- Bærekraftsrapportering er ikke et mål i seg selv. Det er et nødvendig middel for å oppnå et mål, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Foto: Revisorforeningen
Sist oppdatert: 22-05-2023 Pressemelding

Vil sette fart på det grønne skiftet

I dag legges det frem forslag til regler som vil gi fart i omstillingen av Norge i tråd med Parisavtalen, FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal.

- Bærekraftsrapportering er ikke et mål i seg selv. Det er et nødvendig middel for å oppnå et mål. Riktig, strukturert og god Informasjon som du kan ha tillit til, er en forutsetning for at du og jeg kan gjøre bevisste og kloke valg, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) blir nå norsk lov. Direktivet er en sentral del av EUs handlingsplan for operasjonalisering av Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.

Regulering skaper adferdsendring

- De nye rapporteringskravene skal stimulere til å trekke mer kapital inn i bærekraftige prosjekter og legge bedre til rette for økt langsiktighet og åpenhet i finansmarkedene, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

- Det er også et vesentlig poeng at regelverket bevisstgjør både næringsliv og allmenheten om risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG), sier Kvalevåg

Norges hyggeligste håndverker 2023

Bevisste valg starter med riktig informasjon  

- For at du og jeg skal kunne foreta kloke, bevisste valg, må vi ha relevant og sammenlignbar informasjon som vi kan ha tillit til. Slik er det ikke i dag.

- Vi må ha et felles obligatorisk regelverk for rapportering og uavhengig tredjeparts bekreftelse av informasjonen som gis. Det får vi nå, sier Kvalevåg.

- Bærekraftsrapportering er ikke et mål i seg selv. Det er et middel for å oppnå et mål. Utstyrt med relevant og riktig informasjon kan vi bedre skille mellom bærekraftige aktører og dem som ikke er det.

- Vi kan enklere identifisere produkter og tjenester som er bærekraftige, långivere kan skjerpe kravene for finansiering og det offentlige kan bruke sin store innkjøpsmakt for å få til adferdsendringer, sier Kvalevåg.

- Og ikke minst: Krav til uavhengig attestasjon av selskapenes bærekraftsinformasjon gir trygghet for at informasjonen som gis er til å stole på. Revisorattestasjon av bærekraftsrapportene vil effektivt hindre forsøk på «grønnvasking», sier Kvalevåg.

Trinnvis innføring av nye krav  

Nye krav innføres fra 2024, og i første omgang er de de største børsnoterte foretakene, samt bank og finansinstitusjoner, som omfattes. I 2025 følger store selskap som ikke er børsnoterte og fra 2026 små og mellomstore børsnoterte foretak. I alt anslås det at i overkant av 2000 foretak blir omfattet.

- Selv om kravene i første rekke gjelder store og de største mellomstore foretakene, vil også små og mellomstore foretak som inngår i kunde- og leverandørkjedene indirekte blir berørt.

- Ingen virksomheter kan tillate seg ikke å ta dette innover seg, avslutter Kvalevåg.

Revisorforeningen med i lovutvalget

Harald Brandsås er Revisorforeningens representant i Verdipapirlovutvalget. I tillegg er fagsjef Espen Knudsen og bærekraftsrådgiver Carl-Emil Akselberg fra Revisorforeningen sekretærer i utvalget.