Knappe midler til vedlikehold gjør at bøndene må prioritere strengt. Våningshuset kan hevne langt nede på listen. Foto: Landkreditt
Sist oppdatert: 09-03-2026 Pressemelding
Etterslep beregnet til nær 67 milliarder kroner
En stor andel av våningshusene på norske gårdsbruk blir for dårlig vedlikeholdt, frykter flere fagmiljøer. Jevnlig avdekkes det betydelige behov for oppgraderinger.
- På mange bruk er summen av faste kostnader og nødvendige investeringer i selve driften så høy at det ikke blir noe igjen til vedlikehold av boligen på gården.
- Det skaper et etterslep som gir grunn til bekymring, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.
Bekrefter behovet
Gjennom undersøkelser har bøndene selv bekreftet at det finnes et stort, udekket behov for oppgraderinger.
- I målinger vi har fått utført i samarbeid med Agri analyse, har et flertall av bøndene oppgitt at gårdens økonomi i liten grad gir rom for å gjennomføre de investeringene det er behov for, men at vedlikehold av bygningsmassen kommer høyt opp på listen over hva de ellers ville prioritert, sier Wiig Syvertsen.
Med begrensede frie midler til rådighet tror hun investeringer i våningshuset ofte settes på vent.
Mange eldre boligbygg
Også takstingeniørene ser stadig at boliger på gårdsbruk mangler vedlikehold.
- Byggene er ofte gamle og er i en del tilfeller ikke blitt særlig påkostet utenom ved generasjonsskifter.
- Da kan det være mye å ta igjen, sier Hans Andreas Trætteberg, leder for avdeling landbruk i bransjeorganisasjonen Norsk takst.
Han besøker mellom 50 og 60 gårdsbruk årlig. Tømmer- og bindingsverkshus av eldre dato viser seg gjerne å ha særlig store behov for oppgraderinger, mener han.
- De kan ha dårlig isolasjon. Ofte er det på høy tid å skifte vinduer, kanskje også å bytte hele fyringssystemer, men jeg ser også hyggelige eksempler på vedlikehold på toppnivå.
- Ikke minst er det mange yngre bønder som også gir våningshuset et løft når de får ansvar for å videreføre en slektsarv.
SEFRAK
En del slike hus er registrert i SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne i Noreg), som er en landsdekkende oversikt over om lag en halv million bygninger og kulturminner, hovedsakelig bygninger fra før 1900, registrert av Riksantikvaren.
- En registrering her innebærer i utgangspunktet ingen særskilte restriksjoner, men kan indikere en potensiell verneverdi som kommuner bruker i arealplanleggingen.
- I noen tilfeller kan det også begrense adgangen til å gjøre endringer. Dette må eventuelt klareres i hvert enkelt tilfelle, sier Trætteberg.
Fant store etterslep
Gjennom prosjektet «Tilstand Norge» har Norsk takst og deres samarbeidspartnere i Spir Data AS og iVerdi AS de siste årene bidratt til å kartlegge vedlikeholdsetterslepet i norske boliger generelt.
Basert på en gjennomgang av cirka 370 000 enheter er dette etterslepet beregnet til nær 67 milliarder kroner.
For de over 109 000 eneboligene i datagrunnlaget betyr det et vedlikeholdsetterslep på omtrent 400 000 kroner per bolig.
- Tilstanden for våningshusene er neppe bedre enn gjennomsnittet av boligmassen.
- Trolig er det heller motsatt.
- Derfor vil vi i kundekommunikasjonen med bøndene løfte dette temaet når det er naturlig, for å motivere til økt oppmerksomhet også om boligen på gården, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt.