Thomas Thiis og Arnkell Jonas Petersen ved NMBU har ledet arbeidet med å utvikle plattformen ClimateDataForBuildings. Åpne klimadata gjør det enklere å beregne bygningers energibehov over hele Europa. Foto: NMBU
Sist oppdatert: 23-02-2026 Pressemelding
Fra Oslo til EU: Nytt klimagrunnlag for bygg og energi
NMBU har lansert en åpen klimadataplattform som gir kommuner, rådgivere og utviklere i Norge, og Europa tilgang til et felles og mer presist klimagrunnlag for energiberegninger i bygg.
Plattformen kan bidra til riktigere dimensjonering, bedre klimatilpasning og mer kostnadseffektive valg i prosjektering.
For første gang får kommuner, rådgivere og utviklere i hele Europa et presist og felles kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å bygge energieffektivt og lokalt tilpasset.
ClimateDataForBuildings
Plattformen ClimateDataForBuildings gjør det enkelt å hente ned klimagrunnlag for energiberegninger og klimatilpasning i bygg, basert på høyoppløselige CERRA-data.
Plattformen dekker hele Europa og alle norske kommuner, med to tidsperioder som reflekterer historisk og dagens klima.
- Byggenæringen står midt i et tidsskille. For å ta bedre beslutninger trenger vi klimadata som speiler virkeligheten og framtiden, ikke gårsdagen, sier professor Thomas K. Thiis ved NMBU.
Med bedre data kan man:
- Unngå kostbare overdimensjoneringer
- Bygge mer klimamotstandsdyktige bygg
- Redusere utslipp gjennom riktige tekniske valg
Et nasjonalt fagløft og en europeisk milepæl
Nettsiden gir tilgang til:
- Over 7 200 TMY-filer for Europa, basert på høyoppløselige CERRA-data
- 716 norske TMY-filer (358 kommuner × to tidsperioder) utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt
Med dette kan alle byer i EU og alle norske kommuner bruke likt, dokumentert og kvalitetssikret klimagrunnlag i prosjektering for første gang.
Det reduserer risiko for feil dimensjonering av bygg og energisystemer, og legger til rette for smartere og mer kostnadseffektive valg.
- Dette kutter usikkerhet og gjør det mulig å dimensjonere bedre der folk bor og bygger.
- Det er et solid fagløft for hele Norge, sier førsteamanuensis Arnkell J. Petersen ved NMBU.
Klimatilpasning i praksis
Klimaet vi bygger for er ikke det klimaet vi hadde. Analysene bak plattformen viser tydelige klimaendringer:
- Oppvarmingsbehovet synker i store deler av Norge og Europa
- Kjølebehovet øker, særlig i Sør-Norge og sørligere breddegrader
- Lokale forskjeller betyr at standardløsninger ikke lenger er riktige overalt
Nå kan alle ta beslutninger basert på lokal og oppdatert kunnskap, ikke gjennomsnittsverdier fra andre deler av landet.
- Et bygg i Sandefjord bør ikke bygges som et bygg i Oslo og Kautokeino trenger andre energiløsninger enn Bergen.
- Lokalklima blir avgjørende for robust og energieffektiv bygging, sier Petersen.
Tydelige fordeler for prosjektering og politikk
Thomas K. Thiis, som leder forskningsgruppen for Klima og bygninger ved NMBU, understreker den strategiske betydningen av plattformen:
- For å kunne få klimanøytrale bygg trenger vi løsninger som fungerer under de forholdene vi faktisk kommer til å møte.
- Ved å gjøre disse datasettene og verktøyene tilgjengelige for hele Europa, bidrar vi til at beslutninger, fra politikk til produktutvikling, baseres på solid og transparent klimakunnskap.
- Dette gjør det mulig for både bransje og myndigheter å redusere klimarisiko, samtidig som byggkvalitet, ytelse og økonomi forbedres, sier han.
Utviklet for morgendagens klima
I tillegg til dagens TMY-datasett utvikler forskergruppen nå Fremtidige Meteorologiske år (FMY) basert på klimaframskrivninger for 2050 og 2080.
Disse vil gjøre det mulig for rådgivere og myndigheter å:
- Forutse endringer i varme- og kjølebehov
- Teste rehabiliteringsstrategier mot fremtidig klimastress
- Sikre at bygg forblir trygge, komfortable og energieffektive i et varmere klima
Ved å kombinere nåværende og framtidige klimadatasett støtter plattformen beslutninger som både oppfyller dagens krav og styrker langsiktig klimatilpasning i tråd med europeisk politikk.
Fremtidige klimafiler for EU forventes publisert mot sommeren 2026, og for Norge mot slutten av året.
Intuitive verktøy for praktisk bruk
På plattformen kan du:
- Enkelt finne frem til klimadata for hver kommune i Norge
- Sammenligne klimafiler og tidsperioder side om side
- Analysere temperatur, solstråling, vind og graddager i nettleseren
- Forstå klimarisiko i prosjekter på en enkel og visuell måte
Alt skjer direkte på web, gratis og uten installasjon eller spesialprogramvare.
Fritt tilgjengelig for alle
Nettsiden ClimateDataForBuildings er utviklet av forskningsgruppen Klima og bygninger ved NMBU.
