- Jeg håper mitt blikk fra skolesektoren blir ansett som nyttig og spennende. I min jobb får jeg påvirke de to første årene av yrkesopplæringen. Det gir meg en egen vinkling på hvilke verdier vi veileder elevene etter og kanskje gjør det at jeg også ser andre kvaliteter i kandidatene, sier Kjell Ove Hauge. Foto: Luis G. Ostermann

Sist oppdatert: 11-04-2026 Norsk Byggebransje. 

Kuben-rektor inn i juryen

Vil løfte frem håndverkere som bygger mer enn bare bygg.

At en rektor ved en av Norges største videregående skoler går inn i juryen for Norges Hyggeligste Håndverker, er ikke tilfeldig. For Kjell Ove Hauge handler dette om langt mer enn en hyggelig prisutdeling.

Det handler om rollemodeller, rekruttering og om å gi yrkesfagene den plassen de fortjener.

Når rektoren ved Kuben videregående skole nå blir nytt jurymedlem i Norges Hyggeligste Håndverker, tar han med seg mange års erfaring fra en skolehverdag tett på unge som står på terskelen til arbeidslivet.

For ham er kåringen først og fremst en mulighet til å fremsnakke fagarbeidere, lærlinger og utdanningsveier som altfor ofte får mindre oppmerksomhet enn de fortjener.

- Jeg er veldig glad for å bli spurt og trengte ingen betenkningstid. Jeg sa ja direkte, sier Hauge.

Han beskriver seg selv som en ivrig fremsnakker av yrkesfag og gjennom årene har han brukt mange anledninger til å løfte frem fagutdanningens verdi. Derfor er han også tydelig på hva Norges Hyggeligste Håndverker representerer.

- Kåringen representerer den typen forbilder jeg ønsker at våre elever skal ha. Gode ambassadører for yrkesfag og utdanning.

En pris som betyr mer enn mange tror

Det er lett å tenke på Norges Hyggeligste Håndverker som en varm og positiv konkurranse, men for Hauge ligger betydningen dypere. Han mener slike initiativ faktisk kan være med på å endre hvordan unge ser på håndverksyrker.

- Jeg tror alle initiativ som løfter frem status og betydning av håndverksfagene bidrar, og merkes på hver sin måte.

- Når vi ser oppmerksomheten Norges Hyggeligste Håndverker får i nominasjoner og engasjement, er jeg overbevist om at dette er et tiltak som setter spor, sier han.

Han trekker også frem at prisen gir fagarbeidere en scene de sjelden får.

- Det er med på å gi fagarbeidere sin egen Oscar-kveld.

For en rektor som arbeider tett på elever i yrkesfaglig opplæring, er dette mer enn en god formulering.

I 2025 fikk han selv dele ut prisen til årets hyggeligste lærling, noe han beskriver som et ærefullt oppdrag. Den delen av kåringen står ham ekstra nær.

- Jeg er helt sikker på at unge fagarbeidere holder denne prisen svært høyt.

Vil tilføre juryen et blikk fra skole

Kuben videregående skole er i dag en av Norges største videregående skoler, med rundt 1 850 elever totalt.

Drøyt 1 000 av dem går yrkesfag. Skolen er også den best søkte yrkesfagskolen i Oslo og ifølge rektoren er det elever som “biter seg fast” når de først kommer inn.

Det er dette perspektivet han nå tar med seg inn i juryarbeidet.

- Jeg håper mitt blikk fra skolesektoren blir ansett som nyttig og spennende. I min jobb får jeg påvirke de to første årene av yrkesopplæringen.

- Det gir meg en egen vinkling på hvilke verdier vi veileder elevene etter og kanskje gjør det at jeg også ser andre kvaliteter i kandidatene, sier han.

Han er tydelig på at han ikke bare vil se etter det opplagte når finalistene skal vurderes.

- Etter å ha fulgt med på Norges Hyggeligste Håndverker i noen år, ser jeg at det ofte bare er nyanser som skiller mellom finalistene. Jeg ser på en måte vinneren som en representant for alle finalistene.

Stolt rektor med tidligere Kuben elever. F.v. Norges Hyggeligste Maler 2025, Ewelina Sekiw, rektor Kjell Ove Hauge og Norges Hyggeligste Lærling 2025, Thea Stornes. Foto: Norges Hyggeligste Håndverker.

Oslo henger etter

Selv om Kuben er en suksesshistorie i Oslo, er Hauge også tydelig på utfordringene. Han peker på at hovedstaden fortsatt ligger langt bak landsgjennomsnittet når det gjelder søkertall til yrkesfag.

- Selv om vi er veldig stolte av 28 prosent søkere til yrkesfag i år, ligger Oslo fortsatt langt bak snittet i Norge, sier han.

Han mener forklaringen ligger både i kultur og struktur.

