Dersom det oppstår uenigheter mellom partene om betalingskrav som fremmes underveis, er det viktig med klare prosessuelle regler og presisjon fra partene slik at oppgjøret kan finne sted innen rimelig tid. Foto: Pixabay

Sluttoppgjøret ved entreprise

Entreprisekontrakter oppfylles ofte over lengre tid og det er flere forhold som kan spille inn på gjennomføringen - ofte skjer det større og mindre endringer. Av den grunn er det nødvendig med en viss fleksibilitet også når det kommer til betalingsforpliktelsens størrelse.

Dersom det oppstår uenigheter mellom partene om betalingskrav som fremmes underveis, er det viktig med klare prosessuelle regler og presisjon fra partene slik at oppgjøret kan finne sted innen rimelig tid.  

Entreprisekontrakter avsluttes med at byggherren overtar bygget og at entreprenøren sender sluttoppgjør. Sluttoppgjør vil si at entreprenøren gir en fremstilling av de krav han mener å ha hatt og har mot byggherren (sluttoppstilling), i tillegg til en sluttfaktura for det som ikke er betalt tidligere.

Partene står fritt til å avtale hvordan sluttoppgjøret skal foregå. Temaet for artikkelen er sluttoppgjør etter NS 8405, men de fleste standardkontraktene har tilsvarende regler. Etter standardavtalene er det strenge krav til hvordan sluttoppgjøret skal foregå. Dersom man ikke følger prosedyrene kan man risikere at kravet går tapt.

Prosedyrer for sluttoppgjør
Entreprenøren må sende sluttoppgjør senest to måneder etter overtakelse. Dersom sluttoppgjøret uteblir kan byggherren skriftlig be om at dette sendes, og sette en frist for dette (minimum 14 dager). Entreprenøren taper retten til å gjøre kravene gjeldende dersom oppgjøret ikke sendes innen fristen.
Disse reglene er utgangspunktet også utenfor NS-kontraktene. Da må kravet sendes innen rimelig tid. Det er imidlertid trolig ikke grunnlag for å operere med en ulovfestet regel om tapt krav hvis entreprenøren ikke overholder byggherrens frist.

Sluttoppgjøret skal inneholde allerede fakturerte krav, uavhengig av om de er betalt eller ikke – og uavhengig av om byggherren har bestridt disse eller ikke. Videre skal det legges ved sluttfaktura.

Byggherren kan legge til grunn at det som ikke er fremsatt i sluttoppgjøret ikke vil fremmes av entreprenøren. Det er uten betydning at entreprenøren har glemt kravet, og det er heller ikke mulig for entreprenøren å ta forbehold for at krav kan komme senere. Byggherren har likevel ikke grunn til å innrette seg etter at kravet er frafalt dersom et krav er fakturert i sluttfakturaen uten å nevne det i sluttoppstillingen.

Krav som skyldes arbeid som skal utføres senere eller omtvistede krav som er innbrakt for domstolene eller lignende kan likevel fremsettes senere med forbehold i sluttoppgjøret.

Byggherrens innsigelser
Dersom byggherren er uenig i noen av kravene entreprenøren har fremsatt, må han fremsette en innsigelse. Dette må gjøres innen to måneder fra oppgjøret er mottatt, eventuelt så raskt som mulig dersom man ikke har avtalt noe. Innsigelsen kan for eksempel gjelde et oppsatt tilleggsarbeid som ikke er pålagt fra byggherrens side, eller at entreprenøren har brukt flere timer enn nødvendig. Innsigelsene er ikke knyttet til mangler på selve arbeidet, her er det egne regler om reklamasjon.

Byggherren må fremsette sine innsigelser samlet, og eventuelle utelatelser vil medføre at innsigelsen eller kravet er bortfalt.

Partene kan selv bli enige om hvordan en eventuell tvist skal løses. Dersom man ikke kommer til enighet må man ta ut søksmål senest åtte måneder etter overtakelse. Utenfor avtaleregulerte tilfeller vil det være de alminnelige reglene om foreldelse som kommer til anvendelse.