
Gamle, verneverdige bygg er ofte sårbare for brann. Bøddelboligen på Galgeberg i Oslo er fredet av Riksantikvaren. Foto: Ida Rambæk
Sist oppdatert: 12-10-2026 Norsk Byggebransje
Ny veileder for brannsikring av verneverdige bygg
Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som SINTEF er en del av, har samlet nye anbefalinger for brannsikring av verneverdige bygg. I ti undersøkte bygg fant forskerne blant annet at bare rundt halvparten hadde komplett brannkonsept og branntegninger.
Kort oppsummert:
- FRIC har utarbeidet en ny veileder for brannsikring av verneverdige bygg.
- Arbeidet bygger blant annet på befaringer og intervjuer i ti utvalgte bygg.
- Bare rundt halvparten av de undersøkte byggene hadde komplett brannkonsept og branntegninger.
- Veilederen anbefaler blant annet helhetlig branndokumentasjon, brannalarmanlegg og vurdering av automatiske slokkeanlegg.
- Brannsikringen må tilpasses både risiko, bruk, vernestatus og byggets kulturhistoriske verdier.
Brannsikring av verneverdige bygg innebærer en krevende balansegang. Tekniske tiltak skal redusere risikoen for brann og begrense skadene dersom det begynner å brenne, samtidig som inngrepene må ta hensyn til byggets kulturhistoriske verdi.
FRIC har derfor kartlagt regelverket, samlet kunnskap om aktuelle løsninger og undersøkt hvordan ulike brannverntiltak fungerer i praksis.
Forskerne har vært på befaring i ti utvalgte bygg og intervjuet driftspersonell.
- Kartleggingen viser blant annet at bare rundt halvparten av de undersøkte byggene hadde komplett brannkonsept og branntegninger, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.
Anbefaler helhetlig branndokumentasjon
På bakgrunn av arbeidet er kunnskapen samlet i en rapport og en egen veileder for blant andre brannrådgivere, arkitekter, byggeiere og myndigheter.
- Vi gir blant annet eksempler på god utførelse, det vil si tiltak som bevarer det verneverdige bygget i størst mulig grad og som er visuelt lite forstyrrende, sier Haukø.
Veilederen anbefaler at alle verneverdige bygg har en helhetlig branndokumentasjon som beskriver gjeldende krav og eventuelle ekstra tiltak.
Kartlegging av risiko bør inngå i dokumentasjonen.
Det innebærer blant annet å vurdere hvor store kulturhistoriske verdier bygget har, hvor spesielt verdifulle objekter befinner seg og hvilken risiko for tap som kan aksepteres.
Må vurdere brannceller og rømningsveier
Behovet for branncelleinndeling, brannvegger mot nabobygg og nye rømningsveier må vurderes ut fra blant annet bruken av bygget, vernestatus og risiko.
Forsterkning og branntetting av eksisterende konstruksjoner kan være aktuelle tiltak, samtidig som hulrom bør utformes slik at de ikke bidrar til brannspredning.
Endringer og nye tiltak må avklares og godkjennes av byggesaksmyndigheten og, avhengig av vernestatus, byantikvar eller Riksantikvaren.
I de ti undersøkte byggene hadde flere branncelleinndeling, enkelte med svakheter, mens flere manglet branncelleinndeling helt.
Flere løsninger for tidlig varsling
Veilederen gjennomgår også en rekke løsninger for å oppdage brann tidlig.
Aspirasjonsanlegg kan være aktuelt i blant annet store rom, hulrom og miljøer med støv eller fukt, og kan være særlig egnet der det finnes spesielt verdifulle objekter.
Varmedetekterende kabel kan brukes utvendig for tidlig varsling av fasadebrann, mens flammedetektorer kan oppdage utvendige branner raskt dersom systemet er riktig plassert og konfigurert.
Veilederen anbefaler brannalarmanlegg i alle verneverdige bygg. Detektorteknologien må tilpasses miljøet, mens direkte varsling til 110-sentralen trekkes frem som et tiltak som kan gi rask respons.
Samtlige av de ti undersøkte byggene hadde brannalarmanlegg med direkteoverføring til 110-sentralen.
Anbefaler automatiske slokkeanlegg
Automatiske slokkeanlegg er også blant tiltakene som anbefales.
Valg av løsning må tilpasses verdiene som skal beskyttes, størrelsen på bygget og hvordan det brukes. For bygninger med trefasader og stor risiko for brannspredning kan fasadesprinkler være aktuelt.
De fleste av de undersøkte byggene hadde automatiske slokkeanlegg i hele eller deler av bygget, blant annet sprinkler, vanntåke, gasslokking eller fasadesprinkler.
Forskerne fant samtidig enkelte problemer med korrosjon i sprinklerrør og rundt vanntåkedyser.
Slokkeutstyr må også ta hensyn til interiøret
Manuelt slokkeutstyr bør velges med tanke på hvilke skader selve slokkingen kan påføre verneverdig interiør.
Veilederen peker på at CO₂-apparater, vann og branntepper normalt er mer skånsomme enn pulver- og skumapparater.
Ventilasjonsstrategien må også vurderes og dokumenteres av fagpersoner.
I de undersøkte byggene var denne dokumentasjonen mangelfull i flere av byggene som hadde ventilasjonsanlegg.
Drift og øvelser er avgjørende
Tekniske løsninger er bare én del av brannsikkerheten.
Veilederen fremhever gode rutiner for opplæring, øvelser og vedlikehold.
Skilting, merking, nøkkelbokser, orienteringsplaner og verdibergingsplaner kan også gjøre det enklere for brannvesenet å begrense tap av uerstattelige verdier.
På dette området var erfaringene fra de ti byggene gode. Samtlige hadde rutiner for opplæring, brannøvelser, drift og vedlikehold.
Vil du ha nyheter fra bygg, VVS og AI rett i feeden din? Følg oss på LinkedIn eller Facebook:
En ny veileder fra FRIC samler anbefalinger for brannsikring av verneverdige bygg. Arbeidet bygger blant annet på undersøkelser av ti bygg og viser behov for bedre branndokumentasjon, samtidig som tekniske tiltak må tilpasses både brannrisiko og vernehensyn.










