Nå må noen ta grep!

Rekruttering til håndverksbransjen sliter og det må tas grep nå, men hvor skal man starte?

Jeg er en jente på 33 år, som nylig tok svennebrev som maler. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle trives så godt og elske det jeg gjør hver dag.

Bakgrunnen min er 15 år i butikkfaget, med fullført studiekompetanse, så nå har jeg både et fagbrev og et svennebrev.

Men et spørsmål jeg ofte tenker på er:
Hvorfor gjøres det ikke noe med rekrutteringen i håndverksbransjen?

Det er så stor mangel på arbeidskraft, ikke minst norsk arbeidskraft i alle sjangre. Malere, snekkere, elektrikere, rørleggere, murere, tømrer etc. Lista er så lang.

Det må gjøres noen drastiske grep om bransjen skal overleve.

I dagens samfunn er det "fett" og sitte på baken å tjene penger på og blogge fra telefonen sin, mens en håndverker sliter baken av seg opptil 10-12 timer i døgnet hver dag på grunn av store arbeidsmengder.

Kan noen fortelle meg hvor i huleste det her gir mening? For i mitt hode så er det HELT FEIL!

Det vi burde gjøre og må gjøre er å fokusere på HVA vi kan gjøre for å få økt rekrutteringen til bransjen.

Det første som burde vurderes er selve utdanningsløpet, en håndverker er en praktiker som med 99% sannsynlighet ikke liker teoretisk undervisning.

Kan man ikke heller ha mer praktisk undervisning og ha teori på samme måte som en voksenlærling får?

En annen ting som er helt krise er oppfølgingen en lærling får i disse dager via opplæringskontoret.

Jeg har fått flere meldinger om at "jeg blir ikke sett eller hørt, de har ikke tid til meg."

Det gjør oppriktig vondt og få tilbakemeldinger fra lærlinger som vil hoppe av fordi bedrifter ikke har tid til lærlingen sin og opplæringskontoret driter i det, for de har heller ikke tid.

Om man skal ha lærlinger så må man ha tid, og LYST til og ha de.

Dagens ungdom idag vokser opp i en verden hvor det er en drittjobb og være håndverker, jeg skulle gjerne snudd tankegangen til enhver og fått de til og innse at det ikke finnes en tryggere hverdag.

Regjeringen må våkne, de må ta grep.
Opplæringskontor, bedrifter, folk må våkne. Sammen må man finne proaktive løsninger for og redde faget.

Jeg har ingen problemer med å sette meg i bilen og reise rundt på en skole for og fortelle om jobben min, jeg har heller ingen problem med og ha med meg en lærling.

Learning by doing, er noe jeg har tro på. Bygg opp en interesse for det neste generasjon vil drive med.

Det finnes ikke EN sekstenåring som vet hva de vil drive med i fremtiden, men når ingen tar seg tid til og påvirke de så blir det hvertfall ikke lettere for de.

La de bli med på jobb, la de prøve og feile. Ha kurs, inviter de ut i felt.

Dagens generasjon håndverkere sliter seg ut med lange dager som sagt, for det finnes ikke folk.

Ja, vi har en yrkesstolthet, men de fleste av oss, jeg sier ikke at alle har det, har en familie/samboer/barn som venter på de hjemme. Når man kommer hjem møkk sliten fordi arbeidsmengden sprenger og det ikke finnes nok arbeidskraft, priser øker på drivstoff og materialer.

Alle må jobbe mer for å tjene mer. Det må skje noe og det må skje snart.

I 2022 var det 75 søkere til overflatebehandling (malerfaget) og statistikkmessig er det 1/3 av disse som fullfører, det er en statistikk som man ikke bør være stolt av.

Jeg er en håndverker, jeg er stolt av jobben min og jeg gir meg ikke før det går i riktig retning, det er oppover.

Jeanette Larsen