Fv Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet, Raymond Johansen, byrådsleder, Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap presenterte Jordal Amfi for norsk presse. Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF / Melbye Arkitekter
Sist oppdatert: 27-10-2020
Jordal Amfi
Jordal Amfi ble bygget til OL i 1952 og har siden vært en institusjon i norsk hockey. En ny hall har vært på planleggingsstadiet i mange år, og nå har store og små ishockeyspillere endelig fått oppfylt drømmen om en topp moderne ishall som kan måle seg med de beste i verden.
Gjennom mange år har man visst at den ærverdige hallen ikke holder den standarden man forventer av en moderne ishall og driftskostnadene har vært betydelige. Den nye hallen, som er tegnet av blant annet av Hille Melbye Arkitekter, fremstår som en av de mest moderne ishallene i verden, og med grønne tak, smarte løsninger, og solceller på taket har man redusert energibruken til en tredjedel av hva den gamle hallen krevde.
Arbeidet med Nye Jordal Amfi har vært utfordrende, men resultatet er en ishall hele Oslos befolkning og resten av Norge kan være virkelig stolte av.
Kristina Bødal, assisterende prosjektleder i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF: Hvor viktig er det for sporten og Oslo kommune at man nå har fått ny og topp moderne ishall?
-Det er kjempeviktig. Det gamle anlegget var topp moderne den gang, men ikke når rivingsarbeidet startet.
Les også: Trio med høye mål og ambisjoner
-I Oslo kommune har ishaller vært mangelvare og det har medført en veldig stor belastning på de hallene vi har. Siden mange barn og unge oppholder seg i våre haller, er spesielt helseaspektet viktig for oss fordi vi trenger haller med frisk luft og godt miljø.
På store prosjekter som dette dukker det gjerne opp uforutsette utfordringer, da er det godt å ha samarbeidspartnere som tåler diskusjoner og har vilje til å se ting med andres øyne. Erik Guldbrandsen, byggeleder i HRP AS
Nye Jordal Amfi har vært et langt lerret å bleke og det har ifølge ulike medier vært en del utfordringer underveis. Hvordan har du som prosjektleder opplevd prosessen?
-Det er ingen hemmelighet at det har vært utfordringer i byggprosjektet med vanskeligere grunnforhold enn det er tatt høyde for; en skjør kulvert og langt mer syredannende bergarter i grunnen enn forventet. Vi ville bygge Norges mest energieffektive ishall og det har vi gjort. Den er unik og kan måle seg med de beste ishallene i verden.
-Jeg vil si at vi har hatt et godt samarbeid med entreprenør og underentreprenører ute på plass. Både vi og entreprenøren NCC har hatt egne rådgivere, mange diskusjoner og et godt samarbeid. Viktigst er at alle har hatt et felles mål om å levere et godt sluttprodukt, og stemningen på byggeplassen har vært fin hele veien.
Dere har hatt et stort fokus på miljø, med moderne prosessanlegg som reduserer energiforbruket til en tredel av dagens forbruk. Grønt tak med solcellepanel, Passivhusstandard og fossilfri anleggsplass. Er dette en bevisst satsning fra Kultur- og idrettsbygg og vil det videreføres til andre idrettsbygg?
-Ja, det er en bevisst satsning og flere av løsningene kan videreføres på kommende bygg. På Nye Jordal Amfi har vi benyttet mange løsninger som ikke har vært prøvd tidligere og flere av dem gjennomføres f.eks. nå på Sonja Henie ishall, som også snart står klar.
Hvordan føles det å være klar med et prosjekt som har pågått over så mange år?
-Det er alltid spesielt når vi har overlevert et byggeprosjekt. Man får mange nye “kolleger” på tvers av bedrifter og bransjer gjennom hele prosessen. Samtidig er det kjempegøy å se store og små innta hallen.
Har det vært krevende å skulle sluttføre et signalbygg i en tid hvor korona har gitt utfordringer i hele samfunnet?
-Både ja og nei. Byggeprosjektet ble påvirket blant annet ved forsinkede leveranser. Vantet til ishallen kom fra Finland, det samme gjorde montørene som måtte forholde seg til reiserestriksjoner. Det krevde planlegging, men ble løst på best mulig måte.
Også prosjektleder i NCC, Karsten Haugen, forteller Norsk Byggebransje at det har vært et krevende prosjekt, men at det ferdige resultatet er noe de er veldig stolte av.
-Det har vært et krevende krevende prosjekt, men veldig morsomt også. Spesielt siden produktet ble så bra, det har vært gøy å konstatere.
-Hallen er innovativ på veldig mange måter, spesielt designmessig og arkitektonisk. Det er en unik bygning, hvor man har funnet mye inspirasjon fra den gamle stadion, selv om den nå er langt mer komfortabel enn den gamle.
