Vemund Kristiansen, Avdelingsleder IKT, Mariann Meby, Salgs- og markedssjef og Ellen Øiesvold Palsén, ansv.utgiver Norsk Byggebransje.- Foto: Norskbyggebransje. 

Sist oppdatert: 09-07-2024 Bransjeprat

Bodø firma deltar i unikt EU prosjekt

Siden etableringen i 1966 har Nordkontakt i Bodø blitt en spydspiss innen automasjon, digitalisering, informasjons­teknologi og elektro. Nå er den privateide bedriften partner i EU-prosjektet B-WaterSmart.

B-WaterSmart utvikler smarte teknologier og sirkulærøkonomiske forretningsmodeller for å svare på utfordringene.

B-Water Smart forskningen er basert på spesifikke problemer i seks europeiske kystbyer og regioner. Alle har de store ambisjoner om å takle sine utfordringer ved å implementere vannsmart teknologi og forvaltningsløsninger.

- Vi kan hjelpe alle kommuner i hele landet. Målgruppen er f.eks administrasjon for vann og avløp i en kommune.Teknisk personell, lekkasjesøkere og VA ingeniører, forteller Vemund Kristiansen, Avdelingsleder IKT. Foto: Norsk Byggebransje

Det tilhører sjeldenhetene at privateide bedrifter inkluderes i EU prosjekt av denne størrelsen.

Prosjektet består av åtte arbeidspakker som skal sikre smartere vannhåndtering i hele Europa. Nordkontakt deltar i to arbeidspakker.

Vi stakk innom Nordkontakt i Bodø for å høre mer om vannforsyningprosjektet som i tillegg til Bodø også inkluderer byene Alicante (Spania) Flandern (Belgia) Venezia (Italia) Lisboa (Portugal) og East Frisia (Tyskland)

Hvordan kom dere med i dette prosjektet?

- Jeg hadde kontakt med NTNU og professor Tone Merete Muthanna i en helt annen sammenheng i 2019, forteller Vemund Kristiansen, Avdelingsleder IKT.

- Fremoverlente som vi er benyttet jeg anledningen til å si at vi i et samfunnsperspektiv, kunne tenkt oss å være med i et prosjekt fokusert på datafangst og analyse av all data som finnes i et samfunn, f.eks innen vann og avløp.

- Kort tid senere fikk jeg en telefon fra henne hvor hun spurte om vi ville være med på laget når de skulle sende søknad til EU i forbindelse med dette prosjektet. Selvsagt sa vi ja, sier han med stolthet.

- Det er et konsortium med 340 personer i prosjektgruppen, fordelt på ca 35 institusjoner og bedrifter. Prosjektet har en totalramme på 70 millioner euro.

- Det er IWW Water Centre som har den overordnede prosjektledelsen og organiserer sammenstilling fra alle deltakerne. Alle delrapporter gjøres tilgjengelig på prosjektets nettside etter hvert som de ferdigstilles.

«Norge har et av Europas høyeste lekkasjetap og ligger i dag på 30% lekkasjetap i gjennomsnitt (2021). Ved en rekke vannforsyninger går 40 % eller mer av det rensede drikkevannet tapt på grunn av lekkasjer i ledningsnettet». Kilde Norsk Vann

Det handler om datafangst

- Vår oppgave i prosjektet er å samle inn store mengder data i Bodø kommune, etablere dataflyt og en database før vi analyserer og presenterer resultat som bidrar til ny innsikt.

- NTNU har prosjektledelsen i Norge og Bodø kommune er vår «living lab». Vi bruker kommunens infrastruktur som laboratoriet vårt, inkludert de målere kommunen allerede har tilgjengelig fra alle soner i Bodø og omegn.

NordKontakts lokaler i Bodø. Foto: Norsk Byggebransje

Hvordan kom Bodø kommune med i prosjektet?

