- Vi er nødt til å legge til rette for utdanning med den enorme mangelen på håndverkere i Norge. Byggebransjen er kun slått av helsesektoren når det kommer til mangel på arbeidskraft. Alle bedrifter må ta ansvar istedenfor å bare hente fra hverandre gjennom å lokke med mer lønn, sier Daglig leder i Nilsson AS, Andreas Lillejord. Foto: Nilsson AS - Bli Rørlegger
Sist oppdatert: 28-06-2024 Bransjeprat
Rørlegger som brenner for ungdom og læreplasser
Nilsson AS ble etablert i 1926 av Alfred Nilsson. I 2001 ble selskapet en del av Elektrogruppen, men beholdt den sterke merkevaren Nilsson navnet er.
Daglig leder Andreas Lillejord har et sterkt engasjement for ungdom, yrkesfag og arbeidsgiveres ansvar for å utdanne neste generasjon.
Vi falt for hans engasjement i forbindelse med Operasjons Dagsverk i 2023
- Jeg mener at vi må snakke utdanning med ungdommen før de har valgt studieretning. I samtale med en daglig leder i en malerbedrift lokalt diskuterte vi utfordringen med rekruttering rett før OD-dagen.
- Rørentreprenørene i Norge var raskt på ballen og i ren entusiasme la jeg ut åtte stillinger og ventet et rush av søkere, men det uteble, ler Lillejord hjertelig.
- Da sendte jeg en henvendelse til samtlige rektorer og kontaktpersoner ved alle ungdomsskoler i Bodø. Jeg fortalte hva jeg ønsket og tilbød meg å komme til skolen for å snakke om yrkesfag og rørfaget.
- Det gav heller ikke resultat og jeg kjente meg både skuffet og litt provosert.
- Med forståelse og respekt for at lærerne har en tøff arbeidsbelastning, trodde jeg oppriktig at flere skulle ta imot muligheten til å la krefter utenfra komme å snakke om yrkesfag.
- Derfor sendte jeg en purring - og denne gang fikk jeg et svar. Saltvern skole ville at jeg skulle komme opp å prate, jeg fikk 30 minutter foran 30-40 ungdommer.
- Jeg fortalte at rørleggeren leverer blant annet varme og kjøling, men jeg ønsket å treffe dem med følelser, så jeg forsøkte å knytte det opp mot hva vi leverer.
- Det er rørleggeren som blant annet har lagt opp medisinske gasser på sykehuset.
- Rørleggeren har, sammen med elektrikeren, lagt snøsmelterør i helikopterplattformen på sykehuset som gjør at helikopteret kan lande også på vinteren.
- Det er vi som er med på å bygge hjem, gjør at det er varmt og godt i huset ditt.
- Vi er med på å bygge forsvar og infrastruktur, vår jobb sørger for at andre kan utøve sine yrker.
- Totalt fikk vi inn ni ungdommer, åtte gutter og en jente. Til OD-dagen tok jeg ut tok jeg ut syv rørleggere av produksjon og gav dem en oppgave:
- Sørg for at disse ungdommene har den kuleste dagen noensinne! På slutten av dagen var de i ekstase hele gjengen.
- På utdanningsmessen året etter møtte jeg tre av dem igjen. Da gikk de i 10. klasse og alle tre hadde bestemt seg for å bli rørlegger, sier han stolt.
Foto: Bli Rørlegger.
For Andreas Lillejords del startet rørlegger karrieren med en plan om å bli røykdykker
- Jeg gikk allmennfag, gjennomførte så militærtjeneste og ville bli røykdykker.
- Jeg fikk klar beskjed fra Trondheim brann- og redning: Du må ha fagbrev (teknisk kompetanse innen bygg) for å fullføre planen.
- Som sagt så gjort, jeg valgte byggfag og fikk Stig Myhre som lærer, heldigvis!
- Hva vil du bli spurte han, snekker svarte jeg
- Hvorfor det spurte han - Æ skal bare ha fagbrev for å bli røykdykker, svarte jeg
- Da skal du bli rørlegger, sa han - Javel, svarte jeg
- Jeg hadde allerede «brukt opp» de fire år på skolen som jeg hadde krav på, men takket være han fikk jeg alle utplasseringer fra skolen i en og samme bedrift, nemlig K. Lund i Trondheim.
- Der fikk jeg en litt lengre, men helt fantastisk læretid og var ferdig svenn i 2010.
- I K. Lund fikk jeg tidlig jobbe som bas, med de utfordringer, spenning og ansvar det medfører. Jeg la fra meg planen om å bli brann- og røykdykker takket være en fantastisk arbeidsgiver.
- Til og med når jeg fikk problemer med nervene i armen la de forholdene til rette og jeg fikk etter eget ønske gå inn i en administrativ rolle for å unngå sykemelding.
- Jeg fikk prøve meg som anleggsleder og fikk enda mer utfordringer parallelt med at jeg gjorde ferdig teknisk fagskole på fire år. Da jeg var ferdig i 2017 flyttet vi hjem til Bodø.
- Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt meg nordover igjen med det første, men min bedre halvdel ville hjem, så da var det bare å følge etter, ler han.
- K. Lund er en del av Konekta konsernet, en gruppering med velkjente og seriøse aktører.
- I dialog med dem startet jeg som prosjektleder i Nilsson AS i 2017 og tok over som daglig leder i august 2020.
Den ærverdig bedriften ble i 1998 solgt til Bergen Rørhandel, før daværende administrerende direktør i Elektrogruppen, Ivar Jørgensen, kjøpte det tilbake til lokalt eierskap i 2001.
