- De som sitter på Stortinget og i Regjering tar beslutning preget av egen bakgrunn. De aller færreste tenker over hva de pålegger mennesker av unødig ekstraarbeid - selv med gode intensjoner og ideer, sier Ordførerkandidat for Høyre i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Privat

Sist oppdatert: 06-09-2023 Bransjeprat

Vil gjøre Norge bedre og enklere

Bodømannen Odd Emil Ingebrigtsen er forretningsmann og politiker for Høyre. Tidligere fiskeri- og sjømatminister og statssekretær i Olje- og Energidepartementet i Erna Solbergs regjering 2020-2021.

Som forretningsmann har han vært administrerende direktør i familiens bokhandler virksomhet i Bodø, administrerende direktør i Bodø Boligbyggelag, Bodøregionens Utviklingsselskap og Indre Salten Energi 2018–2020.

I dag sitter han som daglig leder i Paradigm Aquatic (Nordly-konsernet), er aktiv lokalpolitiker og kandidat til å bli Bodøs neste ordfører.

- Ingen blir rik på å drive politikk. Dette gjør man av ønske om å bygge lokalsamfunnet og gjøre noe bra for mennesker.

- Jeg var fiskeriminister og satt i regjeringen, men har aldri satt på Stortinget. Der må man være tålmodig anlagt, ler han hjertelig.

- Posten som fiskeriminister passet meg godt, det er kanskje den ministerposten hvor man har størst mulighet til å ta avgjørelser. Det å være i en utførende stilling med mulighet til å gjennomføre ting og påvirke enkeltpersoner gir meg drivkraft.

- Etter at regjeringen Solberg gikk av fikk jeg spørsmål om å sitte på Stortinget, men lokalpolitikken passer nok meg bedre, ler han godt.

I forbindelse med Høyres landsmøte i Bodø tidligere i år tagget du oss i et innlegg på Facebook. Der skrev du blant annet:

"Bodø Høyre sin ide til et bedre og enklere Norge har jammen blitt løftet frem i landsmøtesalen. Det gleder nok alle snekkere og håndtverkerhjerter om vi kunne få gjort noe med det".

Dere er i mot at håndverkere skal fordelsbeskattes av arbeid de utfører på egen bolig, hva vil dere gjøre med det?

- Først og fremst: det skal lønne seg å gjøre en innsats. Personlig mener jeg at alt over 50% skatt er kontraproduktivt.

- Skattesystemet må legge til rette slik at det lønner seg å gjøre en innsats, samtidig som vi må få inn nok til å drive vårt velferdssamfunn.

- Det er et villniss av forskjellige regler, vi har det jeg kaller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme skatter. Et eksempel er at håndverkere skal fordelsbeskattes og betale merverdiavgift når de pusser opp egen bolig.

Bygging på fritiden kan bli dyrt

- Det er en idiot skatt, spør du meg og det finnes flere slike.

- Det er en unødvendig og veldig byråkratisk regel som skaper mer jobb, og ikke mindre.

- De som sitter på Stortinget og i Regjering tar beslutning preget av egen bakgrunn. De aller færreste tenker over hva de pålegger mennesker av unødig ekstraarbeid - selv med gode intensjoner og ideer.

- Vi må ha et enklest mulig skattesystem. De aller fleste vil gjøre rett for seg, men frykter å gjøre feil.

- Fordelsbeskatning av å ha mobiltelefon på jobb, fordelsbeskatningen for ansatte i håndverksbedrifter som får handle litt rimeligere varer - det er et voldsomt styr å rapportere inn alle detaljer, dette koster mer enn det smaker. Eurobonus poeng går inn under samme.

- Det er mange slike skatter som kan fjernes, legger vi på en bitteliten del på selskapsskatten så er regnestykket det samme.

Din hjertesak er straffeskatten på norsk eierskap

- Vi har ikke råd til at norske bedriftseiere flytter ut! Problemet er at alle de som skal vedta disse ordningene har aldri blitt omfattet av det selv, de forstår ikke ringvirkningene.

- Det er et alvorlig faresignal at stadig flere velger å flytte ut og det handler ikke om betalingsvilje slik mange tror.

- Fremtidens skattesystem må forenkles, vi må sanere byråkratiske ting. Bakgrunnsteppet må være at det lønner seg å gjøre en innsats. Vi må lønne og heie på norsk eierskap - ikke straffe det!

