En aksjonæravtaler kan være hensiktsmessig når det er to eller flere aksjonærer i et selskap. Da aksjonæravtaler ikke omfattes av samme offentlige reguleringer som selskapets vedtekter, kan avtalen benyttes til å avtale sensitive forhold som en vil holde konfidensielt. Foto: Pixabay

Aksjonæravtale

Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen i næringslivet – også i byggebransjen. En aksjonæravtale får ikke direkte betydning for selskapet, da den kun regulerer forholdet mellom avtalepartene.

I praksis får slike avtaler dog stor betydning for selskapsdriften ved at aksjonærene oppfyller avtalen og at den slik gjennomføres selskapsrettslig – f. eks. ved utøvelse av stemmerett. Gode aksjonæravtaler kan føre til økt forutsigbarhet for aksjonærene og til at man unngår konflikter i fremtiden.

Det kan være hensiktsmessig å lage en slik avtale når det er to eller flere aksjonærer i et selskap. Da aksjonæravtaler ikke omfattes av samme offentlige reguleringer som selskapets vedtekter, kan aksjonæravtaler benyttes til å avtale sensitive forhold som en vil holde konfidensielt. Avtalen kan regulere både forholdet mellom eierne, og forholdet til utenforstående, som for eksempel långivere. En slik avtale kan inngås mellom alle eller noen av aksjonærene, eller mellom aksjonærer og andre som skal ha spesielle rettigheter i selskapet. Avtalen vil kun ha virkning for partene i avtalen.

1. Innholdet i avtalen
Det er viktig å ha kunnskap om relevant lovverk når en utformer en aksjonæravtale, herunder aksjeloven og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, for å sikre at avtalen ikke er i strid med lovgivningen. Innholdet i avtalen vil blant annet avhenge av type virksomhet, antall aksjonærer og størrelsen på virksomheten.

En aksjonæravtale kan for eksempel regulere en rett til å selge aksjer til øvrige eiere. Det kan være uheldig dersom én av eierne fritt kan selge aksjene til en annen, uten samtykke fra øvrige eierne, da dette kan endre balanseforholdet i bedriften. Dette er særlig viktig i et selskap med få aksjonærer. Det kan også være hensiktsmessig å pålegge en varslingsplikt ved salg av aksjer. Etter loven er det ikke krav om varsel før salget har skjedd, noe som kan virke uheldig for øvrige eiere. Det kan derfor avtales at varsel skal gis tidligere i prosessen, for eksempel når en kjøper er funnet eller at eieren har bestemt seg for å selge aksjer.

Det kan også være nyttig å innta bestemmelser om medsalgsrett og medsalgsplikt, noe som vil gi rett til å selge en forholdsmessig del av aksjene.

Andre forhold som kan være relevant å ha i en aksjonæravtale:
• Rett drive konkurrerende virksomhet
• Forbud mot å selge aksjene i oppstartsfasen
• Taushetsplikt
• Arvingers rettigheter
• Forkjøpsrett til aksjer og ved emisjon
• Aksjonærenes økonomiske rettigheter

• Arbeids- og lønnsforhold for eierne
• Stemmerett i generalforsamlingen
• Styresammensetning i selskapet
• Styrets godtgjørelse
• Eiernes rett til å tre ut av selskapet.
• Nye aksjonærers forhold til avtalen.
• Prisfastsettelse på aksjene

2. Når konflikter oppstår
Når virksomheten går bra og aksjonærene samarbeider kan det være vanskelig å se behovet for en aksjonæravtale. Dette er likevel det beste tidspunktet for å utforme en god avtale som alle kan enes om, og som kan bidra til å avverge store kostnader dersom konflikt skulle oppstå. Dersom det i etterkant av en inngått avtale oppstår konflikt mellom partene, vil avtalen tolkes etter alminnelige avtalerettslige prinsipper. For å unngå tvister er det viktig å utforme avtalen på en klar og tydelig måte.

Brudd på avtalen vil innebære et mislighold som kan utløse sanksjon eller andre konsekvenser. Dette kan reguleres av avtalen. For eksempel kan det være inntatt et punkt om at en aksjonær plikter å selge aksjene ved alvorlige pliktbrudd eller lojalitetsbrudd eller vesentlig mislighold.

3. Søk juridisk bistand
Det kan være hensiktsmessig å søke juridisk bistand i forbindelse med opprettelse av en aksjonæravtale.