Hvordan klarte du å få toppjobben så raskt?
- Du må spørre styreleder om detaljer, men jeg vil tro det er måten man tenker på, holdning, innstilling til jobb og yrke, smiler han.
Nilsson AS i Bodø har i dag 49 ansatte, og et godt samarbeid med Nilsson Mo og Nilsson Haras på Sortland.
- Vi driver i en bransje med mange seriøse og gode aktører, små og store. Samtidig finnes det dessverre også noen cowboyer i vår bransje som andres.
- Her er det grunn til å gi Rørentreprenørene Norge honnør for sin innsats for å få lovregulert rørleggeryrket slik at ikke hvem som helst kan starte en bedrift.
- Det minimumskravet mener jeg bestemt at norske politikere må ta til seg!
- Deretter behøver bransjen å få en felles standard for svenneprøver. Pr i dag er det for store forskjeller rundt om i landet, hvilke oppgaver skal løses, hva forventes og hvordan skal det bedømmes.
- Det er ikke bra når samme prøven går igjen år etter år, det blir for forutsigbart.
- Om jeg ansetter en rørlegger fra Bergen eller Alta skal jeg vite hva jeg kan forvente av den rørleggeren når de starter i jobb hos oss.
- Legger vi forholdene til rette, mener jeg at enda flere kommer til å ta ansvar for å utdanne flere lærlinger.
- Skal vi sørge for at det blir mer utfordrende å bruke ikke-kvalifiserte håndverkere, må man få opp andelen av svenner.
Hvordan lykkes man med det?
- Vi er nødt til å legge til rette for utdanning med den enorme mangelen på håndverkere i Norge. Byggebransjen er kun slått av helsesektoren når det kommer til mangel på arbeidskraft.
- Vi må lage og utdanne mennesker selv! Alle bedrifter må ta ansvar istedenfor å bare hente fra hverandre gjennom å lokke med mer lønn.
- I mitt hode blir det feil, lønn er motiverende en periode, men du må trives med det du gjør og du må trives der du jobber.
Utdanning - ungdom VS voksne
- Det er to måter å gjøre det på, man kan ansette hjelpearbeidere / voksenlærlinger som går et løp basert på tidligere utdanning og erfaring. Eller sørge for at ungdom får læreplass direkte fra skolen.
- Vi må være åpne og legge til rette for at også voksne skal få ta håndverksutdannelse, men aldri på bekostning av ungdommen!
- Alle arbeidsgivere har en enorm mulighet, med de riktige ansatte kan man sammen forme ungdommen som kolleger og mennesker med gode verdier. Dette må flere få opp øynene for og så ta vare på muligheten.
- Jeg ser at det kan være «enklere» å ansette voksne lærlinger. Voksne har livs- og arbeidserfaring, de vet hva som kreves av dem og de kommer raskere inn i produktivt arbeid.
- Man slipper å snakke om arbeidstider, ikke forsov deg, være en god kollega osv osv - men det er en kortsiktig gevinst.
- Om vi ikke får ungdommen ut fra skolen og inn i lære forsvinner skoletilbudet - det har vi ikke råd til!
- Ville du ha søkt deg inn på en linje hvor bare halvparten får tilbud på lærlingplass? Her har vi som arbeidsgivere et ansvar!
- Når vi våger å stille krav til ungdommen, forklare hva vi forventer allerede før kontrakten skrives under, opplever jeg at de trigges av det.
- Gevinsten for bedriften er at vi får forme dem slik vi ønsker at en dyktig rørlegger og en god kollega skal være.
- Vi må heve blikket og våge å tenke lengre frem, ikke gå for enkleste løsning der og da. Da ødelegger vi for oss selv, for det blir ikke mindre behov for arbeidskraft fremover.
- Vi i Nilsson AS har et ansvar som en større bedrift, men jeg vil påstå at dette er et felles ansvar som inkluderer også mindre bedrifter som kan ta imot en lærling.
- Vi er nødt til å passe på å ha en jevn flyt inn til skolene ved å samarbeide med skolene. Vi som arbeidsgivere må også bidra til et godt skolemiljø.
- Selv skulle jeg gjerne tatt imot enda flere lærlinger, men vi må drive sikker opplæring og være trygg på at vi har ressurser til å lære dem alt de har krav på og trenger gjennom lærlingetiden.
- Vår fokus er å gjøre alt vi kan for at våre lærlinger skal stå igjen med svennebrev når læretiden er over.
Felles ansvar - felles muligheter
- Dette er et felles ansvar! Vi må ta inn lærlinger, bygge dem godt opp og lære dem alt vi kan. Det er hardt arbeid, mye frustrasjon og gjentagelser, men resultatet blir som regel meget bra!
- Tenk så heldig vi er som får muligheten til å bidra med gode verdier og rette holdninger til mennesker i ung alder, det skal vi være ydmyke overfor.
- Vi ser heldigvis en positiv utvikling på mange kanter. Vi har mesterskap i svennebrev/fagbrev i ulike yrker og kåringen av Norges hyggeligste håndverker. Det gjør det stadig mer kult og spennende å bli håndverker.
- Nå håper jeg at flere politikere skal endre holdning og se verdien av og behovet for at vi framsnakker yrkesfag, sikrer autorisasjoner og utdanner flere solide håndverkere, Norge trenger det, avslutter Lillejord.
Andreas Lillejord hører du også i Pocasten «Bare Rør»
Vi snakker med Andreas om hva som er vanskelig og moro med å være leder. Hva opplever han som vanskeligst med tanke på det med å ha folk ansatt, og ikke minst - rekruttering.