Norge i svart, hvitt og grått. Det er tittelen på en ny bok fra Journalist og forfatter Torgny Hasås,
-Årsaken til at jeg har skrevet boken er først og fremst folkeopplysning. Vi må fortelle hvordan det faktisk er og vise hvilke krefter som finnes i dagens arbeidsmarked. Gjennom å sette tema på dagsorden, håper jeg å gjøre folk oppmerksom på realitetene. -Dette er et viktig politisk tema. Det angår kanskje ikke så mange, men om vi ikke tar det på alvor og gjør noe med det kan det komme til å angå langt flere. Journalist og forfatter Torgny Hasås. Foto: Gyldendal Forlag
Sist oppdatert: 07-06-2021

Norge i svart, hvitt og grått…

Det er tittelen på en ny bok fra Journalist og forfatter Torgny Hasås, som kommer i hyllene i juni. Norsk Byggebransje har fått en forhåndstitt og tok en bransjeprat med forfatteren selv.

I 2017 gav du ut boken «Det mørke arbeidslivet» Gyldendal forlag og nå kommer «Norge i svart, hvitt og grått, Arbeidslivskriminalitet i Norge». Boken starter med påstanden: Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kampen mot om sjela i det norske arbeidslivet. Har vi virkelig så store utfordringer i Norge?

-La meg begynne med tittelen på den nye boka. Poenget er at arbeidslivet er ikke svart eller hvitt, her finnes mange nyanser på godt og vondt.

-Årsaken til at jeg har skrevet boken er først og fremst folkeopplysning. Vi må fortelle hvordan det faktisk er og vise hvilke krefter som finnes i dagens arbeidsmarked. Gjennom å sette tema på dagsorden, håper jeg å gjøre folk oppmerksom på realitetene.

Fikk du med deg: Åpner for gruppesøksmål mot staten 

-Dette er et viktig politisk tema. Det angår kanskje ikke så mange, men om vi ikke tar det på alvor og gjør noe med det kan det komme til å angå langt flere, sier Hasås. 

Ligger ansvaret bare hos politikerne?

-Som jeg skriver i boken sa høyre-politiker Heidi Nordby Lunde til meg, da jeg intervjuet henne i juni 2020, at: Venstresiden i norsk politikk svartmaler norsk arbeidsliv når de prater om arbeidslivskriminalitet. De fleste i norsk arbeidsliv har det bra.

-Det stemmer til en viss grad. De fleste har det bra og de fleste næringsdrivende driver seriøst, og spiller etter reglene. Det jeg retter søkelyset på i boken, er de som ikke har det så bra. Om vi lar de kriminelle sette standarden for arbeidslivet vil mye av det som fungerer i norsk arbeidsliv kunne gå tapt.

-Satt på spissen, høyresiden vil gjøre problemet mindre. Venstresiden ønsker å synliggjøre.

 -I boken forsøker jeg å gi leseren innsikt i de politiske valg som er gjort, bakgrunnen for valgene. og noen tanker om hvilke valg vi står foran nå og i fremtiden.

-En kan dele næringslivet inn i fire grupper. Den største gruppen gjør det de kan for å alltid være lovlydige. Så har vi gruppen som stort sett prøver å være lovlydige, men som til tider kan komme til å tråkke feil, kanskje av uvitenhet.

-Den tredje gruppen er de som leter etter mulighetene til å omgå reglene, de kan overtales til å gjøre de riktige valgene. Den siste gruppen omfatter de notorisk kriminelle, som konstant ser etter mulighetene til å utnytte systemet til egen vinning, gjerne på bekostning av den vanlige arbeider. Det er dem vi vil sette stopper for!

Les også: Støtter krav om "Norgesmodell"

Hva, om noe har forandret seg de siste årene?

-Problemet med arbeidslivskriminalitet har ikke blitt mindre, vi har sett positive endringer i privatmarkedet. Det har blitt mindre populært å betale svart.

-På den andre siden har problemet økt i bransjer som transport, jordbruk, fiske, sjøfart og luftfart. I tillegg til serveringsbransjen, bygg- og anlegg og renhold, hvor problemet er godt kjent gjennom mange år.

-Falske id-handlinger har blitt storindustri i Øst Europa og gjør det lettere for personer å komme til Norge hvor de kan bli møtt med slavekontrakter. Tvangsarbeid, slavekontrakter og sosial dumping er en realitet i Norsk arbeidsliv i dag.

