig til å påvirke egen arbeidsmengde? Kan vedkommende selv bestemme når arbeidet skal utføres, eller styres arbeidstiden i realiteten av prosjektfrister, byggherrekrav og oppgaver som må løses?
Det er denne forskjellen Høyesterett nå har tydeliggjort.
En prosjektleder kan ha ansvaret for at et byggeprosjekt leveres til riktig tid og pris, uten å på samme tid ha tilstrekkelig kontroll over egen arbeidstid til å være særlig uavhengig etter arbeidsmiljøloven.
Spørsmål og svar:
Hva er en særlig uavhengig stilling?
En særlig uavhengig stilling er en stilling hvor arbeidstakeren har omfattende selvstendighet og reell frihet til å bestemme både arbeidsoppgaver, og egen arbeidstid. Slike ansatte kan være unntatt fra store deler av arbeidsmiljølovens ordinære arbeidstidsregler. Det er ikke nok å ha fleksibel arbeidstid, høy lønn eller omfattende ansvar. Det avgjørende er en konkret vurdering av hvor selvstendig arbeidstakeren faktisk kan bestemme arbeidsmengden og når arbeidet skal utføres.
Har alle prosjektledere krav på overtidsbetaling?
Nei. Høyesterett har ikke bestemt at alle prosjektledere omfattes av de ordinære arbeidstidsreglene. Stillingen må vurderes konkret ut fra arbeidsoppgaver, ansvar og faktisk kontroll over arbeidsmengde, og arbeidstid. Det finnes også et separat unntak for ledende stillinger. Dersom en arbeidstaker ikke lovlig omfattes av et unntak, gjelder de ordinære arbeidstidsreglene, inkludert retten til betaling for overtidsarbeid. Et konkret betalingskrav må likevel vurderes ut fra arbeidstiden, avtalene og øvrige rettslige forhold.
Kan overtid fortsatt være inkludert i fastlønnen?
Ja. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale et fast lønnstillegg som skal dekke overtidsarbeid. Det må imidlertid komme klart frem hva som er ordinær lønn og hva som er betaling for overtid. Kompensasjonen må minst oppfylle lovens krav, inkludert et overtidstillegg på 40 prosent der dette gjelder. En generell formulering om at overtid er inkludert i lønnen, er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Høyesterett avgjorde ikke gyldigheten av klausulen i den konkrete arbeidsavtalen.
Denne artikkelen er skrevet av redaksjonen i Norsk Byggebransje med støtte fra AI-verktøy til research, struktur og språkarbeid. Alle fakta, påstander og formuleringer er kvalitetssikret av redaksjonen før publisering. Mer om hvordan Norsk Byggebransje jobber med AI.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Høyesteretts overtidsdom kan få konsekvenser for prosjektledere og entreprenører. Nå oppfordrer MEF bedriftene til å gjennomgå bruken av særlig uavhengige stillinger.