– Et godt og konstruktivt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og oss som rådgiver, der alle har jobbet sammen mot et felles mål om å finne gode løsninger, har vært den viktigste forutsetningen for å oppnå god og bærekraftig massehåndtering, sier Fredrik Hausmann, Norconsults oppdragsleder ved Storgata i Lillestrøm. Foto: Norconsult
Sist oppdatert: 07-10-2021
Et viktig steg mot en mer bærekraftig massehåndtering
I mange bygg -og anleggsprosjekter medfører massehåndtering enorme klimagassutslipp. I prosjektet fylkesvei 120 Storgata i Lillestrøm har målet vært å finne gode løsninger for bærekraftig massehåndtering.
Det har vært et stort fokus på å redusere transportbehovet i anleggsfasen, minske forbruket av knappe ressurser som kvalitetsstein og deponikapasitet og generelt holde klimagassutslippene nede.
Det har over mange år vært utfordringer med Storgata på Lillestrøm. Gaten som fungerer som et knutepunkt i byen har slitt med setnings- og overvannsproblematikk. Norconsult, Isachsen og Viken fylkeskommune har sammen jobbet for å finne løsninger for hvordan håndtere massene i dette prosjektet på en bærekraftig måte.
Masser som en ressurs
Underveis i prosjektet har alle masser vært sett på som en ressurs. Man har i tillegg gjenvunnet mest mulig, samt funnet kortreiste alternativer for alle massene i prosjektet.
– Et godt og konstruktivt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og oss som rådgiver, der alle har jobbet sammen mot et felles mål om å finne gode løsninger, har vært den viktigste forutsetningen for å oppnå god og bærekraftig massehåndtering, sier Fredrik Hausmann, Norconsults oppdragsleder ved Storgata i Lillestrøm.
Utfordret etablerte sannheter
Prosjektet har utfordret etablerte sannheter og gjeldende regelverk for å levere en mer bærekraftig vei, uten å gå på akkord med kvaliteten.
Det mest sentrale tiltaket har vært å benytte knust gjenvunnet betong fremfor knust fjell i forsterkningslaget. Med de trafikkmengdene som er i Storgata, er dette i utgangspunktet ikke tillatt i henhold til Statens vegvesens regelverk.
Det har medført et behov for å søke om fravik fra gjeldene regelverk, noe som forskningsmiljøene i Vegdirektoratet og SINTEF har stilt seg positiv til.
Eksisterende overbygningsmateriale er brukt til oppfyllingsmasse og omfylling rundt dyp VA-ledning, skumglass er benyttet der lette masser har vært nødvendig og eksisterende asfalt har blitt gjenbrukt til forkiling og i produksjon av ny asfalt.
Videre har også torvmassene under veien blitt gjenbrukt i jordproduksjon hos ferdiggressprodusenter, for å nevne noe av klimatiltakene i prosjektet.
– I tillegg til at stort sett alle masser i prosjektet blir gjenvunnet internt eller eksternt, er deponering av masser nærmest unngått.
-Gjennom løsningene for mer bærekraftig massehåndtering har dette prosjektet sammenliknet med et tradisjonelt veiprosjekt oppnådd en klimabesparelse på omtrent 40 prosent reduksjon i CO2-utslipp. Dette tilsvarer 1250 flyreiser Oslo – London.
-Dessuten har vi spart 35 000 tonn med uttak av jomfruelig stein, tilsvarende omtrent 5 prosent av årlig uttak i stort pukkverk, påpeker Hausmann