- Vi trenger folk som starter bedrifter, som skaper egne arbeidsplasser, vi trenger mange flere private arbeidsplasser.

I Høyre sitt partiprogram står det "For at det skal skapes arbeidsplasser, må næringslivet få friheten til å skape mer. Det får de med et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, færre reguleringer og mer digitalisering".

Fremtidig fornuftig skattesystem

- Generell formuesskatt mener jeg vi skal ha, men løsningen er ikke det NHO foreslår, med å legge det på boligeiere gjennom å legge på boligskatt og fjerne norsk eierskap straffeskatt.

- Vi må heller legge det på selskapsskatten, det tror jeg vi får bred støtte for i næringslivet.

- Vi må skape forutsigbarhet, endringer kan ikke komme som lyn fra klar himmel som i havbruksnæringen. Det er mange flere næringer som har superprofitt. Hvorfor ikke tenke en totrinns selskapsskatt?

- Har man superprofitt, betaler man litt ekstra, det er enkelt å gjennomføre.

La oss forlate rikspolitikken og retter fokus mot Bodø. Skatteletter til side, hvordan planlegger dere konkret å støtte den norske byggebransjen med tanke på digitalisering?

– Digitalisering må ha en hensikt, vi må støtte opp om alt som kan være å forenkle og forbedre. Det gjelder både de ansatte i kommunen som skal gjennomføre, samt søker og for byggenæringen.

- I Bodø scorer man godt på saksbehandlingstid, men hvor mange ganger går søknader i retur til søker før endelig behandling har vi ikke oversikt over. Her kan vi hente lærdom fra nettbutikker, du kommer ikke i mål uten å ha fylt inn all nødvendig informasjon.

Lokalt her i Bodø vet vi at f.eks digitale gravemeldinger er med på å forenkle hverdagen. Vi må lytte til behovene og forenkle tjenestene.

- Byggenæringen lokalt vil nok juble for at vi går inn for å reversere en masse lokale byggekrav som ble vedtatt i fjor og som går utover nasjonal minstestandard teknisk forskrift. Krav som kompliserer og fordyrer. F.eks at det ikke er lov å bygge forstøtningsmurer over 2,5 meter.

- Summen av de lokalt vedtatte kravene, med begrunnelse at det skal bli bedre kvalitet på boligene, bidrar til høyere byggekostnader.

- Vi behøver ikke mer enn nasjonal minstestandard, vi i Høyre har sagt at Bodø må bli en billigere by og bo i.

- La meg ta et eksempel. Små leiligheter i sentrum får opp i 200.000 i merkostnader fordi man likestiller små leiligheter over og under 50 kvm når det gjelder krav til utomhusareal.

- Ingen er uenig i at vi skal ha krav til utomhusareal, men dette fordyrer boligprisene for førstegangsetablerere.

- Vi mener at dette regulerer markedet selv, folk klarer utmerket godt selv å finne ut hva de vil kjøpe. Kommunen behøver ikke å detaljstyre hvor mange kvadratmeter boligkjøpere vil ha.

-Altså mindre detaljstyring, mer forenkling, få presset ned kostnadene og så kanskje den største oppgaven av alle, er å få ferdig regulert store områder til boliger.

- Fremtidens skattesystem må forenkles, vi må sanere byråkratiske ting. Bakgrunnsteppet må være at det lønner seg å gjøre en innsats. Vi må lønne og heie på norsk eierskap - ikke straffe det! Foto: Privat

Hvorfor tar det sånn tid?

- De siste årene er det lagt ned mye tid på prosjektet «Ny by – Ny flyplass». Den nye bydelen blir like stor som hele sentrum, inklusive Rønvika.

- I dette prosjektet ses alt i et 50-100 års perspektiv. Årsaken til at vi har fått landet og finansiert prosjektet er at vi har en kultur i Bodø for at vi i store saker går sammen og snakker med en stemme, uansett politisk tilhørighet

- Nå blir det viktig å lære av de som har vært gjennom store prosjekter tidligere, f.eks Bjørvika og unngå de minefeltene de må ha gått på.

- Så må vi få til et godt samarbeid mellom fylkeskommune, kommune, som sammen med kompetent privat kapital kan bidra til en annen dynamikk. Det er lange løp fremover, kunsten er å være tålmodig utålmodig, smiler han.

