-Alt som bygges nytt er ikke like bra, men det meste blir bedre enn før byggingen, og det at det bygges boliger er viktig. Om det ikke bygges nytt fører det til stagnasjon og da blir ingenting bedre. Jeg blir glad når man tar tak i ting, bygger, utvikler, se muligheter og finner løsninger. Administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen. Foto NBBL

NBBL og boligsamvirke fyller 75 år i 2021

-Vi har tatt med oss gammel historie og lang erfaring, gjennom store omstillinger med opp- og nedturer i markedet, og er i dag en betydelig boligaktør også i moderne tid, forteller administrerende direktør Bård Folke Fredriksen, til Norsk Byggebransje.

 Gratulerer med jubileet! 
-Takk for det, vel så viktig er det faktisk at mer enn halvparten av Norges boligbyggelag fyller 75 år i år, forteller han entusiastisk. Det er ikke tilfeldig, landet hadde vært i krig og det var en reell bolignød midt på 40-tallet. Løsningen var å finne modeller og metoder som gjorde at man kunne bygge mange boliger, så raskt som mulig. 

-Allerede den gang satset samfunnet på at det norske folk skal eie sin egen bolig. Boligbyggelagene var heller ikke bare boligbyggere, men også sparelag, S’en i OBOS f.eks, den står for sparelag. 

-Fra 40-tallets bolignøden fram til i dag, er Norge unikt med tanke på at hele 80% av befolkningen eier sin egen bolig. Det å eie sin egen bolig gir trygghet, velferd og uavhengighet. I våre naboland Sverige og Danmark er lignende tall langt lavere.

-Eierskap har også ført til at vi har bedre vedlikeholdte boliger i forhold til mange andre land i Europa. Folk tar naturlig nok bedre vare på det de eier selv.

Saken fortsetter under annonsen: 

Fredriksens energi og engasjement skulle kunne varme et helt boligbyggelag, men hvordan har det seg at han havnet i NBBL? Latteren runger høyt før han fortsetter.

-Kombinasjonen av å jobbe med interessepolitisk arbeid for boligbyggelagene, borettslagene, norske boligeiere, forsikring på nye boliger og konkret hjelp til byutvikling gjør dette til en drømmejobb for en mann som meg. 

-Jeg har alltid vært ekstremt opptatt av boligpolitikk, utvikling av byer og steder. Ens bolig står helt sentral i menneskers liv. Boligen skaper trygghet og bygger en grunnmur for velferd.

-Med bakgrunn fra politisk arbeid, var det lett å takke ja når muligheten for å jobbe med utrolig flinke fagfolk på forskjellige områder dukket opp. 

Elsker byggekraner i solnedgang
-Alt som bygges nytt er ikke like bra, men det meste blir bedre enn før byggingen, og det at det bygges boliger er viktig. Om det ikke bygges nytt fører det til stagnasjon og da blir ingenting bedre. Jeg blir glad når man tar tak i ting, bygger, utvikler, se muligheter og finner løsninger.

-Byggenæringen trenger den type positivitet som dere i Norsk Byggebransje formidler. Det er en bransje som ofte blir møtt med innebygd skepsis til forandring og ting som er nytt.

-Protester, negative kommentarer og medieoppslag, som ofte er en saga blott når bygg og uteanlegg står klart. At kritikken stagnerer når prosjektet er ferdig og folk tar ting i aktiv bruk, er nesten det beste målet på suksess.

-Sunn skepsis er selvsagt bra og vi må våge å stille kritiske spørsmål, men vi bør unngå å dømme på forhånd. Jeg tror byggenæringen kan vinne mye på å bli flinkere å kommunisere hva de gjør, hvorfor og for hvem - og vise resultatet gjennom å synliggjøre det de har skapt. 

-Faktum er at byggenæringen trengs over hele landet, det er den fastlands næringen som sysselsetter flest og bransjen har stort behov for kompetanse også i årene som kommer. Utdanner man seg innen bygg- og anleggsfag er man trygg på jobb. Vi må sammen løfte næringen og øke stoltheten!

Om vi går tilbake til NBBL, hva bringer fremtiden?
-Boligbyggelagene skiller seg fra alle andre boligutviklere. Vi forsvinner ikke når bygget står klart, vi blir værende og tilbyr profesjonelle tjenester som forvaltningstjenester, TEK tilstandsvurderinger, tekniske tilstandsrapporter og vedlikeholdsplaner. 

-Når styret samles får de gode råd for forvaltning av eiendommen. Eksempelvis når det er på tide å oppgradere fyrkjele, bytte vinduer, oppgrader oppvarming osv. I tillegg til ren økonomiforvaltning. Denne måten å jobbe på gjør at vedlikeholdsnivået er høyt om man sammenligninger med mange andre byer i Europa.

-Det at så mange av oss eier egen bolig bidrar til å utjevne formue forskjeller mellom folk. SSB hadde en gjennomgang i 2018, som viser at det er mindre forskjeller mellom de som har mye og de som har lite i Norge.

-Boligbyggelagene i Norge har vært en avgjørende faktor for at folk flest kan eie sin egen bolig og det med løpende, og planlagt vedlikehold.

-Så mener jeg at vi står ved et ganske avgjørende skille nå. Tidlig 2020 utarbeidet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, en indeks på oppdrag fra oss. Indeksen beskriver utviklingen i førstegangskjøpernes kjøpekraft siden 2003.