-Rent teknisk har det også skjedd mye i forhold til den gamle. Kapasiteten er utvidet med mer enn 1 000 plasser, fasiliteter som garderober, toalett og kontorlokaler er rustet opp, isoleringen er bedre og det er lagt solceller på taket, bare for å nevne noe.
-Det kanskje mest imponerende er at selv med langt større areal, bruker Nye Jordal Amfi bare en tredjedel av strømmen som den opprinnelige hallen krevde.
-Når man f.eks. produserer kjøling til en så stor bane, blir det et stort overskudd av varme. Nå lagres denne varmen og brukes til å varme bygget. Det er kunsten, sier Haugen
Hvordan har det vært for dere som hovedentreprenør og skulle sluttføre et signalbygg i en tid hvor korona har gitt utfordringer i hele samfunnet?
-Største utfordringen har nok vært knyttet til reiserestriksjoner. I en bransje der mange underentreprenører har utenlandsk arbeidskraft, der vi er vant til å jobbe turnus med intense arbeidsperioder som brytes av friperioder hjemme, ble det en del utfordringer.
-Internasjonale leveranser har også blitt forsinket. Alle ekstra tiltak for å sikre at man har kunnet overholde myndighetenes restriksjoner har skapt utfordringer for såvel drift som fremgang, men samlet sett har det gått veldig bra.
-Takket være at alle involverte har lagt ned stor innsats for å komme i mål, har vi lykkes med å overlevere et flott prosjekt. Den eneste utfordringen nå er at ingen mennesker får bruke anlegget. Med plass til 5500 mennesker er det trist at de bare får slippe inn 200, enn så lenge.
Erik Guldbrandsen, byggeleder i HRP AS, (HR Prosjekt), dere har hatt totalentreprise på Nye Jordal Amfi. Hvordan har det vært å være involvert i et prestisjeprosjekt som dette?
-Det har vært både utfordrende, lærerikt og givende. Vår HMS rådgiver startet for ca. 2 år siden, før André Linders kom inn som prosjektleder for halvannet år siden og jeg som byggeleder for ca. et år siden. Det er første prosjektet vi to jobber på sammen og jeg må si han er en solid og god prosjektleder.
-Det er ingen hemmelighet at prosjektet har hatt sine utfordringer, men André har hatt god kontroll hele veien. Alle vi som har jobbet på gulvet har fått alt til å fungere.
-Takket være godt samarbeidet, ukentlige møter og tett oppfølging med koordinator, Sema Rådgivning, ÅF Advansia, KiD, har vi funnet løsninger underveis. På store prosjekter som dette dukker det gjerne opp uforutsette utfordringer og da er det godt å ha samarbeidspartnere som tåler diskusjoner og har vilje til å se ting med andres øyne.
-Ved hjelp av teknologi og elektroniske verktøy har vi hatt jevn fremdrift i prosjektet til tross for restriksjoner. Vi i HRP har gjennomført kontinuerlige kontroll-befaringer i samtlige rom i bygget. Avvik og mangler rapporteres elektroniske, og vi har ofte opplevd at respektive faggrupper har løst sine ansvarsområder raskt og effektivt.
-NCC har lyttet hele veien og jeg må si at Karsten Haugen i NCC har en stor del av æren for at prosjektet har blitt så bra. Han har stått i mange utfordringe og vært veldig flink til å samle mennesker og bedrifter slik at byens store og små ishockeyspillere nå har fått en ny flott ishall.
Petter Ødegaard hos Unisport Scandinavia, dere har blant annet levert over 5,200 stoler og over 1,000. m2 gummigulv til den nye prakt hallen. Det er en betydelig leveranse til et utfordrende prosjekt.
-Det har vært utfordringer underveis, men vi er spesielt fornøyd med våre produkter i dette prosjektet og takknemlige for å involveres i et prosjekt med betydningen denne arenaen vil ha for norsk hockey. Vi ønsker å takke NCC og andre samarbeidspartnere for et svært godt og tett samarbeid.
-Vi har møtt flere utfordringer underveis men kan nå vise til en svært god leveranse hvor både byggherre, entreprenør, Norges Ishockeyforbund og Vålerenga hockey kan være svært fornøyde med. Spesielt viktig for oss under dette prosjektet har vært miljøaspektet.
-I tillegg til at arenaen i seg selv vil bli et signalbygg til resten av verden hva gjelder energibruk og energieffektivitet, er vi spesielt stolte av å ha vært med på Nye Jordal Amfi som en fossilfri anleggsplass.
Fredrikke Thuestad, Robin Rakke og Magnus Sandberg Johansen kan være navn verdt å merke seg for fremtiden. Trekløveret av unge og ambisiøse arkitekter fikk stor tillit fra arbeidsgiver, Hille Melbye Arkitekter, da de fikk ansvaret for flaggskipet Nye Jordal Amfi.. Les intervjuet med de tre her…..