Rekordhøy aktivitet for Skanska Norge

Skanska Norge økte omsetningen for første halvår 2024 med 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 22%, sammenlignet med første halvår 2023.

Omsetningen så langt i år er på 10,9 milliarder kroner med tilfredsstillende lønnsomhet. Ordrereserven ved utgangen av kvartalet var på 36,1 milliarder kroner.

- Vi legger bak oss nok et kvartal med rekordhøy aktivitet. Den høye kontraheringen vi hadde i fjor vises nå i rekordhøy omsetning i kvartalet.

- Det er anleggsvirksomheten som øker sin omsetning betydelig, sammenlignet med samme periode i fjor, sier konsernsjef Stein Ivar Hellestad.

Ordrereserven er noe lavere ved utgangen av andre kvartal, sammenlignet med første kvartal i år. En kontrahering i kvartalet på 2,9 milliarder kroner gir en ordrereserve på 36,1 milliarder kroner.

- Vi har en solid ordreserve, i tillegg til en god beholdning av prosjekter som er i ulike former for samspill / tidlig involvering.

- I en tid med økt kostnadsfokus og økte klima og energikrav, ser vi at samspill og tidlig involvering av vår kompetanse bidrar til at vi sammen med kunde kommer frem til løsninger som bidrar til å realisere prosjektenes ambisjoner og målsettinger.

Hellestad er positiv til at myndighetene stiller krav til vekting av klima med 30% i offentlige anbud.

Skal vi nå klimamålene må vi ta i bruk de beste løsningene og bygge mer klimaeffektivt nå. Hellestad har imidlertid merket seg at ikke alle offentlige kunder bruker den muligheten dette gir.

- Urovekkende mange offentlige kunder definerer konkrete løsninger som en premiss for konkurransen og bruker det som argument for å ikke vekte tilbudene med 30% på klima.

- Gjennom dette låser man seg til løsninger som ikke nødvendigvis er de beste og mister ved det muligheten til å ta ut potensialet som ligger i alternative løsninger.

- Jeg kan ikke se at dette er i tråd med intensjonen bak regelverket. Jeg mener at det hindrer innovasjon og en nødvendig utvikling av energieffektive og klimasmarte løsninger.

Trygt hjem hver dag

Alle skal komme trygt hjem hver dag – dette er vår viktigste målsetting og gjennomsyrer alt vi gjør. Selv om vi har forbedret oss og det gjøres mye godt arbeid på sikkerhet ser vi at verken vi eller bransjen alltid lykkes å få alle trygt hjem hver dag.

Per andre kvartal har Skanska en H1-verdi på 1, samtidig som vi ser at vi fortsatt har for mange hendelser med stort skadepotensial.

- Vi må kontinuerlig jobbe med å bli bedre på sikkerhet. En viktig del av det er å sikre at våre medarbeidere og samarbeidspartnere har sikkerhet «lengst fremme i panna» til enhver tid.

- Skanskas sikkerhetsuke som ble gjennomført for 20. gang i april er en viktig del av å sørge for at sikkerhet får nok oppmerksomhet.

Hellestad er tydelig på at sikkerhet ikke er et område vi skal konkurrere på, men et område vi har alt å vinne på å dele erfaringer i bransjen.

- Et godt eksempel på det er arbeidet som gjøres i «Samarbeid For Sikkerhet i bygg og anlegg». Et konkret resultat av arbeidet der er utviklingen av introduksjonskurset «Fareblind».

. Vi har bestemt oss for å legge bort vårt egenutviklede kurs og heller ta i bruk Fareblind-kurset som vårt introduksjonskurs for sikkerhet, forteller han.

Krevende markedsforhold

Hellestad er fortsatt bekymret for markedsutviklingen og mener at vi må være forberedt på at det vil bli en tøff høst for mange. Han er glad for at Skanska er godt posisjonert.

- Det har vært lyspunkt i boligmarkedet i vår, men Norges Bank sin beskjed om at renten ikke kommer til å settes ned før neste år, gjør at det fortsatt kommer til å være tøft i nybyggmarkedet.

- Samtidig gjør svak kommuneøkonomi at flere kommuner utsetter eller kutter i planlagte prosjekter.

- Regjeringen skuffet med sitt forslag til revidert budsjett, men noen lyspunkt ble det etter at forhandlingene var ferdige, men samfunnsbehovene er fortsatt store og på sikt vil det være stort behov for den kapasitet og kompetanse som vi besitter.

- Nå er det viktig at bransjen jobber sammen med myndigheter og offentlige byggherrer for å legge til rette for at kan bidra til å nå klimamål og samtidig møte eldrebølgen og behovet for økte investeringer i øvrige formålsbygg og infrastruktur, sier han avslutningsvis.