SINTEF, Trondheim kommune og de andre prosjektpartnerne skal utvikle en målemetode for grønn konkurransekraft, og en veileder for kommuner og fylkeskommuner som skal bli grønne og lønnsomme. Illustrasjon: Shutterstock
Sist oppdatert: 08-04-2021
Hvordan kan kommunene bidra til grønn næringsutvikling?
Regjeringen vil øke den grønne konkurransekraften i norsk næringsliv, men hvordan kan grønn konkurransekraft måles og hva bør kommunene gjøre for å få fart på omstillingen?
Trondheim kommune og SINTEF utvikler nå et eget veikart for kommunesektoren.
Kommuner og fylkeskommuner spiller en helt sentral rolle i overgangen til et grønt næringsliv. De vedtar ambisiøse klimamål og skal samtidig sørge for sysselsetting og verdiskaping, men i dag mangler det gode, målbare og relevante indikatorer for dette arbeidet.
Nå går Trondheim kommune foran for at også kommunesektoren skal få et veikart for grønn konkurransekraft, slik mange andre sektorer har allerede. SINTEF er med som forskningspartner.
- For å sikre at de virkemidlene vi rår over, brukes på best mulig måte, trenger vi egne måleindikatorer for grønn konkurransekraft i kommunesektoren, sier prosjektleder Chin-Yu Lee i Trondheim kommune, i en melding.
Hvordan måler man grønn konkurransekraft?
Det finnes mange ulike indikatorer for å måle grønn konkurransekraft. Det kan for eksempel være andel nye jobber i grønne næringer og befolkningens bevissthet rundt klimautslipp, eller CO2-utslipp per tjente krone.
-Vår første oppgave blir å finne ut hvilke tall det er mulig å oppdrive, og så vurdere hvilke verdier som er mest relevante for kommunene, sier forskningsleder Kristin Tolstad Uggen, som leder forskningsprosjektet i SINTEF.
Når forskerne har utviklet et system for måling, skal det testes ut i kommunene og fylkeskommunene som er med i prosjektet, over en periode på to år. Dataene som samles inn, skal beskrive situasjonen i de ulike kommunene i dag. Deretter er planen å utvikle statistiske modeller for å anslå hvor grønt næringslivet kan bli fem år fram i tid.
-Dette er komplekse prognosemodeller som tar utgangspunkt i hvordan de ulike indikatorverdiene har utviklet seg historisk, og informasjon fra eksperter på næringsutvikling, sier SINTEF-forskeren.
Med modellene kan kommunene utvikle egne scenarioer som viser hvilke faktorer som er viktige for å endre næringslivet i en bærekraftig retning, og hvor store endringer de kan forvente.
Hvilke virkemidler har størst effekt?
Kommunene har flere virkemidler de kan ta i bruk for å gjøre næringslivet grønnere. De kan for eksempel kreve at maskiner på anleggsplasser bruker fossilfritt drivstoff, eller stille krav til fiskeforet i havbruksnæringen. De kan også gi støtte til bedrifter som bruker utslippsfrie kjøretøy eller miljøvennlige byggematerialer.
- Med det nye verktøyet kan kommunene beregne hvilken effekt de ulike tiltakene har på både den økonomiske utviklingen og på klima og miljø, sier Uggen.
Veileder for grønn konkurransekraft
Til slutt skal forskerne og kommunene i prosjektet utvikle et veikart for grønn konkurransekraft, som skal hjelpe alle kommuner i Norge til å bli mer bærekraftige. Veikartet vil inneholde konkrete forslag til virkemiddelbruk, og mulige scenarioer for næringslivet fram mot 2030. Det vil også være et verktøy for benchmarking og sammenlikning.
- Byene i Norge konkurrerer allerede om å være best på grønn næringsutvikling. Med felles indikatorer og målemetoder kan vi muligens slå fast hvem som faktisk er best, sier Lee.
Fakta om prosjektet
- Prosjektet bygger på et tidligere oppdrag om Kartlegging av grønn konkurransekraft i Trondheimsregionen
- Prosjekteier: Trondheim kommune
- Partnere: Stjørdal, Bjørnafjorden og Bergen kommuner, Trøndelag og Vestland fylkeskommuner
- Forskningspartner: SINTEF
- Prosjektetet finansieres av Norges Forskningsråd. Kommuner og fylkeskommuner bidrar med egen arbeidsinnsats.
- Arbeidet skal oppsummeres i et veikart for hvordan kommunesektoren i Norge kan bidra til grønn konkurransekraft fram mot 2030.