- Landet vårt trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Kunnskapsdepartementet
Sist oppdatert: 25-02-2026 Pressemelding
Rekordår for fag- og svennebrev
Aldri før har flere i Norge begynt på yrkesfag, aldri før har det vært flere lærlinger og aldri før har flere fullført, og fått med seg et fagbrev ut i arbeidslivet.
. Landet vårt trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss.
- Derfor gjennomfører vi et kraftig løft for yrkesfagene. Det er gledelig å se resultater av det arbeidet så fort, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Norge får stadig flere fagarbeidere
Andelen som begynner på yrkesfag på videregående har økt fra rundt 47 prosent i 2016 til 52 prosent denne høsten, det høyeste noensinne.
Det ble tegnet nesten 700 flere lærekontrakter mellom elever og bedrifter i 2025 enn året før, og antall nye kontrakter er på nivå med toppåret 2022. De siste ti årene har antallet nye lærlinger økt med over 5 000.
I 2024/25 ble det avlagt rundt 30 800 fag- og svennebrev. Dette er 1000 flere enn året før, og ny rekord.
Bruken av ordningen «Fagbrev på jobb» fortsetter å øke, med en tredobling av løpende kontrakter fra 2020 til 2025.
Trenger enda flere læreplasser
- Tilgang på læreplass er helt avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev.
- Derfor har Arbeiderpartiet skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige.
-- Vi viderefører også tilskuddet på 83,2 millioner kroner til fylkeskommunene til «Fagbrev på jobb»-ordningen, sier Nordtun.
Samtidig oppfordrer kunnskapsministeren bedriftene til å tilby enda flere læreplasser til elevene på yrkesfag.
- Det er fremdeles for mange av yrkesfagelevene som ikke får læreplass.
- Særlig gutter med innvandrerbakgrunn sliter med å få læreplass, uten at det kan forklares med at de har svakere karakterer eller mer fravær.
- Det må vi endre på i fellesskap med bedriftene, sier Nordtun.
Andelen som enten fikk lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass var høyest i Agder med 94 prosent, mens Finnmark hadde den laveste andelen med 78 prosent.
Mer om regjeringens arbeid
- Opplæringsloven som trådte i kraft fra høsten 2024 innebærer historiske endringer i retten til videregående opplæring. Det innebærer blant annet en fullføringsrett og en rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før. Det er med på å bidra til at flere fullfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse.
- Innholdet i fagopplæringen skal utvikles og treffe både dagens og framtidens behov for kompetanse. Nasjonalt senter for yrkesfag åpnet høsten 2025. I budsjettet for 2026 fikk de ytterligere 10 millioner kroner, slik at de totalt får 20 millioner kroner. De skal være en pådriver for nytenking og langsiktig strategisk arbeid for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen.
- Fra og med 2026 er tilskuddet på 466 millioner kroner til tiltak for å kvalifisere og formidle flere til læreplass innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Regjeringen har stor tillit til at fylkeskommunene fortsatt kommer til å prioritere og iverksette tiltak for at flere skal få en læreplass som kvalifiserer dem til videre arbeid.