-Jeg blir fort akseptert på nye oppdrag og byggeplasser. Forhåpentligvis bidrar min personlighet også i positiv retning for jeg er blid, tilstede, interessert og våger å prate med folk jeg ikke kjenner. Tar man lett til latter så blir arbeidsdagen god, både når sola skinner og regnet høljer ned. Foto: Privat
Fra bakterier og virus til hammer og spiker
-Jeg var den som fulgte strømmen, tok realfag på gymnaset og susa noen år på universitetet i Bergen før jeg skjønte at jeg måtte ta en utdannelse, ler Ingvill Thune.
-Siden jeg alltid har vært interessert i biologi falt yrkesvalget på bioingeniør, egentlig litt tilfeldig, men det var en veldig fin jobb. Selv om jeg trivdes innså jeg at interessen for faget dalte, til tross for at jeg var fagbioingeniør med mye ansvar.
-I en alder av 38 år begynte jeg å tenke. Jobben ga meg aldri helt det jeg drømte om, skulle jeg risikere å sitte i en alder av 60 å angre på det jeg ikke hadde gjort? Det var på tide å gjøre noe!
Som sagt så gjort
-Pappa var tømrer og jeg begynte å snekre med han i allerede i 20 årsalderen. Så det har nok alltid lagt i bakhodet hos meg og jeg hadde lyst å jobbe med et kreativt og fysisk yrke.
-To av mine kompiser, som jobber i samme tømrerbedrift visste at interessen var der og maste på meg lenge. Samtidig satt jeg med mann, barn, hus og gjeld.
-Med de økonomiske forpliktelser min mann og jeg hadde var det ingen enkel avgjørelse å ta.
-Da er det gull verdt å treffe en arbeidsgiver som Øyvind Sønderland. Han gav meg tilbud om 3 måneders prøvetid som ufaglært tømrer.
-Det betød en nedgang i lønn på ca 8 000 pr.mnd, men lykkeligvis var min mann enig, vi legger om livet litt og får det til å fungere.
-Etter 3 uker på prøvetid fikk jeg tilbudet om å bli lærling og beholde samme lønn. Jeg kan ikke få fullrost Øyvind nok for at han ga meg muligheten, han er en skikkelig fin fyr.
Du tok steget fra en kvinnedominert til en mannsdominert bransje, hvordan har det vært?
-Det er forskjell, for meg personlig utelukkende positivt. Alle har tatt imot meg med åpne armer og behandlet meg som en av gjengen. Kommunikasjon er rask og tydelig, gjør du feil får du beskjed - så går vi videre.
-Kollegialt slenger vi litt med leppa, men det er gjensidig og til alle kanter ler hun.
-Jeg blir fort akseptert på nye oppdrag og byggeplasser. Forhåpentligvis bidrar min personlighet også i positiv retning for jeg er blid, tilstede, interessert og våger å prate med folk jeg ikke kjenner.
-Tar man lett til latter så blir arbeidsdagen god, både når sola skinner og regnet høljer ned.
-Å våge å følge drømmen er det smarteste jeg har gjort. Livskvaliteten økte, det har min mann, mine barn og mine omgivelser bemerket. Det er morsomt å se at folk er fascinert av historien min, tenk så flott om jeg kan inspirere andre til å våge…
Mental innstilling
-Det jeg fryktet selv var om yrket skulle bli for fysisk tungt, men det var det ingen grunn til. Klart det finnes tunge løft, men de er få og vi samarbeider når det trengs. Jeg synes jo det er morsomt når gutta blir imponert over at jeg er sterk, ler hun.
Du tok fagbrev i 2020, hva gjør du i dag?
Svaret starter med en hjertelig latter, -Det er i grunn en fin historie. Et halvt år før jeg skulle ta fagprøven sa sjefen opp, og startet eget firma.
-Øyvind som jeg allerede har rost opp i skyene, er en så bra sjef som jeg ikke ville miste, så jeg hintet om å få følge med.
-Da fagprøven var bestått, med meget godt, fikk jeg tre jobbtilbud og heldigvis kom et av dem fra Øyvind.
-Her stortrives jeg. I Bunor Bygg er vi 7 stykker + 1 lærling. Kjempebra firma og vi er faktisk 2 damer, jeg og kona til sjefen. Oppdragene renner inn, underleverandørene heier på oss, anbefaler oss, stemningen er på topp og alle i firma behandles som likeverdige uavhengig av erfaring.
-Øyvind elsker å snekre selv og bidrar masse der det trengs. Det sier litt om hvilket flott menneske Øyvind er.
Du er aktiv på Instagram som toemrerthune. Hvilke tips har du til andre som drømmer om å bli tømrer, uansett alder?
1: Finn et firma du ønsker å jobbe hos. Møt opp, se folk i øynene og ta en prat. Det er en fin start.
2: Ta sjansen, det er bedre å prøve enn å angre i ettertid
3: Tømreryrket er slett ikke så fysisk tungt som mange tror. Jeg er overrasket over hvor greit det går.
-Jeg føler vel selv at jeg enda er ganske fersk. Som voksenlærling og privatist, som jeg valgte, gikk læretiden over 3,5 år. Etter det har jeg bare hatt fagbrev i 1 år. Med et så variabelt yrke føler jeg at jeg stadig lærer noe nytt.
-Mann og barn synes dette er kjempekult og støtter meg hele veien. Morsomt at sønnen vår, som før ville bli brannmann, som sin pappa nå vil bli tømrer, for ikke å snakke om min pappa som jeg tror er veldig stolt.
-Det var han tidligere også, men det er nok ekstra stas for han at jeg har fulgt i hans fotspor.