Byggebyråkratiet står i veien for sola

Hvis ikke regjeringen rydder opp i regelkaoset, vil den ikke klare sitt eget mål om 8 TWh solkraft, skriver Bård Folke Fredriksen, Tone Tellevik Dahl og Tore Strandskog, i et debattinnlegg som tidligere er publisert på Altinget.no.

Målet må være rask og ubyråkratisk utbredelse av solkraft på bygg, og at solkraft blir en verdifull, klimavennlig og akseptert del av norske bygg og bygningsmiljø, skriver innleggsforfatterne.

Klimaomstilling er vår tids viktigste sak. For Norges del betyr det mye mer fornybar energi.

Energikommisjonen konstaterte at det største potensialet på kort sikt, er å mobilisere norske bygningseiere til energisparing og lokal energiproduksjon.

Norske bolig- og byggeiere tar investeringene, samfunnet får gevinstene. Da kan ikke byggebyråkratiet være en formidabel barriere, som blokkerer for solkraft på bygg.

Rystad Energi spår en eventyrlig vekst i solkraft fremover og regjeringen har satt mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Men hvordan tilrettelegger regjeringen for denne veksten?

Hvis ikke regjeringen rydder opp i regelkaoset, vil ikke regjeringen klare sitt eget mål om 8 TWh solkraft. Så mye som 5 TWh kan bygges konfliktfritt på bygninger, uten å skade naturen.

Hvorfor søknadsplikt?

Én unødig byråkratisk barriere som hindrer investeringer av mye mer solkraft, er søknadsplikten i byggereglene. Kommunaldepartementet og DiBK definerer solkraftanlegg som en bygningsteknisk installasjon, og gir unntak fra søknad for mindre anlegg på småhus.

For alle andre solkraftanlegg må bygningseiere søke og kommunene behandle. Det tar ofte alt for lang tid. I tillegg legger kommunene på ytterligere fordyrende krav.

Solkraftanlegg er ingen bygningsteknisk installasjon

Det er feil at et solkraftanlegg er en bygningsteknisk installasjon. Definisjonen av en bygningsteknisk installasjon er at installasjonen er nødvendig for driften av bygget.

Et solkraftanlegg er en innretning for produksjon av elektrisitet koblet til kraftnettet. Solkraft er ikke mer nødvendig for driften av bygget enn en komfyr eller et ladeanlegg for elbil.

Et solkraftanlegg er ikke mer av en fasadeendring enn å male huset med nye farger. Solkraftanlegget på tak har svært liten betydning for byggets utseende.

Hvorfor er det da søknadsplikt på solkraft på et tak som knapt noen ser, men ikke på fasademaling som alle ser?

Hvorfor er det da søknadsplikt på solkraft på et tak som knapt noen ser, men ikke på fasademaling som alle ser?

Som kjent dekkes de elektriske anleggene av nettregulering og DSB sitt regelverk, og ikke av byggereglene eller ansvarssystemet. Noe helt annet blir det med solfangere, som gjør solvarme til varmtvann.

De er koblet direkte til byggets bygningstekniske installasjoner. Bygningsintegrert solkraft blir også fanget av byggereglene da de både fungerer som byggets klimaskall samtidig som de produserer strøm.

Når et solkraftanlegg blir så stort at det påvirker egenskapene ved bygget, erkjenner vi at anlegg kan bli søknadspliktige som konstruksjon, men ikke som bygningsteknisk installasjon og hvis de er konstruksjon så er det konstruksjonssikkerhet som må vurderes.

Det er et paradoks at i dag er det lov å bygge inntil 15 kvadratmeter tilbygg på et småhus og en 50 kvm garasje helt uten søknad.

Det er fornuftig at dette er unntatte tiltak. Men det er uforståelig at sol på taket som knapt noen ser utløser full søknadsplikt.

Forslag til rydding

Kommunal- og distriktsdepartementet og DiBK må gjennomgå og forenkle søknadsplikten for solkraftanlegg i plan- og bygningsloven.

Små og lette anlegg kan defineres ut av loven, på lik linje med elektriske installasjoner. Solkraftanlegg av moderat størrelse må unntas søknad og saksbehandling forutsatt bruk av standard-løsninger for montering og inngrep i konstruksjoner.

Større anlegg som utløser søknadsplikt og ansvar må gis standardiserte søknadsløp, med standard dokumentasjon og ansvarsrett, gjerne med hjelp fra digitale veivisere fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og det må settes klare, korte frister for kommunens behandling.

Reglene kan ikke være en barriere som hindrer folk og næringsliv å produsere sin egen strøm.

Kommunene må kunne vurdere estetikk, men ikke anlegg for anlegg. De kommunene som ønsker å styre utforming og plassering av solkraft på bygg kan gjøre det i plan, ikke ved å forsinke og skape usikkerhet i byggesøknader.

Solenergianlegg vil bli obligatorisk på nybygg fra 2027 og 2030 som følge av nye EU-krav. Regjeringens ambisjoner for 8 TWh solkraft innen 2030 er avhengig av massiv utbygging på eksisterende bygg.

Da må regjeringen forberede kommunene. Derfor må dagens søknadsplikt avvikles for mindre anlegg og forenkles for større.

Reglene kan ikke være en barriere som hindrer folk og næringsliv å produsere sin egen strøm.

Målet må være rask og ubyråkratisk utbredelse av solkraft på bygg, og at solkraft blir en verdifull, klimavennlig og akseptert del av norske bygg og bygningsmiljø.