En god bolig er en bolig som ikke bare fungerer i en livsfase, men gjennom alle livets faser. Foto: Pixabay

15 prinsipper for en bærekraftig og god bolig

Bærekraftig er er ord som er blitt populært de senere årene. Men hva er egentlig en bærekraftig bolig?

Bærekraft handler ikke bare om å tenke grønt og bruke miljøvennlige produkter. Bærekraft handler like mye om bomiljø, kvalitet på boligene og levetid. Under har jeg samlet 15 prinsipper for hva jeg legger i begrepet bærekraftig bolig.

1: En god bolig stimulerer til aktiviteter
Stimulering til aktiviteter kan skje både utvendig og innvendig og like gjerne i en enebolig som i et større borettslag. I store bomiljøer kan områder tilrettelagte uteområder lokke beboerne til å samhandle på fellesarealer.

Det som er viktig da er å etablere soner for ulik aktivitet da en stor asfaltørken eller en stor grønn plen ikke inviterer til mye aktiviteter. Vaktmesteren vil elske slike områder da de er enkle å vedlikeholde, men for beboerne så blir ikke dette så attraktivt.

For å bedre dette kan man dele uteområdet inn i ulike soner for ulike aktiviteter. Lekeplassen er nok den eneste sonen som det er et krav til i kommunedelplanen, men det finnes også andre aktiviteter.

Det kan legges til rette for fysisk aktivitet med gangstier som kan benyttes av både de som ønsker en joggetur og de som bare vil spasere litt. Spesielt eldre ville nok satt pris på at det er gode soner for litt fysisk aktivitet.

Det kan være aktiviteter som et felles sted som f.eks en grillhytte eller benker. Disse områdene som er tilrettelagt for avslapping kan være i tilknytting til beplantning som bærbusker eller frukttrær.

2: En god bolig fremmer opplevelser
Å fremme opplevelser er et kvalitetsstempel på en bolig. Det er ikke elverafting eller safari jeg sikter til, men en rikere opplevelse i områdene rundt boligen. For å få til det er det viktig å skape variasjon. Variasjon i farger, lukt, former og lyder.

Dette kan gjøres ved beplanting som kan gi deg mange fargeopplevelser gjennom året. Blomster som avgir duft og i ulike farger. Nyttevekster som kan gi deg mat eller lære barna om planters syklus

3: En god bolig har lav støybelastning
Støy er et problem som vi støter ofte på i forbindelse med boliger i tettere bystrøk. Du er vel enig med meg om at en bolig har vesentlig bedre bomiljø om det er stille fremfor en bolig med en jevn dur av trafikkstøy.

Når man planlegger en bolig i støyutsatte områder må du tenke nøye på utformingen av boligen. I størst mulig grad bør boligen ha støyfrie soner. Både ute og inne.

Støyskjerm er noe mange bruker eller blir pålagt av kommunen. Det finnes et alternativ. Du kan bruke selve boligen som støyskjerm. Du kan forme boligen slik at den skjermer uteområdene og legge rom som ikke behøver vinduer mot den siden med mest støy. Vaskerom, bad, wc og boder trenger ikke vinduer. Disse rommene kan fungere som støybuffere.

4: En god bolig har kontakt mellom de ulike rommene
Kontakt er noe vi vanligvis forbinder med kontakt mellom mennesker. Det er jo normalt å tenke på i forbindelse med boligbygging da de fleste boliger blir laget for familier eller med tanke på en gruppe mennesker i et rom.

En annen form for kontakt er visuell kontakt mellom rom. Det kan være at boligen er formet slik at du ser fra et rom og inn i et annet. Et eksempel på dette er at du står på stuen og ser ut gjennom et vindu mot en uteplass og på den andre siden er det en tv-stue med vinduer mot hovedstuen. Der er det mulig å forme bygget slik at du ser fra et rom til et annet selv om rommene ikke grenser til hverandre.

En litt nærmere kontakt er hvis du har en stue med åpne løsning opp mot en hems, en mesanin eller en gangbro. Der er det også mulig å få kontakt mellom de ulike funksjonene i boligen.

Forholdet mellom inne og ute kan også komme inn under dette prinsippet. Ved å designe boligen slik at du oppnår god kontakt mellom uteplassen og oppholdsrommene kan forbedre kvaliteten på boligen betraktelig.

5: En god bolig har gode lysforhold
Gode lysforhold er noe vi alle kan være enige om er en god kvalitet i en bolig. Uansett hvor mye kunstig lys du har i en bolig så er det det naturlige lyset som har den høyeste kvaliteten. Dagslys (les vinduer) har enorm betydning for arkitekturen og utformingen av boliger. Enten dette gjelder mengder, retning eller kvalitet.