-Den viser at andelen Oslo-boliger førstegangskjøperne har råd til, stupt fra 36 prosent til 5,9 prosent i perioden fra 2003 til 2020.
 
-Selv om eierandelen holder seg, bidrar kravet til egenkapital til at førstegangskjøpere uten foreldre som kan bidra, har det tøffere enn noensinne med å komme inn på boligmarkedet. Det er veldig alvorlig og kan på sikt føre til større og uønskede forskjeller. 

-Nå må jeg understreke at vi trenger også et velordnet leietilbud. Selv om jeg er en svoren tilhenger av eierlinjen mener jeg at studenter, kan ha bedre av å leie til man vet hvor man vil etablere seg. Det endrer dog ikke det faktum er at boligbyggingen ikke har holdt tritt med befolkningsveksten.

-Det er mange faktorer som spiller inn, lavere rente og større etterspørsel er avgjørende faktorer, men vi hadde ikke hatt den prisveksten vi har sett den siste tiden om det ikke var flere mennesker som vil kjøpe enn det bygges. 

-Det må bli et større tilbud av boliger og det må bygges mer i pressområdene

-Skal boligbyggelag og boligbyggere kunne bygge mer, må det planlegges og klargjøres tomter på flere områder samtidig. Skal vi lykkes, trenger vi i min mening et trepartssamarbeid mellom stat, kommune og boligbyggere.

-Staten eier plan og bygningsloven, mens kommunene står for reguleringsplaner og byggesak. Begge må de både øke tempo og forenkle prosessene. Man har hatt altfor stor tro på detaljregulering og intensjonen er god, med mål om å ivareta kvalitet og område osv. Summen blir likevel ikke ofte til det bedre, og går bare på bekostning av fremdriften.

-Norge er ikke bare et boligmarked. Forskjellene er store i vårt langstrakte land og i pressområdene har det blitt mye vanskeligere, selv for de med god betjeningsevne da kravet til egenkapital har blitt veldig stort.

-I NBBL mener vi at førstegangskjøpere, som har jobb og inntekt, burde kunne få lavere krav til egenkapital. Husbankens startlån burde også kunne gå til flere, slik at færre blir opplever å bli ekskludert fra boligmarkedet.

-Heldigvis er det mange boligbyggelag som ser på alternative veier inn på boligmarkedet. Eie til leie, er en av mulighetene. Da leier man i noen år, før man så kan kjøpe til avtalt pris. På den måten blir verdistigningen i boligen den egenkapitalen man manglet.

-OBOS har utviklet sin egen modell de kaller "Deleie". Med løsningen kjøper man en del og leier resten til man har råd å kjøpe hele boligen. 

-Jeg tror dette er lurt at vi har flere ulike modeller, men det må komme i tillegg til at man bygger mer. 

Etter et år med covid19, hva går veien videre?
-Nå bør vi løfte bygningsmassen til grønne bygg, som bruker vesentlig mindre energi og som frigjør energi til transport, og industri sånn at vi får lavere CO2 utslipp.

-Myndighetene har fremskyndet vei, bane og vedlikehold på kommunikasjonsnettet. Det er smart, jobben må gjøres uansett og det vil stimulerer byggebransjen. Jeg mener vi må se på hvordan vi kan utløse kraften i at så mange av oss eier egen bolig, når vi skal hjertestarte norsk økonomi etter pandemien. 

-Det er for enkelt å si at det grønne skiftet kommer med nye avgifter og forbud. Vi må heller finne gulrøtter og legge mulighetene til rette for at alle vil være med på den grønne skiftet. 

-Tenk om flere kunne investere i etterisolering, bytte av vinduer, energieffektivisering, sol på taket eller bergvarme. Vi kan frigjøre masse energi som samfunnet trenger til det grønne skiftet når industri og transport skal elektrifiseres. Samtidig som vi får bedre boliger og boligmiljøer.

-Våre 41 boligbyggelag forvalter ca 570.000 boliger i nesten 15.000 boligselskap rundt om i landet. Det er en kjempemulighet for samfunnet og byggenæringen om vi kan stimulerer til oppgradering og vedlikehold av disse boligene. 

Vi kan bare konstatere at Fredriksens engasjement gjør at han knapt sitter stille når han fortsetter
-I NBBL er opptatt av å fjerne hindringer. Norske husstander betaler en avgift til Enova på hver eneste strømregning. Avgiften skulle etter planen gå til ENØK tiltak, men boligeierne får nesten ingenting tilbake i form av støtte til energitiltak. 

-Det meste går til industri og næring, noe som gjør at hele avgiften mister sin legitimitet. 

-Borettslag og sameier burde være en egen målgruppe for Enova. Tenk hvilken verdiskapning vi skulle kunne bidra til og hvor mange arbeidsplasser som kan sikres! 

-Selvsagt skal huseiere selv ta ansvar for oppgradering av sine boliger, men gjennom å lokke og belønne, fremfor å true eller straffe er det adskillig lettere å få med seg folket. Dette bør stortinget og regjering se på. 

-Vi kan heller ikke ha det slik at sameier og borettslag ​​​​​​​som investerer i eget solcelleanlegg for å ladde beboernes elbiler, skal straffes gjennom å betale elavgift på strøm de produserer og bruker selv. 

-Det er et landeveisrøveri, buldrer Fredriksen.