- Da NTNU tok kontakt med kommunen var det stor entusiasme i Bodø i forbindelse med «Ny by-Ny flyplass» prosjektet. Timingen var perfekt og kommunens beslutning om å delta ble forankret i toppen av organisasjonen.

- Målet er at vi skal utvikle, demonstrere og lansere et nytt konsept for vann-smartness basert på smart teknologi. Dette vil bli sentralt i skiftet til sirkulære- og vann smarte samfunn.

- Høsten 2020 var prosjektet i gang, men så kom korona. Vi kan trygt si at prosjektet ikke fikk den starten som var tiltenkt og vi møtte en del uforutsette utfordringer som medførte forsinkelser.

- Vi fikk satt opp datastrømmene og begynte å jobbe med analyser som raskt viser hvor det evt. er unormalt forbruk av vann.

- Det kan være at en sone hvor innbyggerne forbruker mye vann eller det kan være lekkasje under bakken.

Vann på avveie medfører utfordringer og økte kostnader

- I Norge er ikke vann en ressurs vi må spare på, slik det er i andre deltakerland som f.eks Portugal, men lekkasjer i rørnettet graver ut fundamentering til veier og skaper problemer med infrastruktur.

- Norske kommuner baserer seg i dag på manuelle kontroller av lekkasjer og rørnettet. Det er en tidkrevende metode med store ringvirkninger når man leter etter feil.

- Ved mistanke om vannlekkasje kan en kommune ende med å stenge tre veier i håp om å finne problemet. Det skaper utfordringer i trafikkbildet og koster mye. Ansatte, maskiner, graving, ny asfalt osv. det blir raskt betydelige summer av slikt.

- I blant finner man lekkasjer, mens det andre ganger handler om enklere ting, som en tekniske feil på en måler. Manuell jakt på feil og lekkasjer medfører store kostnader.

- Med vår metode kobler vi oss til eksisterende målere og kan sjekke alt digitalt. Systemet legger til rette for store besparelser både i tid og penger.

- Dette er første gang i Norge at det samles inn data slik at man får et helhetsbilde over vannforbrukningen til en hel kommune.

- Vi jobber med ulike metoder for å hente ut informasjon og kan blant annet måle forbruk pr innbygger, pr sone, - pr uke, måned eller år.

- Jeg vil presisere at vi kan verken se en spesifikk husstand eller et spesifikt næringsbygg.

- Nå sitter vi på snart to år med data på et aggregert nivå som gir Bodø kommune mulighet til å ta faktabaserte beslutninger raskere for så å kunne gjøre riktige prioriteringer med tanke på tiltak.

Hvem er målgruppen deres?

- Vi kan hjelpe alle kommuner i hele landet. Målgruppen er f.eks administrasjon for vann og avløp i en kommune.Teknisk personell, lekkasjesøkere og VA ingeniører.

- Vi vil hjelpe dem å få nyttig informasjon raskt, fokus er innsikt gjennom et helhetlig sanntidsbilde av
kommunens vannforsyningsnett.

- De vil få et mye bedre beslutningsstøtteverktøy takket være data og analyse i sanntid.

- Dette handler ikke om å gjøre mennesker overtallige med digitalisering og teknologi. Tvert imot. Systemet kan visualisere enorme mengder data på veldig kort tid og skaper mulighet for mer effektiv drift.

- Målet er at de VA-ansatte kan fortsette å gjøre det de er gode på, samt drive med utvikling av ledningsnettet til det beste for innbyggerne i sine kommuner.

- NTNU og SINTEF bruker all data vi samler inn til å lage algoritmer, slik at man kan lære opp KI (kunstig intelligens) Slik kan verktøyet vårt bidra til at man får bedre oversikt, sparer ressurser, tid og penger.

- Om vi ønsker at innbyggerne skal forbruke mindre vann må vi først fortelle dem hvordan ståa er i dag og vi gi dem insentiver til å begrense forbruket.