Mennesker er en levende organisme som er skapt for leve med naturen og ikke i kunstige omgivelser. Dagslys har derfor en direkte innvirkning på vår helse, trivsel og konsentrasjon. Vi har behov for å orientere oss og følge med på dagen. Det gir oss døgnrytme. Variasjonen i lysstyrke og farge hjelper oss med dette. Mangel på dagslys kan føre til helseskader som søvnproblemer, depresjon og dårlig døgnrytme.

6: En god bolig har godt med utsyn
Sammen med dagslyset spiller også utsynet en stor rolle i vår opplevelse av et rom. Se for deg at en rom kun hadde smale, liggende vinduer tett oppunder taket. Du får inn massevis av dagslys, men ser kun himmelen gjennom vinduene. Da har du dagslys, men ikke nødvendigvis kvalitet.

Dagslys henger nøye sammen med utsyn. Vi liker å kunne orientere oss og dermed få følelsen av kontroll og mestring av omgivelsene. Det er også stor forskjell på hva du ser når du ser ut av vinduet. Et vindu ut mot en annen bygning som står nært eller utsyn mot grønne omgivelser påvirker hvordan vi opplever rommet. Utsyn mot naturen skaper trygghet og trivsel samtidig som det demper angst.​​​​​​​​​​​​​​

7: En god bolig har god luftkvalitet
For å få god luftkvalitet i en bolig så handler det først og fremst om å unngå forurensningskilder. Du plasserer ikke luftinntaket mot en trafikkert vei og bygger små, tette rom.

Rom med stor takhøyde gir bedre sirkulasjon og dermed bedre luftkvalitet. Tette rom kan føre til oppsamling av støvpartikler eller gir «tung luft». Da begynner det å påvirke helsen og kan føre til hodepine og tretthet. Hvis du blander fukt inn i bildet så kan du også få sopp og råteskader som er helsefarlig

8 En god bolig har lang levetid

En god bolig er en bolig hvor du kan leve hele livet ditt uansett om du er barn, tenåring, voksen uten barn, voksen med barn, eldre og med eller uten funksjonsnedsetting. For å klare å oppfylle kraven til alle fasene i livet er du avhengig av en fleksibel bolig. En bolig med lang levetid.

Et eksempel på en fleksibel bolig er en bolig hvor deler av den kan skilles ut som utleieenhet. Når du ikke har barn så har du mindre behov for behov for en stor bolig og kan leie ut de ekstra rommene. Hvis du får barn og spesielt når de er tenåringer kan du bruke rommene selv og når barne flytter ut kan de leie ut igjen.

9: En god bolig har god tilgjengelighet til og på stedet
Tilrettelegging for fremtiden, eller mulige fremtidige helseskader som gjør at du ikke klarer å bevege deg i trapper, er en god investering. Det handler hovedsaklig om å legge alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Det vil si at stue, kjøkken, bad og soverom er på samme plan.

Selv om du har tilrettelagt for et soverom på dette planet trenger du ikke å bruke det som soverom. Et soverom som er beregnet for en dobbelseng kan fint fungere som en tv-stue, et lekerom, et kontor eller et musikkrom.

Alternativ kan boligen planlegges slik at det er enkelt å installere en løfteplattform om behovet skulle melde seg. Da har man mulighet til å komme seg mellom etasjene om trappa blir for tung å bevege seg i.

Det lønner seg også å planlegg litt hvordan du parkerer på tomta da det med fordel ikke er mange trappetrinn til inngangsdøra. Da hjelper det lite om boligen er tilgjengelig på innsiden hvis du ikke klarer å komme deg dit uten hjelp. Er det tilfellet så vil du fort bli isolert i din egen bolig om du får problemer med å bevege deg.​​​​​​​

10: En god bolig ivaretar sikkerheten

Brannsikkerhet er nok det første du tenker på når jeg sier sikkerhet ved en bolig. Men sikkerhet er et mye større begrep enn bare brann. Du har også sikkerhet mot personskader og trygghetsfølelsen. I tillegg kommer sikkerhet mot naturkrefter. Følelsen av trygghet kan variere fra person til person, men forskriftene har en del krav rundt sikkerhet.

11: En god bolig er arealeffektivt
Ved å la flere rom ha dobbel funksjon kan man redusere arealbruken i en bolig. Da blir boligen mer kompakt uten at det går utover funksjonene og behovene for en familie. Eksempler på dette er at barnas soverom er beregnet for søvn og individuelle aktiviteter som lekselesing. De er laget for dette bruket og er ca 7 m². Det er omtrent det du trenger for å tilfredsstille de individuelle behovene for barnet.

Lek kan foregå på et litt større rom som har dobbel funksjon som gjesterom og lekerom. Ved å tenke på denne måten unngår man det jeg kaller døde rom. Altså rom som står tomme over lengre tid. Hvor ofte har du gjester? Trenger disse et rom som er tilgjengelig 24 timer i døgnet? De fleste vil nok svare at nei det er ikke behov for et gjesterom alltid står klart til bruk.

