Selveste Verktøykongen, Sindre Holgersen Rønneberg har et brennende engasjement for fremtidens håndverkere. Foto privat

Den perfekte lærling og læremester

Vi lar oss lett sjarmere og engasjere, spesielt når det kommer til ungdommer, yrkefag og arbeidsliv. Et godt arbeidsliv handler om mennesker, det stiller også krav til både ledere og medarbeidere.

Et innlegg fra Verktøykongen på Instagram gjorde at vi tok kontakt med verktøykongen selv, Sindre Holgersen Rønneberg. Du har et herlig engasjement, fortell oss litt om deg selv

-Jeg har jobbet som tømrer i 10 år og er trygg på meg selv og min fagkunnskap, men jeg kunne vært en av de som hoppet av lærlingetiden fordi det ble en mindre hyggelig erfaring. 

-Det la samtidig grunnlaget for mitt brennende engasjement for å  ta vare på ungdommen som velger yrkesfag. 

-Jeg begynte selv som lærling hos en av Norges største entreprenører. Der handlet alt om tempo fra første arbeidsdag. Som lærling hadde vi fast lønn, men våre læremestre gikk på akkord, noe som påvirket vår opplæring i negativ forstand.

-Vi ble skjelt ut, snakket stygt til, nedvurdert og rett og slett behandlet stygt. Jeg vurderte seriøst å slutte mange ganger. 

-Heldigvis ble det startet et nytt prosjekt og innført en fadderordning der alle lærlinger fikk gå med samme læremester hele siste året av læretiden. Det var som natt og dag. 

-Plutselig fikk jeg jobbe med en mann som brydde seg på ordentlig. Still så mange spørsmål du vil, vær nysgjerrig og spør gjerne igjen. Lurer du på hvor du begynner, hvorfor vi gjør det vi gjør, hva som er målet eller annet er det viktig at du spør til det sitter, både i hodet og hendene. 

-Da kom tryggheten, yrkesstoltheten og gleden med å gå på jobb. Min læremester var utrolig flink i faget, i tillegg til at han behandlet meg som en kollega og tok seg tid til å lære meg hvor viktig det er med rutiner og orden. 

-Hvor ligger blyanten? Hvor har du hammeren? Rydd etter deg, i bilen, på arbeidsplassen og gå aldri tomhendt verken til eller fra lunsjen. Rutiner som jeg lever etter den dag i dag. 

Du gir oss oppskriften på den perfekte lærling og den perfekte lærer. Hva tenker du da?

-Jeg er så heldig at jeg fortsatt jobber med min læremester, om enn i et annet firma enn den gang. Når jeg selv fikk gå inn i rollen som læremester for egne lærlinger kunne jeg se ting fra hans perspektiv. 

-Det er faktisk vi som er læremester som bestemmer om lærlingen skal få en fin læretid eller ikke. Vi har ansvaret for å forme våre fremtidige kolleger - om vi er heldig.

-Å hvem vil vel ha en lat kollega som roter, tar lange pauser eller er dårlig til å planlegge og lite effektiv?

-Jeg kan nok være streng, men alt kommer fra et godt hjerte og sterkt ønske om at mine lærlinger skal bli skikkelig dyktige håndverkere.

-Toppen av kransekaka er jo håpet om at den gutten eller jenta skal snakke like godt om meg i fremtiden som jeg gjør om min læremester i dag. 

-Lærlinger er under opplæring og må få tid på seg til å lære. Man lærer ikke yrket om man bare settes til å rydde etter andre, de må også får gjøre de kjekke jobbene som gjør at kjærligheten til faget og yrkesstoltheten vokser.

-Jeg har hatt ansvar for en lærling hvert år og har til nå fått fått følge syv stykker fram til fagbrev. Tid og tempo er selvsagt viktig, men det må ikke gå på bekostning av kvalitet og godt håndverk. Det tar tid å lære og bare øvelse gjør mester.

-Det må heller ikke gå på bekostning av arbeidsmiljø. Det finnes ungdommer som har lyst og driv, men så finnes det også dem som er mer usikre.

-De må få tid på seg til å blomstre og bli trygge. Det er vårt ansvar som har gått veien før å sørge for at de får den tiden de trenger. 

-Vi må oppmuntre alle, komme med ideer til forbedringer og snakke til hverandre på en fin måte og med respekt. 

-Jeg kommer aldri til å glemme min første tid i lære, motivasjonen var på bånn, jeg ville ikke gå på jobb og kviet meg for å stille spørsmål når jeg var der. Hadde en opplevelse av bare å være i veien.

-Når fadderordningen kom på plass gledet jeg meg til å stå opp på morgenen og gikk med lette skritt til jobben. Jeg fikk oppmuntring, klapp på skulderen, kjente meg som en av gjengen og ble sett på som en ressurs tross at jeg ikke kunne alt. 

-Vi må snakke om hvordan bedriftene tar i mot lærlinger og hvordan de blir behandlet. Det er viktig, vi trenger flere dyktige håndverkere.

-Det er like viktig at læremesteren har tid og lyst til å lære opp kommende generasjon. 

-De som sier nei til å ta inn lærlinger ut fra et økonomisk perspektiv må tenke om. Min erfaring er at lærlinger er kjempebra for bedriften. Kollegialt, faglig, fremtidsrettet og lønnsomt!  

-Det fritar ikke lærlingen fra ansvar, selvsagt ikke. Du må vise at du vil lære, være sosial, ta initiativ og være nysgjerrig. Er det noe som ikke oppleves bra så ta det opp på en fin måte. Nøkkelen ligger i kommunikasjon.