Byggenæringen skal kutte enorme utslipp innen 2030 og flere av dine partifeller, bla. Mathilde Tybring-Gjedde, mener det må stilles høyere krav til ombruk i bransjen.

- Jeg har litt sans for det. I dag må vi kjøpe nytt om vi trenger byggematerialer. Det må finnes store muligheter i gjenbruk, uten at jeg har en sterk formening om hvor langt man har kommet lokalt.

- Det er lokalt interessante prosesser på gang rundt ombruk av hvitevarer, elektronisk avfall og byggevarer. Prinsipielt skal forurenser skal ta regning i alle næringer, så her må bransjeorganisasjonene på banen, så det ikke blir stilt feile krav.

Å stille krav er vel og bra, og bransjen selv er positiv til omstilling. Spørsmålet er, har Høyre bare pisk klar, eller har dere også planer for gulerøtter til bransjen?

-Tvang er nok undervurdert i en del sammenhenger, enten det gjelder kommunesammenslåing eller annet.

- Om det var frivillig for mine barn å gå tur når de var små, hadde vi aldri kommet oss ut, men de er veldig glade for det i dag. Det blir myndigheten sin rolle å dra med næringen, men egne initiativ er veldig velkomment.

- Det som kanskje er lett å undervurdere er at kundene vil kreve mer dokumentasjon fremover. Det vil også forhindre svart arbeid og arbeidslivskriminalitet, men krever tilpasning.

- Vi må heller ikke glemme at nye krav skaper nye utfordringer til gjennomføring. Ta eksemplet Sjøgata i Bodø, hvor et av kriteriene i utlysningen var elektriske gravemaskiner.

- Disse maskinene krever dieselaggregat for å kunne lade, så hvor er miljøgevinsten man satser på? Dette er barnesykdommer vi ikke kan unngå, men over tid vil vi sammen finne løsninger.

Nye Sjøgata er pilotprosjekt på veien mot utslippsfrie anleggsplasser i Bodø.

- EU kommer med stadig nye krav som vi må forholde oss til og jeg tror det vil utvikle seg en standardisering som det vil være lurt av Norge å tilpasse seg til.

Norsk byggebransje skriker etter folk. Hva skal Høyre gjøre for å støtte bransjen som Arbeiderpartiet ikke har klart å gjøre?

- Alle skal ha gode arbeidsforhold, men vi er skeptiske til innleie forbudet. Det vil gjøre næringen enda mer firkantet og mindre fleksibel. Vi tror en fornuftig innleie av folk er nødvendig for å sikre god flyt i næringen.

-¨Sett nordfra opplever vi at dette er innført for å slå ned på dårlige forhold i byggebransjen i Oslo. Det føles som de drar næringen over hele landet under samme kam.

- Mangel på personell slår hardt ut i mange næringer, vi trenger mer folk. Vi må ut å rekruttere mer aktivt, tenke i nye baner og vise hvor fantastisk flott vi har det i nord.

Næringen trenger at det investeres i en urolig tid, er Bodø Høyre beredt til å gjøre det?

-Vedlikeholdsetterslep er et velkjent problem i de fleste kommuner, også i Bodø kommune. Det er konsekvensen når man ikke investerer over tid.

- Samtidig er det gjort store investeringer over tid i kommunen og dette har medført for mye gjeld.

- Bare økte rentekostnader tilsvarer 72 millioner på ett år. Vi må ha en liten pustepause for å få kontroll på gjeldssituasjonen.

- Nå har vi økt skatteinngangen, fått banket ned litt gjeld og satt av på disposisjonsfond, men vi må ikke falle for fristelsen å svi av pengene på nye prosjekter med en gang. Det gjelder å finne en god balanse og prioritere riktig.

- Etter det forsmedelige tapet til Ørlandet flystasjon i 2012 gikk politikere og næringslivet sammen og bestemte seg for å fokusere på fremtiden og se muligheter. Det medførte blant annet «Ny by – Ny flyplass» prosjektet.

- Når vi åpnet Stormen konserthus i 2014 var det et prosjekt til 1,2 milliarder, med bare 200 millioner i gjeld. Takket være at vi satte av penger over flere år grunnet bred politisk enighet om prosjektet.

- Ingenting går av seg selv, men jeg er ukuelig optimist og håper at det de nærmeste 5 årene vil dukke opp uventede positive muligheter, etter noen år med pandemi, krig og uroligheter, avslutter Ingebrigtsen.