-Temaene er mange og jeg håper at jeg med boken også får belyst at arbeidslivskriminalitet i Norge ikke bare er forbeholdt arbeidere fra utlandet.

Mange gode krefter mot samme mål

Hasås er ansatt i LO Media som er det fremste miljøet for arbeidslivsjournalistikk i Norge. I boka har Hasås basert seg på eget arbeid, men også teamer og saker spesielt til denne boka. Samtidig har Hasås’ også tatt utgangspunkt i saker som kollegaene hans har skrevet.  

-Uropatruljens leder, Vidar Sagmyr har skrevet litt om sine erfaring. Carola Lingaas, Berit Haugland og Erik Skjeggestad fra VID vitenskapelige høgskole, som har skrevet rapporten “Menn utsatt for tvangsarbeid i Norge” har også bidratt i boken.

Problemstillingen er ikke ny og det er mange som har i flere år jobbet for bedring. Har det gitt noe uttelling?

-Problemet er stort, men arbeidet har også gitt resultat. Det aller beste er at det har blitt langt mer oppmerksomhet rundt tema. Innen byggebransjen er det flere store, seriøse aktører som legger ned mye energi på å unngå useriøse aktører i sine prosjekter.

Gikk du glipp av: På tide at vi alle tar ansvar

Offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Nav, politiet og akrim-sentrene har en helt annen oppmerksomhet om temaet enn for bare få år siden. Hvert andre år legger regjeringen frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet

-Utfordringen er at det går for sakte. Jeg håper boken vil bidra til å sette temaet på dagsorden, at politikere, næringslivsledere og ansatte tar debatten.

Vidar Sagmyr, daglig leder i Uropatruljen. Du har engasjert deg og skrevet et kapittel i boken, hvorfor?

-Tema må belyses og det er avgjørende å få ut disse historiene i media. Torgny Hasås er en erfaren, gravende journalist som har inngående kjennskap til mange nyanser av norsk arbeidsliv. 

-Han er inkluderende, hjelpsom og aldri redd for å dele sin kompetanse med andre. Vi har hatt kontakt siden Uropatruljen startet som et pilotprosjekt. Det er klart jeg måtte takke ja når han spurte om jeg ville bidra til boken. 

-Jeg kommer selv fra byggebransjen, startet i -92 og trivdes godt. Det gjør de fleste som jobber i den seriøse delen av bransjen. Siden jeg startet i bransjen har kontrastene økt kraftig og der er blitt mer A og B lag nå enn tidligere. 

-Det er viktig at ansatte våger å melde fra. Jeg kan ta et eksempel fra en byggeplass med nesten bare useriøse aktører. Der kom det inn en flislegger, som drev meget seriøst.

-Deres ansatte meldte fra direkte om at brakkeriggen hadde alt for liten kapasitet i forhold til antall mennesker på plass, det var grisete og dårlige sanitærforhold. 

-De meldte fra til sjefen og en time etter hadde de ny, ren og pen brakkerigg med plass. Der ble de sittende med en viss bismak i munnen og så på de andre som måtte ta til takke med den grisete riggen.

-Det er bare når man står samlet og tør si i fra at man kan få gjort noe. 

-Det er synd at utskudd og banditter skal få så mye oppmerksomhet. For de er en liten del av helheten, men de ødelegger utrolig mye. Derfor håper jeg boken får mye oppmerksomhet.

-Vi trenger bedre informasjonsdeling mellom aktørene som jobber med akrim og politikerne må skjønne at vi trenger strengere lovverk med raske endringer. Slik det er i dag tar det alt for lang tid. 

-Folk har blitt flinkere til å si ifra. Det er en lavere terskel for å ta kontakt med oss i Uropatruljen eller FairPlay Bygg, enn det er å si i fra til en offentlig etat. Det handler kanskje mest om tillit siden vi er fra deres egne rekker, men mange opplever nok også at det er altfor komplisert å skulle varsle Akrim eller Skatteetaten.

-Problemet ligger på Stortinget, de fleste partiene er enige om at noe må gjøres, men så kommer prestisjen i veien og ingen vil stemme for noe som de ikke har fremmet selv. Nå setter jeg det på spissen, men for byggebransjen er dette problemet like alvorlig som koronaen har vært for hele landet. 

Politikerne må ta ansvar og sørge for at det går langt raskere fra ord til handling!