- Ambisjonen er å bidra til økt vann bevissthet som motiverer til atferdsendring.

- Bodø kommune vil satse på effektivisering, digitalisering og automatisering. Med vårt verktøy får de frigjort den VA ingeniøren som i dag bruker tid på manuell kontroll.

- Ingeniørens spisskompetanse kan kommunen få langt større nytte av, ved at vedkommende får gjøre det de er gode på.

Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann

«Riksrevisjonen kom i 2023 med en rapport som sa: Styringsinformasjonen på drikkevannsområdet er ikke tilstrekkelig og innhentes ikke på en effektiv måte». Kilde: Riksrevisjonen

- Kritikken fra Riksrevisjonen til samtlige norske kommuner tar bl.a. for seg dataanalyse i sanntid.

- Det pågår fortsatt alt for mye manuell kontroll, rapportering i web-baserte skjema og synsing basert på erfaring fremfor å ta beslutninger basert på fakta.

- Med den løsningen vi nå har tilgjengelig kan vi støtte alle kommuner i å smartere vannstyring.

Vannmåler eller Big Data

- Det er flere måter å tilnærme seg å finne lekkasjer på. Lindesnes kommune har f.eks valgt å bekoste vannmålere til samtlige husstander i kommunen.

- Utfordringen er dog at smarte vannmålere ikke er vedlikeholdsfrie og må byttes ut hvert 10. år. Kostnaden er ca 10.000 kroner pr hustand, det vil si 22 milliarder for samtlige norske husholdninger hvert 10 år.

- Dette er oftest robuste, kostbare og nøyaktige målere som kommunene allerede har i forsyningsnettet.

- I tillegg skal hver vannmåler ha et simkort som koster ca 10 kr pr mnd.

- Nordkontakt har systemet klart og vi kan inkludere hele Norge, basert på eksisterende målere.

- Dette kan anslås til ca 200 millioner, men en månedlig driftskostnad fra vår side på ca 50 øre, pr mnd og husstand.

- Regnestykket er en illustrasjon. I Nordkontakt måler vi ikke på hustandsnivå, men bruker avanserte algoritmer og demografiske data for å finne ut forbruket.

- Det resulterer i at det ikke er behov for massiv utrulling av hustandsmålere.

- Man kan bruke mindre antall husstandsmålere for å korrelere algoritme. Samtidig som kommunene får et bedre verktøy for å lokalisere lekkasjer, får samfunnet et system som aggregerer data nasjonalt i sanntid – man kan altså umiddelbart spore effekt av tiltak som gjøres i vannforsyningen.

- Investeringsbehovet innen vann og avløp bare i Nordland er beregnet til 15 milliarder fram til 2040, men dette er basert på kvalifisert synsing, ikke fakta som kan etterprøves.

- Norge har satt nasjonale mål for vann og helse som skal bidra til å løse viktige utfordringer for drikkevannsforsyningen og i avløpsområdet, målene ble revidert i 2024.

Sitat: «Det er visse grunnleggende forutsetninger for å nå nasjonale mål. Å utvikle bedre rapporteringsløsninger for drikkevannsdata og statistikk med pålitelige data for å analysere tilstanden og deretter implementere passende tiltak for å nå målene er ett eksempel.» Les mer Regjeringen

- Det er enormt store summer å spare på å bruke tilgjengelige data for å gjøre smarte valg.

- Kostnaden til distribusjon av vann og strøm ligger på oss innbyggerne, men vi blir ikke spurt om hvilke løsninger vi vil være med å betale for.

Datadrevet beslutningsstøtte

- Budskapet til alle Norges kommuner er at vi vil ha dem med nå! Lekkasjer er et samfunnsproblem, vi må løfte blikket, se etter nye løsninger - og våge å tenke nytt.

- De som kommer med på toget først får også mulighet til å påvirke spesifikasjonen av hvilken informasjon de vil ha, avslutter Kristiansen.