- Vi har blitt en veldig akademisk by og vi mangler de store hjørnesteinsbedriftene som mange steder utenfor Oslo er genuint opptatt av å bevare, og rekruttere til.

Samtidig mener han at Oslo kommune har alle muligheter til å bli en langt sterkere aktør for lærlinger enn i dag.

Han viser til at det i Hammersborg-erklæringen slås fast at Oslo kommune skal bli en bunnsolid lærebedrift, men understreker at fine ord ikke er nok alene.

- Den største utfordringen er at dette krever en kulturendring som må gjennomsyre alle etatene. Lærlingene skal inn og man må ha læremestre som faktisk vil lære dem faget.

Han mener dessuten at dårlige tider ikke kan brukes som unnskyldning for å bremse rekrutteringen.

- Byggebransjen i Oslo preges av lav aktivitet og det går ut over lærlingene. Selv mener jeg at det er nettopp i nedgangstider at vi må satse på lærlinger.

Fagarbeidere skal ikke bare gjøre jobben sin

Noe av det mest interessante i Hauges perspektiv er at han ikke snakker om yrkesfag, bare som en vei til jobb. Han snakker om det som en vei inn i fellesskapet.

På Kuben handler yrkesopplæring derfor også om modning, ansvar og menneskelige kvaliteter.

- Vi skal forberede dem for det samfunnet de skal ut i. Som lønnsmottakere får de mulighet til å etablere seg og da blir de del av et fellesskap. Nabolag, sameie, foreningsliv og samfunnsliv, sier han.

For Hauge er det avgjørende at unge fagarbeidere forstår at rollen deres handler om mer enn produksjon

- De skal lære at det forplikter til mer enn å utføre jobben sin. Hvordan er de en god kollega, nabo, venn og samfunnsyter?

Det er også her koblingen til Norges Hyggeligste Håndverker blir tydeligst. For Hauge handler “hyggelig” ikke om å være overfladisk eller bare blid.

Det handler om yrkesstolthet, ansvar og evnen til å løfte andre.

- Den håndverkeren som virkelig gjør en forskjell, er en som viser yrkesstolthet og legger innsats i sitt daglige arbeid. Videre er det en som spiller kollegene sine gode gjennom støtte, veiledning og positivt humør i arbeidshverdagen.

Viktige forbilder for neste generasjon

Hauge ser klare likheter mellom håndverksbransjen og toppidretten, som han selv kjenner godt fra tidligere i livet. Begge steder er man avhengig av lagarbeid, tydelige roller og evnen til å gjøre hverandre bedre.

- Resultatene blir best når alle jobber med forståelse for egen rolle i sluttproduktet, spiller de andre gode og kjenner på ansvaret som ligger i å representere et fellesskap, sier han.

Derfor mener han også at finalistene i Norges Hyggeligste Håndverker representerer noe langt større enn bare seg selv.

- Det å bli nominert er en gevinst i seg selv. Det betyr at du som håndverker har gjort en god jobb som andre legger merke til.

- Alle nominerte og de som blir stående som finalister er gode forbilder for utdanning, fag, og yrke.

At han nå går inn i juryen, er dermed ikke bare en ny rolle. Det er en naturlig forlengelse av arbeidet han allerede gjør hver dag: å løfte frem unge mennesker, styrke yrkesfagene og vise hvorfor gode fagarbeidere også er viktige samfunnsbyggere.

Akkurat det kan både Kuben, byggebransjen og Norges Hyggeligste Håndverker tjene på.

Et nytt perspektiv i juryen

Benjamin Husstad-Nedberg, leder for Norges Hyggeligste Håndverker, mener Kjell Ove Hauge vil tilføre juryen verdifull kompetanse.

- For oss representerer han flere viktige ting. Han tilfører kompetanse inn mot utdanning av fremtidige håndverkere, et nytt perspektiv i juryen og en sterk kobling til ungdommen, og lærlingene som skal inn i bransjen, sier Husstad-Nedberg.

Han peker på at Norges Hyggeligste Håndverker handler om mer enn å kåre én vinner.

- Vi ønsker å løfte frem holdninger, stolthet og mennesker som representerer det beste i håndverksfagene. I det arbeidet vil Hauge være en viktig stemme.

Når gode håndverkere blir synlige, vinner hele faget

For Norsk Byggebransje er nyheten om Hauges inntreden i juryen et tegn på at Norge Hyggeligste Håndverker fortsetter å utvikle seg som noe mer enn en årlig kåring.

Når en rektor med tung erfaring fra yrkesutdanning går inn i juryarbeidet, styrker det koblingen mellom skole, arbeidsliv og behovet for flere gode rollemodeller.

I en tid hvor bygge- og håndverksbransjen trenger både flere fagfolk og høyere status, kan slike arenaer bety mer enn mange kanskje tenker over. Ikke bare for finalistene, men for alle ungdommene som vurderer hvilken vei de skal velge.