La oss regne litt areal. Hvis en familie med tre barn vil at barna skal leke på rommene sine og ha et gjesterom som alltid er tilgjengelig så går det fort med 15m² pr rom. Da brukes det et areal på 60 m² hvorav 15 m² står tomt store deler av året.

Et alternativ er 3 soverom som er 7 m² og et større lekerom kombinert gjesterom på 19 m². Da brukes det 40 m² og alle rommene brukes daglig. En klart mer arealeffektiv bolig da totalarealet ble redusert med en tredjedel. Likevel er de samme funksjonene oppfylt.

Korridorer og ganger er rom jeg overhode ikke liker. Det skal være mulig å redusere disse til et absolutt minimum. Noe reduksjon kan gjøres ved å øke bredden på gangen og gi den flere funksjoner enn en transportåre. Gangen kan for bli en kontorplass, en lesekrok eller lagring. Man bør tenke litt utradisjonelt på funksjoner når man planlegger en bolig og være åpen for alternativer.

12: En god bolig utnytter energien godt
Redusering av energibehovet og produsere energi lokalt er prinsipper for en god bolig. Ved å flytte fokuset fra en så lav investeringskostnad som mulig til totale levekostnader kan vi unngå dårlige energiløsninger. Energi, eller rettere sagt kjøp av energi, utgjør en stor del av kostnadene hvis man ser på den totale levetiden til en bolig.

En god bolig har energikilder som henter mesteparten av energien fra omgivelsene. Dette kan være varmepumper, solvarmefangere eller solceller. Dette går under fellesbenevnelsen lokale energikilder. Det medfører en større kostnad ved investering, men vil i det lange løp være energibesparende og dermed kostnadsbesparende.

13: En god bolig har lave drift og vedlikeholdskostnader

Alt kommer ned til planlegging. Vil du ha en bolig som har lave drift og vedlikeholdskostnader så må du planlegge. Det hjelper lite om du har en overflater materiale som har lange levetid om bygningsdelen under har ekstremt kort levetid. Da må du rive materialet med lang levetid for å renovere det som har kort levetid. Gjør du dette så har du i praksis redusert levetiden på overflatematerialet.

FDV-kostnadene (forvaltning, drift, vedlikehold) utgjøre en stor del av en boligs totale kostnader. Det er fort gjort å se seg blind på innkjøpskostnadene. Ta for eksempel valg av kledning. Det er rimeligere å kle en bolig i tre enn med fasadeplater. Men siden tre er et organisk materiale vil dette kreve vedlikehold i form av maling hvert tiende år. Fasadeplater har levetid på 30-40 år og trenger bare en spyling ved oppsamling av skitt.

Du må legge til 3-4 runder med maling på kledning av tre for å sammenligne totalkostnaden etter 30-40 år. Kronekursen vil helt sikker endre seg betraktelig også på 30 år. Så uten å ha nøyaktige tall så vil jeg tro at fasadeplatene stikker av med seieren når vi regner totalkostnader.

14: En god bolig har god ressursutnyttelse
En av de mest effektive måtene å oppnå god ressursutnyttelse er å restaurere fremfor å rive. En bolig skal normalt ha en levetid på godt over 50 år. Hvis du da river denne boligen etter 15 år er det en ufattelig sløsing med materialer.

Skulle det nå ha seg slik at du er kommet i en situasjon hvor det er nødvendig å rive et 15 år gammelt hus, så kan du undersøke om det er muligheter for gjenbruk av ditt avfall før det blir kjørt til et deponi eller til forbrenning.

Det lønner seg nok ikke økonomisk for en entreprenør å sette snekkere på jobben med å fjerne spiker fra revet reisverk, men som gjenbruk for en privatperson som trenger litt materialer kan det være hensiktsmessig sett fra et miljøperspektiv. En privatperson har ofte mer tid enn penger og kan derfor bruke tid på å renske reisverk for spiker og skruer.

Det er i dag kun krav om en avfallplan for byggeprosjekter som er over 300 m2. Har du et mindre byggeprosjekt så er det ingenting som hindrer deg i å etterspørre en plan fra entreprenøren. Du kan be om en avfallplan og kildesortering på din byggeplass selv om det ikke er et krav om at du må ha det.

De fleste byggeprosjekter har potensiale til å bli bedre på ressursutnyttelse, det krever bare litt mer planlegging.

15: En god bolig avgir lave klimagassutslipp
Byggebransjen er en versting når det kommer til klimagassutslipp. I følge bygg21 s rapport «Bygg- og eiendomssektorens betydning for klimagassutslipp» utgjorde bygg- og anleggsmaterialer 8 prosent av landets totale klimagass utslipp. Det er mye. Mye av materialene vi bruker i Norge importeres så klimagassutslipp i utlandet må også regnes med.

Som boligkjøper kan du påvirke dette ved å etterspørre lokale byggevarer, benytte deg av lokal arbeidskraft og legge press på entreprenører om å bruke av maskiner som er energieffektive og helst benytter seg av energi som er fornybar.