Høyesterett avsa i 2019 (HR-2019-830-A) en dom om ansvarsfordelingen mellom entreprenør og byggherre for uklarhet i konkurransegrunnlaget. Her følger en kort oppsummering av rettstilstanden. Foto: Pixabay

Ansvarsfordeling ved uklarhet i prosjekteringsgrunnlaget 

Høyesterett avsa i 2019 (HR-2019-830-A) en dom om ansvarsfordelingen mellom entreprenør og byggherre for uklarhet i konkurransegrunnlaget. Her følger en kort oppsummering av rettstilstanden.  

Saken gjaldt en entreprenør som hadde inngått avtale om bygging av vei med Statens vegvesen etter en anbudskonkurranse. Det var en utførelsesentreprise, og NS 8406:2009 var gitt anvendelse som alminnelige kontraktsbestemmelser.

På grunn av feil i opplysningene fra Statens vegvesens side, innga entreprenøren et for lavt priset tilbud. Ved prisingen av sprengningsarbeidene baserte entreprenøren seg på opplysninger gitt for «bergrensk». Entreprenøren krevde vederlagsjustering for sprengningsarbeidet, da dette viste seg å være et mye større areal enn antatt. 

De rettslige utgangspunktene er klare:
Byggherren har ansvar for innholdet i anbudsgrunnlaget og at dette er klart og entydig og entreprenør har ansvar for sine egne kalkyler og at det avgjørende er hvordan en «normalt forstandig tilbyder» oppfatter beskrivelsene i kontraktsdokumentene. 

Sakens spørsmål var «om konkurransegrunnlaget ga selskapet – bedømt som en normalt forstandig tilbyder – klar nok informasjon for å beregne sprengningsarbeidene».

Statens vegvesen hevdet at de hadde gitt tilstrekkelige opplysninger og at entreprenøren ikke hadde opptrådt slik en forstandig entreprenør skal. 

Det var omtvistet hvilke dokumenter som inngikk i konkurransegrunnlaget. Høyesterett kom til at det ikke var avgjørende å ta stilling til dette konkret, da det var «i det minste ikke helt innlysende at Statens vegvesen har uttrykt klart nok» at de omstridte dokumentene også var en del av konkurransegrunnlaget.

I tillegg krevdes det en spesiell programvare for å få tilgang, og det var ikke vanlig å ha denne programvaren.

Avgjørende var at selv om man hadde hatt slik tilgang ville det oppstå en uklarhet i grunnlaget, da det var gitt avvikende og feilaktige opplysninger et annet sted i dokumentene. At opplysningen var gitt i forhold til en annen prosess var ikke avgjørende. Konkurransegrunnlaget må ses under ett.  Denne uklarheten hadde byggherren ansvar for. 

Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at entreprenøren hadde opptrådt som en normalt forstandig tilbyder, og selskapet fikk krav på vederlagsjustering. 

Saken presiserer ansvarsfordelingen mellom partene. Det var gitt adgang til informasjon relevant til sprengningsarbeidene gjennom en programvare, men siden det var gitt avvikende informasjon i forhold til bergrenskingen som også hadde en viss relevans for sprengningsarbeidene var resultatet at det forelå en uklarhet som byggherre måtte svare for.

Dette er i tråd med de rettslige utgangspunktene nevnt over – men er en ytterligere presisering av hvor langt byggherrens ansvar for anbudsgrunnlagets innhold går. 

Norsk Byggebransjes samarbeidspartner, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell har gjennon mange år bistått en rekke små og mellomstore klienter innenfor bygg- og anleggsbransjen. Dersom du har spørsmål eller trenger bistand kan du sende den en uforpliktende henvendelse på advokat@klovfjell.no eller til partner/advokat Preben Kløvfjell på pk@klovfjell.no