Metodikken bak er dokumentert i artiklene «Typical meteorological years tailored for high latitudes based on high-resolution reanalysis data», publisert i Journal of Building Performance Simulation og «Continental-scale assessment of typical meteorological years in a changing climate: metrics and insights from 5,000 European locations” publisert i Energy and Buildings»
Fakta: Hva er en TMY?
TMY (Typical Meteorological Year) er et «representativt værår» brukt i simulering av energiytelse og klima i bygg.
Hvorfor brukes det?
Gir et effektivt og konsistent grunnlag for beregninger av:
- Energiytelse *
- Dagslys
- Solenergiytelse
- Klimatilpasning
Hvordan lages det?
- Værdata analyseres statistisk
- De mest representative månedene velges
- Settes sammen til ett år med timedata
- Fanger døgn- og sesongvariasjoner
Hva er begrensningene?
TMY-er representerer ikke ekstremvær eller år-til-år-variasjoner, og de viser heller ikke framtidige klimatrender.
To tidsserier tilgjengelig:
- 1991–2020 (30 år) – stabilt og standardisert grunnlag
- 2005–2020 (15 år) – reflekterer dagens varmere klima tydeligere
Spørsmål og svar:
Hva er ClimateDataForBuildings?
ClimateDataForBuildings er en åpen klimadataplattform utviklet av NMBU som gir tilgang til klimafiler for energiberegninger og klimatilpasning i bygg. Plattformen dekker hele Europa og alle norske kommuner, og er laget for å gi et mer presist og felles datagrunnlag i prosjektering.
Hvorfor er denne klimadataplattformen viktig for byggebransjen?
Den er viktig fordi den kan redusere usikkerhet i energiberegninger og dimensjonering av bygg, og tekniske anlegg. Når rådgivere og utviklere bruker mer lokalt tilpassede klimadata, kan de unngå både overdimensjonering, og løsninger som er dårlig tilpasset faktisk klima.
Hvem kan bruke plattformen fra NMBU?
Plattformen er relevant for kommuner, rådgivere, arkitekter, ingeniører, entreprenører, utviklere, forskere og myndigheter. Den er også nyttig for aktører som jobber med energisimulering, klimatilpasning og planlegging av bygg og energisystemer.
Er klimadataene gratis å bruke?
Ja, plattformen fritt tilgjengelig på web, gratis og uten behov for installasjon eller spesialprogramvare. Dette senker terskelen for å bruke klimadata i både små og store prosjekter.
Hva er en TMY-fil i bygg og energiberegninger?
TMY står for Typical Meteorological Year (typisk meteorologisk år) og er et representativt værår brukt i simulering av energiytelse og klima i bygg. TMY brukes blant annet til beregning av energibehov, dagslys, solenergiytelse og klimatilpasning.
Hva er begrensningen med TMY-data?
TMY-data representerer ikke ekstremvær, år-til-år-variasjoner eller framtidige klimatrender fullt ut. Det betyr at TMY er svært nyttig for standardiserte beregninger, men bør suppleres med andre vurderinger når ekstremvær og framtidig klimarisiko er sentralt.
Hvilke klimaperioder er tilgjengelige i NMBUs plattform?
Pressemeldingen oppgir to tidsperioder: 1991–2020 (30 år), som gir et stabilt og standardisert grunnlag, og 2005–2020 (15 år), som i større grad reflekterer dagens varmere klima. Dette gjør det mulig å sammenligne hvordan valg av klimaperiode påvirker energiberegninger.
Hvordan kan bedre klimadata påvirke energibehov i bygg?
Bedre klimadata kan gi mer realistiske beregninger av oppvarmings- og kjølebehov. NMBU peker på at oppvarmingsbehovet synker mange steder, mens kjølebehovet øker, særlig i Sør-Norge og sørligere deler av Europa.
Hvorfor er lokalklima viktig i energiberegninger for bygg?
Lokale forskjeller i temperatur, vind og solforhold kan gi store utslag i byggets energiytelse, og tekniske behov. Derfor kan standardløsninger og generelle klimafiler gi feil grunnlag for prosjektering hvis de ikke er tilpasset stedet bygget faktisk skal stå.
Kommer det også klimadata for framtidens klima?
Ja, NMBU opplyser at forskergruppen utvikler FMY (Fremtidige Meteorologiske år) basert på klimaframskrivninger for 2050 og 2080. Målet er å gi bedre grunnlag for å teste rehabilitering, robuste løsninger og energiytelse i et varmere klima.
Når kommer framtidige klimafiler for Norge og Europa?
Ifølge pressemeldingen er framtidige klimafiler for EU forventet publisert mot sommeren 2026, og for Norge mot slutten av 2026. Tidspunktene er oppgitt som forventede publiseringsplaner.
Hva kan brukerne gjøre direkte i plattformen?
Brukere kan finne klimadata for hver kommune i Norge, sammenligne klimafiler og tidsperioder, analysere temperatur, solstråling, vind og graddager, og få en mer visuell forståelse av klimarisiko, direkte i nettleseren.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
Hvorfor dette betyr noe nå?
Med mer presise og åpne klimadata kan byggebransjen ta bedre valg tidlig i prosjektene, fra energiberegninger, og tekniske systemer til klimatilpasning og kostnader.
For norske aktører kan dette bli et viktig verktøy når bygg skal dimensjoneres for både dagens klima og et varmere framtidsklima.