Rapporten på ble presentert på Skanskas byggeplass Nordberg Studentby. Foto: Petter Vellesen. De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte
Sist oppdatert: 19-08-2025 Norsk Byggebransje
Innleieforbudet virker – men organiseringen blir vanskeligere
Innleieforbudet har endret byggeplassene i Oslo på rekordtid. Bemanningsforetakene er i praksis ute og det vil av mange ses som en seier for både fagbevegelsen, og bransjen.
Rapporten avdekker dog også nye utfordringer, med flere underleverandører, lav organisasjonsgrad og et partssamarbeid som settes på prøve.
Et tidsskille i byggenæringen
De Facto har fulgt utviklingen på Oslo-byggeplassene i en årrekke og årets kartlegging gir et tydelig svar: innleieforbudet virker.
På 25 byggeplasser som ble undersøkt sommeren 2025 fant de ikke én eneste innleid arbeidstaker fra bemanningsforetak.
Bare noen få tilfeller var det mistanke om fordekt utleie, men omfanget beskrives som lite.
For en bransje som i årevis har slitt med ulovlig innleie, sosial dumping og pressede vilkår, er dette et dramatisk skifte.
Funnene markerer at bemanningsforetakene ikke lenger setter standarden for bemanningsstrategi, i alle fall ikke i Oslo-området.
Flere faste ansatte hos entreprenørene
Rapporten viser at mange arbeidere nå er fast ansatt direkte hos entreprenør.
Av alle tømrer-, betong- og riggarbeidere var 60 prosent fast ansatt hos hovedentreprenør, en betydelig oppgang fra 25 prosent i 2019.
Ser man nærmere på de største selskapene, er bildet blandet.
Veidekke og Skanska lå høyt, med henholdsvis 89 og 85 prosent egne ansatte på prosjektene som ble sjekket.
Hent på sin side hadde 70 prosent, mens JM kunne vise til 86 prosent.
NCC havnet lavere med 43 prosent og AF-gruppen skilte seg ut fra de andre.
På to prosjekter var bare 30 prosent egne ansatte og i en større betong kontrakt ble én enkelt egen ansatt supplert av hele 57 arbeidere fra en ekstern underleverandør.
Tallene viser at noen entreprenører satser på en stabil stall av egne ansatte, mens andre i større grad løser bemanningen gjennom underentrepriser.
Bildet er dog sammensatt og valgene henger ofte sammen med prosjektets art, markedssituasjonen, og hvilke kontraktmodeller som benyttes.
Rapporten peker på forskjeller, men understreker ikke nødvendigvis at én strategi alene er avgjørende for kvalitet eller seriøsitet.
Underleverandørene tar større plass
Et av de tydeligste funnene i rapporten er veksten i underleverandørleddet.
Mens de i 2019 sto for 40 prosent av bemanningen, er andelen i 2025 økt til hele 64 prosent.
Mange små og mellomstore underleverandørene har heller ingen tariffavtale og organisasjonsgraden er lav.
Samtidig vokser enkelte selskaper raskt: Byggimpuls ble registrert med 190 ansatte og Tiveta med 130. Dette viser et bilde av en bransje hvor arbeidsstokken er mer fragmentert enn før.
Rapporten peker også på at kontrakter innen elektro og rør ofte deles opp mellom flere firma. Det gjør både koordinering og organisering vanskeligere, og kan svekke forutsigbarheten for de ansatte.
Organisasjonsgraden fortsetter å falle
For fagforeningene er utviklingen krevende. Til tross for at flere arbeidere nå er registrert som fast ansatte i byggebransjen, faller medlemstallene i de største foreningene.
Bygningsarbeidernes Fagforening og Tømrer- og Byggfagforeningen har hatt en nedgang eller stagnasjon de siste årene, mens Elektromontørenes Forening er den eneste som kan vise til vekst.
Strukturendringene forklarer mye. Flere små bedrifter uten tariffavtale gjør organiseringsarbeidet tyngre og mange utenlandske arbeidere har lite tilknytning til norsk arbeidsliv og organisering.
Samtidig sikrer allmenngjøringen av tariff at også uorganiserte får minstelønn, noe som kan gjøre medlemskap i fagforeninger mindre fristende for mange.
Ingen tegn til svekket aktivitet
Før forbudet ble innført, var det flere som advarte om at byggeprosjekter ville stoppe opp uten fleksibiliteten bemanningsforetakene ga.
Rapporten viser tydelig at deres bekymring ikke var fundamentert i virkeligheten.
Tall fra SSB og Fafo viser at aktiviteten i byggebransjen har gått ned siden 2022, men årsaken ligger i konjunkturer og sviktende boligsalg, ikke i innleieforbudet.
Sysselsettingen har vært stabil ettersom mange som tidligere jobbet i bemanningsforetak, nå har fått faste stillinger hos entreprenørene eller hos underleverandører.
Med andre ord, det er ikke mangel på arbeidskraft som bremser byggeaktiviteten, men markedet.
Veien videre for bransjen
Rapporten etterlater liten tvil: innleieforbudet har hatt effekt.
Bemanningsforetakene er i praksis ute av byggeplassene i Oslo og markerer et historisk skifte for bransjen. Samtidig viser funnene at man ikke kan lene seg tilbake.
Når stadig flere oppdrag går til underleverandører uten tariffavtale, faller organisasjonsgraden og partssamarbeidet blir mer krevende.
Det betyr at gevinsten man har fått på den ene siden, risikerer å forvitre på den andre.
Hvis man skal bygge en bransje med stabile ansettelser, lærlingeplasser og kompetanse i alle ledd, må seriøsitetsarbeidet favne hele kontraktskjeden.
Alt annet er å skyve problemene foran seg.
Kilde: De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte, «Seier i kampen mot innleie – fortsatt motbakke for fagforeningene», rapport nr. 3:2025 (august 2025).